Det er eit slags høgdepunkt på slutten av bokåret å lese kva for bøker som står igjen som dei beste. Både fordi vi alle oppdagar verk som har gått oss hus forbi, men også fordi vi ser at her er det mykje å både vere einig og ueinig i. Og denne samtalen, eller krangelen, om kva som er den gode litteraturen, går aldri ut på dato. Oppsummeringa av årets beste bøker er slik ikkje berre ei kåring, men også ei markering: Dette er litteraturen vi ønskjer skal vise veg.
- Lars Petter Sveen, kulturredaktør
Åste Dokka, kommentator og anmelder:
1. Joshua Cohen: Familien Netanyahu, oversatt av Preben Jordal, Press forlag
Denne boka er på forunderlig vis samtidig en dyp analyse av integreringens paradokser, en kommentar til både israelsk sionisme og jødedom i diasporaen, hysterisk morsom og et snilt forsvar for mild normalitet og livets mange middelveier.
2. Liv Strömquist: Orakelet taler, oversatt av Hanne Kristin Wolden, Forlaget Manifest
Liv Strömquist er svensk tegneserieskaper, podkastlegende og dramatiker. Årets sakprosa-tegneserie handler om selvhjelp, og det på morsommere, klokere og mer samfunnskritisk og kunnskapsrikt vis enn andre klarer på ti ganger så mange ord.
3. Marilynne Robinson: I begynnelsen, oversatt av Preben Jordal, Verbum
Å lese Bibelen med Robinson er å lese den på nytt. Robinson leser Første mosebok på sin helt egen måte, og perspektivene hennes åpner nye rom for selv garvede bibellesere. Kan man egentlig ønske seg noe mer av en slik bok?
Emil André Erstad, kommentator og anmelder:
1. Jan Kjærstad: Valgdager, Aschehoug
Ei nær og vakker historie om det moderne Norge, sosialdemokratiet som forvitra og pengar.
2. Mímir Kristjánsson: Pabbi, Kagge
Kristjansson på sitt beste, som utvidar vår forståing av alkoholisme, kva som er eit godt menneske og kven faren var.
3. J.M Coetzee: Polakken, oversatt John Erik Bøe Lindgren, Cappelen Damm
Ein pianist fell for ei kvinne på turné, på veg inn i livets solnedgang. Ei original og tankevekkande kjærleikshistorie.
Astrid Fosvold, anmelder:
1. Helle Helle: Hafni forteller, oversatt av Trude Marstein, Oktober
Med en betagende kvinne i hovedrollen har Helle Helle med Hafni forteller skrevet et komplekst mesterverk om en vanskelig livssituasjon forkledd som småkomisk reise i dansk matkultur. I en perfekt sirkelkomposisjon tematiserer romanen seg selv som verk og henviser til forfatterskapet.
2. Theis Ørntoft: Jordisk, oversatt av Kyrre Andreassen, Gyldendal
Å synke inn i Theis Ørntofts historiske familieroman roman Jordisk er som å møte folk du umiddelbart vil tilbringe tid med. Romanen viser tillit til styrken i menneskelige felleskap, retter kritikk mot kapitalkreftenes utnytting av naturressursene, og holder opp fortellingen som motkraft ved å vise hvordan den selv inngår i et flettverk av fortellinger.
3. Katrine Nedrejord: Sameproblemet, Oktober
Ingen kan som Nedrejord gjøre komplekse innsikter lett tilgjengelige, i Sameproblemet kritiserer hun tradisjonelle fremstillinger av samisk identitet og illustrerer hvor vanskelig det kan være å vedkjenne seg den. Samtidig tar hun pulsen på norske politiske verdier og statens gode hensikter ved å gjøre intensjonen bak sannhets- og forsoningskommisjon arbeid til skamme.
Karen Frøsland Nystøyl, anmelder:
1. Eirin Holberg og Åshild Irgens: Steinalderen. 10 000 år gamle tyggisar og hovudskallar på stong, Samlaget
Supermorsomt om steinalderen! Arkeologisk skattejakt i en verden barneleseren kjenner igjen. Hvilke lyder hørte de i steinalderen? Hvordan gikk de på skole? Hva fikk de til godteri?
2. Per Dybvig: De står i kø, Aschehoug
Underdogen slår tilbake! Alle står i kø. Ikke vet de hvor køen begynner, ikke hvor den slutter – og ikke vet de hvorfor de står i den, heller. Med en livlig strek tegner Dybvig opp hvordan kjedsomhet og kaos går opp i en høyere, morsom enhet.
