Kultur

Psykolog: – Et stort samfunnsproblem at så mange sliter når det finnes bra behandling

LITTERATUR: Lars Dehli har spilt i punkband, klatrer, surfer og har privat praksis som psykolog. Nå debuterer han skjønnlitterært og oppfordrer til å legge bort mobiltelefonen.

Lars Dehli har vært vokalist i punkbandet The Good, The Bad and The Zugly. De senere årene har han gjort seg mest bemerket som psykolog og regelmessig gjest i podkastene til Thomas Seltzer og Wolfgang Wee. Nå debuterer han skjønnlitterært, med en roman om en noenogtjueåring som gir seg ut for å være psykolog – og attpåtil blir forelsket i en av pasientene sine.

Juicy stuff, med andre ord.

– Jeg har hatt ideen i kanskje ti år, og skrevet litt her og litt der på papirbiter og post-it-lapper. Så var det et halvår jeg plutselig hadde mye tid og begynte å skrive litt mer. Jeg gav teksten til venner, som mente jeg burde gi den ut. Så ble Flamme forlag interessert, og da fikk jeg blod på tann, sier Dehli.

Bedragersk hovedperson

Romanen Illegal praksis handler altså om en bedrager som «faker» å ha autorisasjon som psykolog. Eller, egentlig blir det aldri snakk om autorisasjon i det hele tatt. Han bare dumper innom kontoret til en fyr som viser seg å være død og overtar både navnet og deler av praksisen hans.

Snart gjør han suksess med flere av pasientene sine, som han hjelper til å få bedre liv – samtidig som han tar stadig større sjanser og risikerer å bli avslørt.

– Du er jo selv psykolog og skriver om en fyr som utgir seg for å være psykolog. Fleiper du litt med ditt eget yrke når du lar hovedpersonen din gjøre suksess som illegal psykolog?

– Jeg ønsker å demystifisere psykologrollen, som jeg synes mange setter på en pidestall og gjør til en hellig gral. Mange sykepleiere som har lært seg kognitiv terapi har like gode behandlingsresultater som psykologer, kanskje enda bedre. Det er ikke psykologrollen som gjør at folk blir friske, men teknikkene som samsvarer med det pasienten sliter med, sier Dehli.

– Hvis en pasient har tvangstanker, så må man kunne behandlingen for tvangstanker. Det hjelper ikke å ha vært psykolog i 30 år og drevet med jungiansk drømmetydning.

Jeg ønsker å demystifisere psykologrollen, som jeg synes mange setter på en pidestall og gjør til en hellig gral

—  Lars Dehli, psykolog og forfatter

Redselen for å bli avslørt

Ifølge Dehli er tallene for folk med bedragersyndrom stigende. Velutdannede akademikere går rundt med en redsel for å bli avslørt, mens folk som ikke har relevant utdanning kan opptre så overbevisende at de aldri blir det.

– Jeg tror det er et stadig økende gap mellom hvordan folk fremstiller seg og hvordan de egentlig har det inni seg. Og mange unge blir sykmeldte på grunn av dårlig psykisk helse, sier Dehli.

Som psykolog kommer han bort i svært mange ulike former for psykiske lidelser. Behandlingsmetodene kan være nokså ulike, men eksponering er tydeligvis sentralt, som å lukke personer med klaustrofobi inne på et bøttekott til de merker at det ikke er farlig likevel. Dehli har også hengt mye i reptilparken for å behandle personer med skrekk for slanger og edderkopper. Og han lar pasienter med tvangstanker få holde en skarp kniv mot strupen hans – uten å bli redd.

– Pasientene er ikke morderiske. De er redde for å være morderiske. Det er forskjellige ting, sier Dehli.

– Som psykolog kommer du også bort i mange tunge psykiatriske tilfeller. Hvordan bearbeider du selv de mange sterke skjebnene du møter?

– Underveis på psykologstudiet spurte jeg meg selv om jeg kom til å orke å gå rundt med mange menneskeskjebner i hjernen. Men man er ikke nødt til å tenke på pasientene sine i fritida. Når de kommer inn på kontoret mitt, vet jeg at jeg kan hjelpe dem. Det hjelper dem ikke at jeg sitter og grubler hjemme, sier Dehli.

Psykolog Lars Dehli. Illegal praksis.

Vil vise at det finnes hjelp

I romanen er det en ekstra tvist på historien at den falske psykologen blir forelsket i en av pasientene sine. Vi skal ikke røpe her hvordan det går, bare at Dehli skrev både en tragisk og en håpefull slutt underveis i arbeidet med romanen. I én versjon blir hovedpersonen buret inne, i en annen slipper han unna.

– Hva ønsker du å oppnå med romanen?

