– Hva hadde dere sagt om noen foreslo å ha taco på julaften?
Det er ikke stille lenge før guttene på elleve år, iført hvert sitt brune forkle, begynner å le. Deretter rister de på hodet.
– Vi elsker julemat. Vi er tradisjonsmennesker. Taco, det går ikke.
Det sier Ingmar Birkeland Aagesen, som sammen med kompisene Sivert Røed Bilgrei og Endre Haukaas Hoel, reiser til Geitmyra matkultursenter i Oslo to ganger i uka. Gjennom tilbudet «Etter skoletid» får elleveåringene lære mer om råvarer, hvor maten kommer fra og hvordan den kan tilberedes.
I dag står hjemmelagde julegaver på planen. Guttene skal få bryne seg på taco- og gløggkrydder, meiseboller, sennep og granola. I tillegg skal de få lære konserveringsmetoden sylting.
– Det vi ser på Geitmyra, er at færre og færre kan lage mat, og det henger sammen med at det ikke er noen hjemme som lærer dem det heller. Vi er nok lenger unna matens opprinnelse enn det vi har vært tidligere, sier Mona Ek, kommunikasjonsleder på matkultursenteret.
– Kan oppløse familier
Det er fyr på peisen i hjørnet av det vesle rommet med laftede vegger. Matkultursenteret holder til på Geitmyra gård i Oslo, som ble oppført i 1755. Tradisjonene henger i veggene.
– Apropos tradisjoner, vi er opptatt av å lære barna hvordan vi tar vare på mat ved å bruke gamle konserveringsmetoder som sylting og tørking, sier Ek.
Hun peker på grønnsakene som ligger pent dandert på den rød-og-hvit-stripete duken.
– Syltede grønnsaker er jo perfekt til for eksempel ribba.
Ek har selv prøvd å introdusere nye varianter av julemiddagen, men legger ikke skjul på at det å utfordre tradisjonene ikke alltid faller i god smak hos gjestene.
– Jeg tror at juletradisjonene står veldig sterkt. Vi vet jo at familier nesten går i oppløsning når de skal sveises sammen, fordi den ene liker pinnekjøtt og den andre ribbe. Jeg har hørt om julemiddager med tre forskjellige julemiddager, fordi ingen jenker seg, sier Ek og fortsetter:
– Jeg tror egentlig det handler om at man gjenopplever barndommens jul, og tukler vi med det, så rykker det i hele eksistensen, liksom.
Men hvorfor er det sånn?
Handler om identitet
Bodil Nordjore er matkulturverner og har skrevet flere kokebøker om jule- og tradisjonsmat. Nordjore tror at barn ønsker å kjenne tryggheten, gleden og fellesskapet gjennom måltidet i juletida, og at det blir en viktig referanseramme for deres voksne liv.
– Nærhet og fred er så viktig i en julehøytid, sier hun.
Nordjore mener juletradisjonene handler om identitet og følelser.
– Når vi kommer hjem til jul så heter vi Ola eller Kari nordmann hele gjengen, sier Nordjore.
De norske mattradisjonene går flere hundre år tilbake i tid, og knyttes fortsatt til hvor en kommer fra.
– Samfunnet er blitt løsrevet fra kirken, men i de tradisjonelle mattradisjonene er vi fortsatt påvirka av religionen. Vi må vedkjenne oss at vi har vært katolikker helt frem til reformasjonen, sier Nordjore.
Hun forklarer at både lutefisken og torsken er rester etter katolisismen, da man i tiden før jul skal spise mindre kjøtt og mer mager mat. At vi baker syv slag henger sammen med at Gud, ifølge Bibelen, skapte jorda på syv dager.
– Man skulle bake og lage god mat for å hedre Jesus Kristus. Og første juledag var det vanlig med kjøtt fordi man skulle feire at Jesus var blitt født, sier Nordjore.
---
Visste du at …
- Det ble sett på som status om krumkakene var så tynne som mulig, fordi det viste at man klarte å forvalte de knappe ressursene sine på en god måte.
- Krumkakene skulle ha et mønster for å ligne oblaten i kirka.
- Å sette kakene på stettfat gjorde man for å løfte maten opp mot Gud.
Kilde: Bodil Nordjore
---
Juletradisjon i endring
Etter hvert som årene har gått, har også juletradisjonene endret seg, kan Nordjore fortelle. Det henger sammen med teknologi, geografi og tilgang på råvarer.
I Rogaland var det gode vekstvilkår for poteten, som man kunne mate grisen med, og derfor var det mer vanlig med svineribbe i den delen av landet. I Vest-Telemark, der Nordjore er fra, var det vanskelig å dyrke potet, noe som gjorde at fiskesuppe med fisk fra fjellvanna ble tradisjonen. På Vestlandet spiste folk pinnekjøtt, fordi man hadde tilgang på sauer, og i Nord-Norge var det mer vanlig med dyrestek.
– Julematen handler om identitet. Vi har aldri vært så mobile som nå, men vi lengter tilbake til tryggheten som maten og måltidene er symbol på, sier Nordjore.
Vi lengter tilbake til tryggheten som maten og måltidene er symbol på
— Bodil Nordjore, matkulturverner
– Så man bør ikke ha dårlig samvittighet om man er litt sta på hvordan julemiddagen skal være?
– Nei, fordi det handler om så mye mer. Det handler om hvor du kommer fra.
– Hva tenker du om at folk utfordrer juletradisjonene?
– Det er ikke farlig å prøve noe nytt, men som oftest erfarer jeg at man kommer tilbake til det man er vant til.
Verdifulle gaver
På Geitmyra er elleveåringene allerede godt i gang med å skjære syltynne sitronskiver, og knuse krydder i morteren til tacoblandingen.
– Man får en bedre følelse når man lager en gave, i stedet for å kjøpe den, sier Aagesen.
Kompisene hans er enige. De har planlagt mange julegaver allerede, og flere av dem er hjemmelagde.
– Selvgjort er velgjort, sier Aagesen, som understreker at han synes det er gøy å få ansvar på kjøkkenet.
For Hoel er det å lage pepperkakehus en viktig juletradisjon.
– I fjor lagde jeg en replika av slottet, og i år vil jeg prøve å etterligne Galtvort, sier han.
Galtvort er en karakteristisk skole fra historien om Harry Potter.
Invitere inn på kjøkkenet
– For oss er det viktig å oppmuntre til å invitere barna inn på kjøkkenet, både under matlaginga og til måltidet. Det å lage mat og spise sammen er relasjonsbyggende, sier Ek ved Geitmyra matkultursenter.
Det å lage mat og spise sammen er relasjonsbyggende
— Mona Ek, Geitmyra matkultursenter
Oppskriftene som barna har fått bryne seg på i dag, mener Ek er enkle nok å gjennomføre, og noe man kan være stolt av å gi bort.
Nordjore er vokst opp med å reise rundt på julaften med julemat til dem som ikke hadde noe selv. Hun mener handelsstanden frarøver mennesket skaperevnen og dens verdi.
– Det som kan kjøpes med penger ses på som verdifullt, mens det du gjør i hjemmet blir devaluert. Men jeg synes det er det du gjør selv som har merverdi, og det er mye triveligere å kunne by på et syltetøyglass, sennepssaus eller noe annet du har laget selv.
Matkulturverneren mener man må ta det helt ned, og gi noe som har verdi for en selv, fordi det også skal være godt å gi.
– Om du ønsker å skape noe, om det er tradisjon eller kultur, finn noe i deg selv som betyr så mye at du har lyst til å gjøre det, men gjør det for Guds skyld enkelt. Du trenger ikke å bake syv slag, kanskje ett slag holder for deg, sier Nordjore.