3: Tyra Teodora Tronstad: Løgner som lyser, Aschehoug
En vidunderlig historie om fortellingens kraft. Det er en spektakulær fabel fra en stor forteller. Eldgamle tider knyttes spennende og smart til dilemma i vår egen tid. Skatten - og håpet - ligger i fortellingene. En mesterlig roman.
Lars Gilberg, journalist:
1. Marit Beate Kasin: Naturparadokset, Res Publica
Man blir trist og satt ut, forhåpentlig også sint og engasjert, av å sette seg inn i hvordan naturskogen og villmarken i Norge nesten har forsvunnet. Men Marit Beate Kasin klarer å skrive om det på en måte som tar oss med inn i det truede terrenget. Vi kjenner angrepene på kroppen, ikke bare fordi vi er en del av den, men fordi vi ER natur. Vi kjenner også håpet og gleden når hun beskriver tiltak som er gjort for å gjenvinne tapt natur – og at de virker.
2. Lena Andersson: Studie i menneskelig atferd, oversatt av Gøril Eldøen, Gyldendal
I Studie i menneskelig adferd ser vi verden med blikket til en serie ulike personer, og vi møter dem i en slags stafett-fortelling, der den som var blikkets objekt i forrige kapittel er blikkets subjekt i neste. Kapittel-skiftene gjør at verden plutselig ser forbløffende annerledes ut. Skildringene av menneskelig adferd er så treffsikre at man ikke kan la være å smile, samtidig som man får vondt av menneskene man leser om.
3. Sven G. Simonsen: Mørkefall, Storyline
Sven G. Simonsens tredje krimbok er dessverre altfor aktuell. Vi får en innføring i «den dype staten», «the great reset» og «the replacement theory», begreper som var drivere ved det amerikanske presidentvalget nylig. Som vanlig i Simonsens bøker er det psykologen og klatreren Liv Eriksen som må redde verden, og hun får brukt alle sine psykiske og fysiske ferdigheter. Slutten av boken er kanskje litt tammere enn forventet, men Simonsen skriver med et sug som burde fange flere lesere.
Josefine Gjerde, anmelder:
1. Kyrre Andreassen: Ikke mennesker jeg kan regne med, Gyldendal
En norsk bygdebok som for en gangs skyld ikke handler om en ensom mann på Vestlandet, men en middelaldrende, kommunalt ansatt kvinne. Linda er blitt forlatt av mannen til fordel for en yngre kvinne. Bitterheten er stor og det er ingen i bygda som blir spart for Lindas vrede, likevel får hun min sympati. Sjelden kommer man så nær en romankarakter, og jeg kunne gjerne vært hos henne i mange hundre sider til.
2. Andrev Walden: Jævla menn, oversatt av Håvard Syvertsen, Kagge
Endelig kom denne svenske snakkisen til Norge! Walden har skrevet roman om egen oppvekst, og hvordan det var å følge med på flyttelasset når mor flytter fra en mann til den neste, alltid med håpet om at en av dem kan bli pappaen hans. Walden skriver troverdig fra et barns perspektiv, der frykten for at de voksne skal finne gjemte pornoblad er like sjelsettende som å høre sin mor bli banket.
3. Ayesha Wolasmal: 1000 dager med Taliban, Kagge
Wolasmal tar oss tilbake til de dramatiske dagene da vestlige styrker trakk seg ut av Afghanistan, og alle dagene etterpå. Gjennom personlige møter med taliber og Afghanske kvinner, følger vi hennes indre moralske kamp og dilemmaet: kan hun virkelig samarbeide med Taliban? Boken serverer også saftig kritikk av at debatten om norsk tilstedeværelse i Afghanistan aldri kom.
Sara Høgestøl, journalist og kunstanmelder:
1. Joshua Cohen: Familien Netanyahu, oversatt av Preben Jordal, Press forlag
Grensesprengende, frekt og fornøyelig om jødisk identitet. En idéroman full av litterære og historiske referanser og påfunn. Enkelte av scenene sitter som klistret i minnet.
2. Katrine Nedrejord: Sameproblemet, Oktober
Søkende, ærlig og briljant om identitet, om lengsel og minne – og om majoritetssamfunnets overgrep. Nedrejord skriver med en flyt og presisjon som er få andre forunt.
3: Rachel Cusk: Parade, oversatt av Agnete Øye, Gyldendal
Skarpt og intrikat om kunst, kjønn og maktforhold. Cusk avkler strukturene vi omgir oss med og undersøker hvordan vi kan erfare virkeligheten gjennom kunsten.