– Jeg syns det er et stort samfunnsproblem at så mange sliter med psykiske lidelser som det finnes bra behandling for, men folk vet ikke. En pasient kan komme til meg og fortelle om plagene sine, for eksempel at hun er bekymret for helsa, kreft, ALS eller at flyet kommer til å falle ned. Så forteller jeg henne at hun har GAD – generalisert angstlidelse – og kan bli mye bedre på fem timer med metakognitiv terapi. Og dette har hun aldri hørt om før, sier Dehli.

– Mitt ønske med boka er å belyse vanlige problemstillinger som veldig mange har uten å vite at det finnes god hjelp. Kanskje romanen kan, litt sånn Sofies verden-aktig, være en inngangsport til faktisk kunnskap?

Å sende bort vonde tanker i såpebobler

I romanen setter den falske psykologen seg inn i både kognitive og metakognitive terapiformer, og benytter dem til å hjelpe pasientene sine.

– Et lite krasjkurs for leserne våre: Kognitiv og metakognitiv terapi – hva er forskjellen?

– Det jeg lærer pasienter med metakognitiv terapi er å kjenne igjen bekymringer som en sjanger tanker, uavhengig av hva bekymringen er. Er det redsel for leukemi, er det flyskrekk? Når man får en bekymring, kan man se den på metanivå og få en mulighet til å håndtere tankene. Jeg kan la tankene dukke opp, men sende dem av sted som i en såpeboble. Jeg bruker teknikken selv også, sier Dehli.

– Kognitiv terapi går mer på å erstatte negative tanker med positive. Du skal på jobbintervju og blir kjempenervøs, tenker at det går dårlig. Da kan du erstatte tankene med noen positive tanker, eller ha støttetanker som hjelper deg. Kognitiv terapi går mer på hvordan man snakker med seg selv. Metakognitiv terapi er en nyutvikling av den kognitive terapien og går mer på hvordan man håndterer tankene. Du kan si den er litt sånn «next generation» kognitiv terapi.

Psykolog Lars Dehli. Illegal praksis.

Moderasjonens kunst

Dehli er stadig ute i samfunnsdebatten om psykiske lidelser, og har blant annet skrevet om sammenhengen mellom mobiltelefonbruk og økende angst og depresjon blant unge – samt lavere IQ!

– Hvert år håper jeg at tallene har snudd litt, men det gjør de ikke, sier han.

Han er positiv til å stramme inn lovverket for mobiltelefoni blant barn og unge, og mener det ikke bør være opp til tenåringer selv å bestemme. De voksne må ta ansvar!

– Det handler om å legge bort telefonen iblant. Å jogge én time om dagen, og å spise én god middag, tror jeg er kjempebra. Å jogge seks timer om dagen og spise fem middager på rad er dumt. Å sitte med telefon en time eller to om dagen, er bra. Åtte timer, derimot ...

– Farlig å være stressa over tid

Et annet stort problem i det moderne samfunnet er stress. Grensa mellom vanlig stress og stresslidelse kan være glidende – det finnes en gråsone.

– Å være stressa i perioder er ikke farlig, men det er farlig å være klinisk stressa over tid. Mange har for høyt blodtrykk på grunn av stress. Det er potensielt dødelig, sier Dehli.

Han mener at menneskekroppen er laget etter veldig enkle prinsipper om å være påkobla og avkobla.

– Vi er våkne og så sover vi. Vi er på jobb og går hjem og trener, slapper av, ser en film. Dette funker veldig bra. Problemet til folk i dag er at de er påkobla altfor mye. Og å sitte på telefonen er ikke avkobling. Du er fortsatt påkobla. Det er ikke bra for kroppen, sier psykologen.

Ser bare én episode om dagen

Selv kan han bryte av arbeidsøkter for å ta pushups, gå og svømme, gå en tur eller rydde i huset. Gjøre hva som helst annet. Da kobler han av. Ikke minst kobler han av med å klatre og bølgesurfe – to lidenskaper i livet hans.

– Hvordan skal man redusere risiko for psykisk uhelse i samfunnet? Er det mer avkobling som er tingen?

– Vi må ha mer kunnskap om psykiske plager og relevant behandling. Og så må folk legge bort telefonen, ja. Være avkobla.

Etter intervjuet skal Dehli gå seg en tur før han henter barna på skolen. Da tenker han bare å gå rundt, gater opp og ned, kanskje steder der han ikke har vært før.

– Og så ser jeg én episode på Netflix hver dag. Det har jeg som regel for meg selv, sier Lars Dehli.

– Hvis jeg ser én episode hver dag, setter jeg pris på det. Hvis jeg ser fire, blir jeg avstumpa.

---

Lars Dehli

  • Norsk psykolog og forfatter
  • Født 1975, vokste opp på Harestua
  • Bor i Oslo
  • Førstelektor i psykologi ved Kristiania
  • Aktuell med debutromanen Illegal praksis (Flamme forlag)

---

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Mer fra: Kultur