– George Orwells 1984 er skummelt relevant. Samme med Joseph Conrads Mørkets hjerte. Det å bruke Mørkets hjerte til å forstå det som nå skjer i USA, er uvurderlig, sier forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt.
Nordmenns leselyst er nedadgående, men Drangsholt ser glimt av lys. Folk er nemlig nysgjerrige på litteratur. Utfordringen er å få oss til faktisk å gripe boken fremfor telefonen. Og da kan det være nyttig å minne om hva bøkene kan by hjernen vår.
– Da Mørkets hjerte først kom ut, var den en protest mot imperialismen. Men når jeg leser den på nytt nå, handler den om kapitalismen og faren ved å rette blikket for mye mot individet, fortsetter Drangsholt.
Hun minner om fleksibiliteten i litterære klassikerne: De kan si oss noe om livene vi lever her og nå, selv om de ble skrevet for hundre år siden.
– Du blir slått i bakken av det. Det er nesten som man tenker at det må være Gud som taler.
Til sengs med mobilen
Vi møter Drangsholt og illustratør og samarbeidspartner Therese G. Eide i Gyldendals lokaler i Oslo. De to vestlendingene har denne høsten gitt ut boken Fra Snorre til Skaranger – 66 norske klassikere du naturligvis skulle ha lest på Tiden Norsk forlag, som er del av Gyldendal.
Boken er ment som en inngangsport til norsk litteraturhistorie, et verktøy for å «henge med i samtalen», som det står i forordet. Eide og Drangsholt står også bak en serie godt besøkte litterære salonger i Stavanger.
– Kan det være at det finnes en interesse for å få formidlet litteratur, men at det å lese blir en barriere?
– Ja, jeg tror mange synes det er vanskelig å finne tid til å lese. Mange tar også med seg telefonen når de skal legge seg, og så ligger de og skroller i stedet for å lese bøker.
I bunn må det ligge et reelt ønske om selv å lese, understreker Drangsholt.
Det er nesten som man tenker at det må være Gud som taler
— Janne Stigen Drangsholt om klassikere
– Det er det vi som formidler litteratur må prøve å stimulere til. Når vi går gjennom klassikere på salongene våre, tar vi det veldig, veldig kjapt, sånn at folk blir sånn «hæ, hva er dette for noe, egentlig?»
– Er man avhengig av litteraturformidlere i dag for at folk skal lese bøker?
– Det er nok litt sånn, for forfatterne er ikke de store høvdingene som de var før, og litteraturen spiller ikke en så aktiv rolle i samfunnet lenger. Det er blitt mer av en nisje. Derfor er litteraturformidlere viktige, også utenfor teatrene, bibliotekene og litteraturhusene, svarer Drangsholt.
Hun slår dessuten et slag for tvang, og ikke bare oppfordringer, for å få frigitt hodene våre fra mobilskjermene.
– Jeg har tro på statlige reguleringer. Særlig når det er snakk om mobiltelefonen, som har så sterk appell.
– Det vil sikkert ikke bli tatt imot med åpne armer?
– Absolutt ikke, svarer Drangsholt.
– Det ble ikke røykeloven heller, fortsetter Eide.
– Men det gikk jo veldig fint, konstaterer Drangsholt.
---
Færre leser
- 81 prosent av befolkningen leste eller lyttet til én eller flere bøker i fjor, mot 83 prosent i 2021. Nivået har holdt seg stabilt de siste seks årene. De som leser, oppgir at de leser eller lytter til litt flere bøker: 14,9 bøker i 2023 mot 13,2 bøker i 2021.
- Færre leser for barna sine. I 2023 svarte 75 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for dem. I 2017 var tallet 93 prosent. De som leser for barna, gjør det samtidig oftere enn før
- Kilde: Leserundersøkelsen fra april 2024/Den norske forleggerforening
---
Fellesskap i tid og rom
I løpet av 2023 leste eller lyttet 81 prosent av befolkningen til én eller flere bøker. I 2021 var andelen 83 prosent. Også barn og unges leselyst og leseferdigheter er nedadgående. Blant annet viser den internasjonale undersøkelsen PIRLS at norske tiåringer leser dårligere nå enn i 2016.
Barna har fått sin egen nasjonale leselyststrategi, med satsing på skolebibliotek, flere trykte lærebøker og bedre leseopplæring. Men hvorfor bør også voksne lese bøker?
Drangsholt legger vekt på at litteratur fremmer følelsen av fellesskap – og empati.
– Du bruker en del av hjernen når du leser som du ikke bruker når du ser på TV. Når du går inn i hodet på litterære karakterer, skjønner du at også de er mennesker, som deg selv. Når du ser på en skjerm, ser du bare utsiden av folk. Det er banalt, men utrolig viktig.
Du må liksom spise grønnsakene først, og så kan du lese en humoristisk, romantisk greie etterpå
— Therese G. Eide
Therese G. Eide mener klassikere kan vise seg å være spesielt betydningsfulle i en tid der lesingen er nedadgående. Hun peker på den felles referanserammen som for eksempel bibelfortellingene kan gi.
– Klassikerne skaper fellesskap ikke bare her og nå, men også med folk som tidligere har lest det samme.
Akkurat når det gjelder klassikere, er målet også å senke terskelen og gjøre bøkene mindre skumle, forteller Drangsholt:
– Det er flere som nøler, fordi de tror det blir tungt og vanskelig...
– Du må liksom spise grønnsakene først, og så kan du lese en humoristisk, romantisk greie etterpå, kommenterer Eide.
Ser ny leselyst
Kanskje jobber tiden igjen på lag med den langsomme, trykte litteraturen. Drangsholt, som underviser i engelsk litteratur på Universitetet i Stavanger, mener i alle fall å se en endring hos studentene.
– For fem år siden synes jeg det var kjempevanskelig å få studentene til å lese. De var uinteresserte og opplevde ikke at bøkene var relevante for dem. Men nå ser jeg at de leser, og at de synes de det er spennende. De er nysgjerrige, engasjerte og ekte investerte.
Jeg har tro på statlige reguleringer
— Janne Stigen Drangsholt om mobilbruk
Og her kan det virke som at den digitale teknologien har vært en positiv faktor. Drangsholt tror nemlig vi kan takke Booktok for noe av den nye leselysten blant generasjon Z, altså de som er født mellom sent 90-tall og starten av 2010-årene. Booktok er kanal på det sosiale mediet TikTok hvor man kan dele lesetips og tanker om bøker.
– Jeg tror Booktok betydde enormt mye for at denne generasjonen så lesing som en naturlig del av egen livsstil, og at det var deres egne jevnaldrende som anbefalte bøker.
Booktok handler i stor grad om ny litteratur, men ikke bare, fortsetter Drangsholt. Blant annet har Sylvia Plaths Glassklokken fra 1963 gått sin seiersgang der.
– Når studentene skal gå i gang med klassikerne, som Frankenstein, Jane Eyre eller Mørkets hjerte, så gjør de det med en sånn giv og glød. Det er noe nytt der som jeg liker veldig godt.