Andrew P. Kroglund, anmelder:
1. Claire Keegan: I seneste laget. Historier om kvinner og menn, oversatt av Merete Alfsen, Aschehoug
Godt fortellerdriv, og ingen lange utmattende dialoger, men mye undertekst. Gjennom tre noveller er det relasjonen kvinne -mann som er i fokus, og perspektivet er feministisk, men uten at det skal skremme noen. Det er en form for underliggende “overgrep” i Keegans fortellinger, der noen går et par skritt for langt og verden vakler.
2. Raja Shehadeh: Hva frykter Israel fra Palestina?, oversatt av Christian Rugstad, Spartacus
Det er håp så lenge ord eksisterer og blir festet på papir slik at de kan bevege oss til å se på fastlåste situasjoner på nye måter. Den palestinske forfatteren Raja Shehadeh forteller en gammel overgripshistorie på en åpen og fin måte. Den søkende tonen gir håp. En viktig bok.
3. Roman Krznaric: Historie for fremtiden – inspirasjon fra fortiden for å løse vår tids utfordringer, oversatt av Rune Moen, Res Publica
Historien har det med å gjenta seg, og selv om tidene skifter, er menneskene de samme. Våre lyster og laster og grunnleggende drivkrefter er de samme. Gjennom 10 historiske eksempler viser Krznaric oss at verdenshistorien er mangfoldig, den kan endres, og den overrasker, alltid. En gullgruve av en bok, full av informasjon og overraskende perspektiv.
Heidi Marie Lindekleiv, journalist:
1. Lisa Ridzén: Tranene flyr mor sør, oversatt av Ingrid Greaker Myhren, Kagge
Hvordan er det å bli gammel, når din livsledsager ikke kjenner deg igjen, når du forstår at du selv må skrive en lapp for å huske på at hunden din har rømt? Eller når din voksne sønn nekter deg å gjøre det lille du kan, fordi han blir urolig av det. Tranene flyr mot sør lar oss lytte til de gamle stemmene, de som vi så lett ofrer på effektivitetens alter. Ingen lukker denne boken uberørt.
2. Siv Romsdal: Sápmi Strikk, Spartacus
«Bare» en strikkebok, tenker du kanskje? Å nei. Siv Romsdal viser vei gjennom samisk historie, kultur og verdenssyn, parallelt med at hun trykker design basert både på tradisjonelle mønstre, og lek med Nordkalottens natur og symbolikk. Strikkebøker er faktisk blant landets mest solgte sakprosa, og de kommer ut i hopetall! Sápmi Strikk skiller seg ut i mengden.
3. Charles Taylor: Cosmic Connections, Belknap
En bøyg å lese, men innholdet kunne ikke vært viktigere. Filosofen Taylor går via poesien når han utforsker mennesket tilhørighet i kosmos. For akkurat som vi trenger å oppleve tilknytning til mennesker vi er glad i, trenger vi en tilknytning til universet og naturen, til skogene, markene, fuglene og skyene på himmelen. Vårt moderne, instrumentelle syn på verden har gjort oss blinde for dette, og vi har sluttet å pleie relasjonen. Da er det ikke bare urfolk som har mistet noe, men oss alle.
Ragnar Misje Bergem, anmelder:
1. Joshua Cohen: Familien Netanyahu, oversatt av Preben Jordal, Press forlag
Selv om denne hysteriske romanen av amerikanske Cohen kom ut i 2021 på engelsk, fikk den norske utgivelsen en aktuell ramme: Romanen handler nemlig om hva som skjer når en sliten amerikansk professor får besøk av Benjamin Netanyahus far, med familien. Romanen spiller ut hele det tragikomiske triangelet mellom jødisk, amerikansk og israelsk identitet.
2. Sigurd Hverven: Hegel – en ganske enkel bok om en vanskelig filosof, Dreyers forlag
Å formidle Hegel på en relevant og interessant måte til et bredt norsk publikum er en krevende oppgave. Men Hverven har mestret oppgaven og viser oss at Hegel fortsatt har mye å si oss om kjærlighet, velferdsstat og viktigheten av anerkjennelse.
3. Kaliane Bradley:The Ministry of Time, Simon & Schuster
Dette er en romantisk komedie, men også så mye mer. En engelsk byråkrat blir flyttet til et nytt departement som driver med tidsreier, og som forsøker å mennesker tåler påkjenningen det er å leve i en annen tid. Hun får oppgaven med å passe en polfarer fra det britiske imperiet, som hun naturlig nok forelsker seg i. Med ett har vi en viktoriansk romanse satt i en sci-fi-roman!
Rolv Nøtvik Jakobsen, anmelder:
1. Ovid: Metamorfoser, oversatt av Thea Selliaas Thorsen, Gyldendal
Endeleg! Den første fullstendige norske omsetjinga av Ovids klassikar. Thea Selliaas Thorsen har fagmessig omsett verket frå latin til eit lett flytande norsk og skrive eit lærerikt forord. Utgjevinga har fyldige fotnotar og register som lettar lesinga. Bonus: Med Ovid og bibelen i sekken er du i stand til å identifisere motiva bak storparten av dei europeiske kunstverka som vart laga før 1800. Årets julegåve?
2. Andrev Walden: Jævla menn, oversatt av Håvard Syvertsen, Kagge
Ei sår og morsom skildring av å vekse opp med sju ulike fedre på sju år. Fjorårets svenske litterære suksess, ei gripande debutantbok, ligg no føre i Håvard Syvertsens solide omsetjing til norsk. Allereie ein av klassikarane blant dei mange sterke svenske oppvekstskildringane!
3. Maria Kjos Fonn: Margaret, er du i sorg, Aschehoug
Forfattaren har i dei to tidlegare romanane sine vist at det er fullt mogleg for ein roman å vere både god og viktig på same tid. Årets velskrivne forteljing om Margarets sorgarbeid, om barndomstraume, psykose og sjølvmordstankar er ikkje noko unnatak: Ein god og viktig roman er det. Er det hat trick det heiter?
Erling Rimerhaug, kommentator og anmelder:
1. Peter Halldorf: Guds Israel. I profeternas spår genom omstritt land, Libris bokförlag
Dette året har det vært vanskelig å tenke på annet enn krigen i Midtøsten – eller det noen kaller Det hellige land. Er problemet nettopp at landet oppfattes som hellig? Er de gammeltestamentlige tekstene selve roten til konflikten? Pinsepastor Peter Halldorf snur opp ned på våre vanlige forestillinger om hva som er gammeltestamentlig - og han viser hvordan nettopp disse tekstene kan vise en annen vei enn dagens destruktive. Det er slike strimer av håp vi trenger.
2. Trond Bakkevig: Jerusalem. Kirkehistorie og politikk, Cappelen Damm
Jesus levde i det landet som nå herjes av krig, og i de to tusen årene som har gått, har kristne holdt minnet om ham levende i dette landet. De og deres historie er lite kjent og verdsatt, ikke minst av trossøsken i Vesten. Trond Bakkevig har gjort en imponerende jobb med å kartlegge og fortelle deres historie. Dette er en helt nødvendig bok i dagens situasjon.
3. Geir Gundersen: Mi sorg er lys, Verbum
Døden møter oss alle, sorgen også, men alle møter dem på sine premisser og på sin måte. Geir Gundersen deler hvordan han opplevde å miste ektefellen og hvordan sorgen arter seg for ham. Det er dypt personlig. Selv om jeg ikke deler hans erfaring, kjenner jeg at den angår meg. Han beskriver i opprivende detalj dødens realitet, men etterlater likevel varme og håp.
Hilde Slåtto, anmelder:
1. Oksana Zabuzjko: Museet for etterlatte hemmeligheter, oversatt av Marina Hobbel, Kagge forlag
Oksana Zabuzjkos moderne, feministiske klassiker er et nøkkelverk for å forstå sammenhengen mellom Ukrainas lange blodige historikk som en okkupert nasjon, og den pågående krigen i landet. Et fantastisk epos om hvor livsviktig det er å ikke glemme fortiden – og hvordan kunsten er et av de få stedene hvor forbudt kunnskap pipler frem.
2. Glenn Bech: Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, oversatt av Kyrre Andreassen, Aschehoug
Danske Glenn Bech roper med utestemme i sitt rasende, såre og komiske manifest om klasseforskjeller, homofobi og majoritetens privilegier. Skrevet i dikts form, river han ned forståelsen om at vi alle har like muligheter, og avslører hykleriet som opprettholder denne undertrykkende illusjonen.
3. Isabella Hammad: Gjenferdet inn, oversatt av Bjørn Alex Herrman, Pelikanen forlag
En britisk- palestinsk skuespiller reiser fra livet sitt i London til sin søster i Haifa, og blir dratt inn i en oppsetning av Hamlet på Vestbredden. Britisk-palestinske Isabella Hammad intelligente utforskning av identitet, kunst, familie, moral og politikk har mesterens lette hånd og ukuelige vilje til å være nyansert.
