Kultur

Kirkekritisk roman vant Brageprisen

LITTERATUR: Kathrine Nedrejords roman «Sameproblemet» ble torsdag kveld kåret til årets beste skjønnlitterære bok. Med samisk blikk tar Bragevinneren et oppgjør med staten, kirken og skolen.

Den norske forfatteren og dramatikeren Kathrine Nedrejord vant torsdag kveld Brageprisen for beste skjønnlitterære bok. Med Sameproblemet har den samiske forfatteren, med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, skrevet en undersøkende og samfunnspiskende roman om samisk kultur, språk og identitet. «Boken levner ikke Norge som stat mye ære, og etter å ha lest denne boken kjennes de sviende piskeslagene mot samfunnskroppen velfortjente», heter det i juryen begrunnelse.

Kirken rammes også av kritikken som formuleres i Nedrejords roman, noen ganger med store bokstaver, som her: «VI BA IKKE SKANDINAVISKE MISJONÆRER UTSLETTE RELIGIONEN VÅR, TVINGE PÅ OSS KRISTNE NAVN, KALLE JOIK OG HORNLUER DJEVELENS VERK! VI VILLE BARE BEHOLDE DET SOM VAR VÅRT! DET VAR ALT VI VILLE! VI VILLE BARE FÅ LOV TIL Å UTØVE VÅR KULTUR UTEN AT STORTINGET OG KIRKA I DET LANDET SOM HAR BESTEMT AT VÅRE OMRÅDER ER EN DEL AV DERES TERRITORIUM, IKKE SKULLE KJØRE EN AKTIV POLITIKK PÅ Å AVVIKLE VÅRE TRADISJONELLE NÆRINGER OG VÅR KULTUR! VI BA OM TO TING: VI VIL EKSISTERE, OG VI VIL VÆRE SAMER. DET VAR ÉN TING FOR MYE.»

Internasjonalt sjikt

Vårt Lands anmelder Astrid Fosvold mente tidligere i høst at Nedrejord med denne boken skriver seg «suverent inn i et internasjonalt sjikt av sakprosaorienterte romaner». Fosvold mente at Nedrejord står i en essayistisk tradisjon, men skiller seg ut ved å være «saklig opplysende i en sømløs blanding av tydelig sakprosa og fiksjonshandling».

Romanen følger Marie som reiser tilbake til hjemstedet sitt for å utforske de samiske røttene sine. Samtidig vrir og vender forfatteren, ifølge Fosvold, på komplekse samfunnsforhold som «et massivt kulturtap av språk, næringsvirksomhet, sosial status og selvverd». «Overbevisende får Nedrejord et politisk nivå til å henge godt sammen med personlig erfaring når hun fletter all diskrimineringen Marie har vært utsatt for inn i en oppvekstfortelling», mente Vårt Lands anmelder.

Kathrine Nedrejords «Sameproblemet».

Bragejuryen har også latt seg overbevise, og skrev da boken ble nominert at Nedrejord med Sameproblemet har «overgått seg selv som en helt spesielt slagkraftig og fryktløs forfatter, og berører leserne dypt med sin historie».

Dette er første gang Nedrejord får Brageprisen. Hun var i fjor nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Forbryter og straff, som tematiserte voldtekt. For romanen Forvandlinga (2018) fikk hun Havmannprisen. Mellom 2018 og 2020 var hun husdramatiker ved Nationaltheatret.

Hederpris til Lars Saabye Christensen

Det ble også delt ut en rekke andre Bragepriser torsdag kveld. Lars Saabye Christensen fikk hedersprisen for et forfatterskap som «har en i særklasse viktig posisjon i norsk samtidslitteratur». Forfatteren som fylte 70 år i fjor har rundt 70 utgivelser på samvittigheten. Bare i år kom han ut med romanene Omagiu og Herr Knapps uforrettede saker og diktsamlingen Onkel Onkel, i tillegg til en samling sangtekster, Blues for en av de dagene.


Kan glede seg over dansk ros og teaterpremiere: Lars Saabye Christensen. Foto: Heiko Junge / NTB

Ayesha Wolasmal fikk prisen for beste sakprosabok, Tusen dager med Taliban. Wolasmal er født i Oslo og har foreldre som var politiske flyktninger fra Afghanistan. «Det er mange bøker som tar for seg krig og det er mange bøker som tar for seg jenter og kvinners kår i verden, men det er få av dem som tar for seg begge deler. Årets vinner får til dette på en fantastisk og tankevekkende måte,» heter det i juryens begrunnelse for prisen.

Flukt og hverdag

Brageprisen i klassen sakprosa for barn og unge ble tildelt Kristina Quintano for boken Flukt. Den forteller historien til elleve av de svært mange barna og ungdommene som må flykte alene fra landet sitt og familien sin. «Boken er et knyttneveslag av et bidrag for å kunne se en verden bestående av mennesker, ikke grenser», skriver juryen.

Vinneren av klassen barne- og ungdomsbøker ble Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech for Billie og Bo og den heidundrandes jula. Den handler om Billie og Bo som både finner en gammel spark i kjelleren og lager juleklubb for å spre julestemning. Bragejuryen skriver blant annet dette om prisvinneren: «Årets vinnerbok er som barnelivet selv: En god miks av vanlig hverdag og ellevill fryd.»

Ayesha Wolasmals «Tusen dager med Taliban», Kristina Quintanos «Flukt» og Kristine Rui Slettebakken og Nora Brechs «Billie og Bo og den heidundrandes jula».

---

Brageprisen

  • Norsk litteraturpris som har vært delt ut årlig siden 1992
  • Har som formål å øke oppmerksomheten rundt norsk litteratur, forfatterskap og leselyst
  • Årets priser ble delt ut på Vulkan i Oslo torsdag kveld
  • Kathrine Nedrejord fikk prisen for beste skjønnlitterære bok med Sameproblemet (Oktober)
  • Ayesha Wolasmal fikk prisen for beste sakprosabok med Tusen dager med Taliban (Kagge)
  • Kristina Quintano fikk prisen for beste sakprosa for barn og unge med Flukt (Vigmostad & Bjørke)
  • Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech fikk prisen for beste barne- og ungdomsbok med Billie og Bo og den heidundrandes jula (Gyldendal)
  • Lars Saabye Christensen fikk Brages hederspris

---

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur