– Jeg savner kunstnerne i det frikirkelige miljøet. De som vil bryte ut av sjangeren og skape noe nytt.
Ordene tilhører Rudi Myntevik, som på starten av 2000-tallet var blant de fremste lovsangsartistene i Norge, med albumutgivelser som Gud Din Skjønnhet og Sentrum.
Men vent, la oss dvele litt ved akkurat ved det begrepet – lovsangsartist. For hva vil det i det hele tatt si? Og hvilken sjanger er det Myntevik vil at kunstnerne skal bryte ut av?
Populærmusikk og salmer
I neste uke inviterer noen av landets mest profilerte kristne artister til lovsangskonsert i Oslo Konserthus. Da Vårt Land snakket med to av frontpersonene, Vetle Jarandsen og Thomas Neteland, i forbindelse med konsertplanene, sa Jarandsen at han mener «mye ny lovsang lages i et krysningspunkt mellom populærmusikken og salmetradisjonen i kirken».
Det synes Rudi Myntevik er et rart utsagn.
– I min verden er en salme en sang som er tatt inn i ei konkret bok, kvalitetssikret og nærmest kanonisert. Salmeboka er tematisk inndelt etter for eksempel «bønn» og «takksigelser», sier han og understreker:
– Da er lovprisning en egen underkategori.
Når realiteten er at sangene som utgis og spilles under merkelappen «lovsang» dreier seg om mange flere temaer enn kun lovprising av Guds storhet, mener Myntevik man burde jakte på et annet begrep for å beskrive selve musikken. Selv foreslår han «frikirkelig musikk».
– Det er kanskje et kjedelig begrep, men det er for å unngå den fella at man knytter en musikalsk sjanger opp til et spesielt tekstlig innhold.
Hvis Myntevik selv skal beskrive sjangeren, kaller han den for grandios og popaktig, med tydelige impulser fra australske Hillsong og stadionrocken.
«Kollektiv tilbedelse»
Den andre beskrivelsen Vetle Jarandsen trakk opp av hatten var: «Noe av det unike med lovsang er at man skriver låter for kollektiv tilbedelse».
Hvis man lærer opp ungdommer i at tilbedelse til Gud er å synge lovsanger, har man bommet ganske grovt, påstår jeg
— Rudi Myntevik
Også dette mener Myntevik blir en upresis betegnelse.
– Lovsang og tilbedelse er to forskjellige ting. Tilbedelse har i utgangspunktet ingenting med musikk å gjøre, det er et ord som er avledet av det engelske «worship». Som min mentor sa: Lovsang er i beste fall lyden av tilbedelse.
I Vårt Land-saken får musikerne spørsmål om hvorvidt de kjenner et ansvar for de unge menneskene som kan få gudsbildet sitt formet av musikken de synger i kristne sammenhenger. Det bekrefter Neteland og Jarandsen at de gjør.
Myntevik mener de også har et ansvar om å være ryddig i begrepene.
– Hvis man lærer opp ungdommer i at tilbedelse til Gud er å synge lovsanger, har man bommet ganske grovt, påstår jeg, sier han
Han mener begrepet «tilbedelse» i større grad handler om hvordan mennesker velger å leve livene sine.
Men at det er enkelte sanger som fungerer bedre å synge kollektivt, er noe han også har merket selv. På de tre albumene med kristen musikk han selv ga ut var det til sammen 30 originale sanger.
Tilbedelse har i utgangspunktet ingenting med musikk å gjøre, det er et ord som er avledet av det engelske ‘worship’
— Rudi Myntevik
– Det er bare noen få av dem som brukes kollektivt. Og jeg visste ikke på forhånd hvilke det kom til å være.
– Ingen dårlig sjanger
I tillegg til formaningene om korrekt begrepsbruk, understreker Myntevik at han heier på gjengen som står bak lovsangskonserten i Oslo konserthus. Og at den frikirkelige musikken har utviklet seg til å bli en egen musikalsk sjanger, har han absolutt ingenting imot.
– Det er bare gøy, det! Det er jo nyskapning. Og selv om det er en sjanger, så er det ingen dårlig sjanger. Den spiller på alle de riktige strengene og fungerer veldig godt til formålet.
Da han selv skrev og ga ut kristen musikk aktivt, var målet at musikken skulle være så god at den skulle kunne spilles på sekulær radio. Ønsket var å kunne lovprise Gud også utenfor menighetene.
Myntevik regner med at det er den samme motivasjonen som ligger bak Jarandsen, Neteland og kompanis ønske om å fylle Oslo Konserthus med kristen musikk. Det inngår også i en lavkirkelig tradisjon om å ta lovsangen ut i det offentlige rom. Han nevner initiativet Lovsang Bergen, en tverrkirkelig lovsangssamling i Grieghallen i Bergen han selv har bidratt i før, og som på ny ble arrangert tidligere i oktober.
– Men så spørs det hvor offentlig det blir hvis det er de samme folkene som vanligvis ville ha vært i menighetene.