Sigrid Elise Strømmen, anmelder:
1. Aina Villanger: Begynnelsen er nær, Oktober
Dette er ei diktsamling med et imponerende vidt spenn, samtidig som at den er forankra i konkrete motiver og myter. Figuren Lilit, kvinnen som ifølge hebraisk mytologi var Adams makker i Paradiset før hun blei bannlyst og erstatta av den mer kjente Eva, åpner boka med trassig kvinnekraft – en stemme som Villanger viderefører med sin lekne, søkende og rasende poesi.
2. Malin C.M. Rønning: Det tolvte huset, Oktober
Rønnings andre roman er med god grunn blant de nominerte til årets Bragepris. Med et presist og detaljrikt språk følger vi femten år gamle Mollis erfaringer med omsorgssvikt og en sommers utstrakte dager. Voldens etterdønninger i voksenlivet og lengselen etter å tro på noe eller noen utenfor seg sjøl gir boka djupere lag av mening.
3. Endre Ruset: Stjålet venn, Flamme forlag
I Stjålet venn tas vi inn i det Ruset omtaler som en forsinka sorg etter en venns død, og har med dette skapt et uvurderlig bidrag til sorglitteraturen. Men mer enn det er dette en form for poesi jeg hadde glemt at jeg savna, med et assosiativt og formsikkert språk som åpner for innlevelse. Tross det private utgangspunktet, demonstrerer Ruset poesiens unike fellesskap.
Alf Kjetil Walgermo, journalist og anmelder:
1. Joel Halldorf: Bokens folk, omsett av Andreas Kristiansen, Verbum
Det er komme ut mange gode bøker i år, men ei av dei viktigaste er skriven av Joel Halldorf. Den svenske forfattaren, teologen og samfunnsdebattanten fortel den lange historia om boka, om lesing, og kvifor det er viktig å kunne lese langsamt. Halldorf etterlyser ei brei rørsle som hegnar om det fysiske bokformatet. Bokens folk kjennest eksistensiell i meir enn éi tyding av ordet.
2. Martin Krasnik: En smal bro over avgrunnen, omsett av Lars Nygaard, Dreyer
Den dansk-jødiske sjefredaktøren i Weekendavisen har skrive ei bok det er behov for også i Noreg. Krasnik kombinerer kritikk av israelsk politikk med eit vektig forsvar for jødar sin tryggleik og identitet. Med intellektuell kraft, emosjonell djupne og skarpstilte analysar gir han oss med denne boka eit innsiktsfullt bilete av ein konflikt som har skapt sår over heile verda. Eit viktig og modig korrektiv.
3. Simon Shuster: Spilleren, omsett av Lene Stokseth, Cappelen Damm
Den russisk-fødde amerikanske journalisten Simon Shuster fekk tilgang til Ukrainas president midt i krigen som har prega verda sidan Russland gjekk til fullskala invasjon den 24. februar 2022. Zelenskyj er på mange måtar eit statsleiarfenomen med usedvanleg bakgrunn som komikar. Shuster hjelper oss med å forstå krigen og korleis Zelenskyj kunne bli til den han blei.
Lars Petter Sveen, kulturredaktør:
1. Claire Wills: Min mormors hemmeligheter. Eller: Forsvunne personer, oversatt av Sigrid Grande, Press
Altfor mykje sakprosa her til lands blir slukt av den akademiske og journalistiske tradisjonen. Britiske Claire Wills greier å vise oss korleis tørre, historiske detaljar kan bli balansert oppimot djupt personlege skildringar. På litt over to hundre sider løftar ho fram korleis staten, kyrkja og familiane inngikk ein djevelpakt for å kontrollere unge, ugifte kvinner og barna deira.
2. Constance Debré: Love me tender, oversatt av Gøril Eldøen, Bonnier
Med denne vesle boka viser Debré kor sjølvoppteken, sjølvrettferdig og blind eit menneske kan bli når det står i ei livskrise. Der andre ville prøvd å forklare eller å lære av sine feil, har denne boka lukka og låst døra til erkjenning. Det gjer at Love me tender på ein underleg måte greier å seie noko om kva fridom er, og kvifor vi menneske treng rammer og regler. Garantert provoserande for mange, men også herleg radikalt.
3. Jonathan Eig: KING. Et liv, oversatt Inger Sverreson Holmes, Verbum
Altså, eg har ikkje lest denne ferdig, og likevel: Eg kjem til å bruke lang, lang tid før eg er heilt ferdig med KING. Et liv. Eig er irriterande oppteken av å få med seg så mykje som muleg av livet til Martin Luther King jr. Men på vegen blir vi minna på kor radikal og upopulær den amerikanske pastoren var, kor motarbeidd han vart av styresmaktene, og kor ekstremt kristen han var. Ei eksemplarisk julegåve for lesarar i alle aldre.
