Kultur

Prest mener paven uttaler seg uforsiktig

SELVBIOGRAFI: Paven gikk hardt ut mot gammeldags messefeiring i sin nye selvbiografi. Norsk prest synes det er blitt for strengt, og mener paven uttaler seg litt skjødesløst

Det var i den nye selvbiografien Spera (Håp) at pave Frans kritiserte fascinasjonen for den såkalte tridentinske messen blant mange katolikker. Dette er en liturgi som ble brukt fram til 2. Vatikankonsil, det store kirkemøtet på 1960-tallet. Den ble tatt i bruk på ny fra 2007 etter initiativ fra nå avdøde Pave Benedikt XVI. Men for et par år siden strammet imidlertid Vatikanet kraftig inn på praksisen, slik at det ikke lenger holdt å ha tillatelse fra den lokale biskopen. Nå må man ha tillatelse fra Roma.

– Det er blitt unødvendig strengt, sier pater Oddvar Moi, en av de første norske prestene som fikk tillatelse.

Dette er nok del av denne bølgen med konservative unge menn.

—  Oddvar Moi

«Prangende klerikalsk»

I den nye selvbiografien kommenterer Pave Frans bruken av den tridentinske messen, som foregår på latin. Han sier at «Det er interessant å se denne fascinasjonen for det som ikke er forstått, for det som fremstår skjult, og som også til tider interesserer yngre generasjoner. Denne rigiditeten følges ofte av elegant og kostbar skreddersøm, blonder, fancy dekor og rochetter.»

Rochette er en hvit kappe som bæres over prestekjolen.

Frans hevder at dette ikke har noe med tradisjon å gjøre, men derimot om noe «prangende klerikalsk, som i sin tur ikke er noe annet enn en kirkelig versjon av individualismen».

Han skriver videre at dette noen ganger skjuler «mental ubalanse, emosjonelle avvik, atferdsmessige vansker» hos presteskapet.

Skjønner noe av kritikken

– Han er litt skjødesløs i ordbruken. Men det hender at Pave Frans uttaler seg litt uforsiktig og upresist. Så akkurat dette tar jeg ikke så tungt, sier Oddvar Moi. Han har vært katolsk prest i 25 år, og fikk i 2008 tillatelse til å feire messen på denne måten.

Han legger samtidig til at han skjønner noe av kritikken:

– Dette er nok del av denne bølgen med konservative unge menn. Og blant dem som foretrekker messen er det også de går i retning av å være overdrevet konservative. Men blant disse som deltar på slike messer, finner man et stort spekter av folk. Fra dem som er vant til den fra gammelt av, til vanlige barnefamilier som synes dette er mer høytidelig.

Ble symbol

Den tridentinske messen har dype røtter. Den har utviklet seg over mange hundre år, inntil man fra og med konsilet i Trient (Tridentinerkonsilet) begynte å kodifisere den romerske liturgien. Kirkemøtet fant sted på siste halvdel av 1500-tallet, og innebar en rekke vedtak for å demme opp mot reformasjonen.

Siden den gang har messen blitt revidert flere ganger. Siste autoriserte versjon kom i 1962, rett før 2. Vatikankonsil.

På bakgrunn av vedtakene på dette seneste konsilet fikk man imidlertid en ny liturgi i 1969. Denne var på moderne språk, hadde en noe enklere form, og skulle gi mer plass til bibeltekster.

Enkelte mente at den nye liturgien imidlertid gikk lenger enn hva konsilet hadde vedtatt. Slik ble den gamle messen også et symbol for de som hevdet at konsilet var feilslått. Konsilet hadde tatt sikte på å ajourføre kirken med den moderne verden.

Biskop-elekt Fredrik Hansen i St. Olav domkirke i Oslo.

Strammet inn

Bruken av den gamle messen skjøt likevel fart utover 1990- og 2000-tallet, og i 2007 uttalte pave Benedikt XVI at alle katolske prester skulle kunne feire den. Hans linje ble av noen ansett som et anti-moderne tilbakeslag. Andre igjen, grep muligheten, og de som ville feire messen i menighetene kunne gjøre dette etter tillatelse fra den lokale biskopen.

Under Pave Frans har imidlertid praksisen blitt strammet inn. I et pavelig dekret fra 2021 heter det at den nye liturgien fra 1969 skulle være eneste uttrykk for den latinske kirkes messe.

- Mindre forskjell i Norge

I Norge feires den gamle messen fortsatt. Vårt Land har vært i kontakt med presten i St. Elisabeth i Bærum, som bruker denne jevnlig, men som ikke ønsker å uttale seg i saken.

Moi har tidligere feiret messen jevnlig i Oslo. Han sier den for hans del har vært en port til større forståelse av gudstjenesten:

– Jeg har lært mye av den, og synes den er fin, men dette er ikke så viktig for meg personlig, og jeg har i liten grad feiret den de siste årene.

Han mener bruken i Norge har vært mindre enn i mange andre land, og tror det handler om at de norske høymessene feires på en nokså tradisjonell og høytidelig måte.

– Da blir forskjellen blir mindre.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Kultur