I år er det 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov trådte i kraft. Det markeres også at det er 1000 år siden kristenretten ble innført på Moster. Samtidig nærmer et enda større jubileum seg. I 2030 skal hele landet markere at det er 1000 år siden slaget på Stiklestad.
«Slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen» heter det på jubileets nettsider.
– På skolen lærer vi at det var Harald Hårfagre som samlet landet til ett rike, og at det var Olav den hellige som kristnet Norge. Når det heter Nasjonaljubileet, hva er det egentlig vi skal markere om seks år? Kan du oppklare?
– Det er ikke alltid så å oppklare. Det som er 100 prosent sikkert er at Norge ikke fyller 1000 år i 2030. Det som skjer på Stiklestad er at Olav den hellige blir beseiret av en bondehær, og landet legges under Danmark, sier Aslak Sira Myhre.
Han er nasjonalbibliotekar og har nettopp lagt bak seg ei godt besøkt jubileumsutstilling og omfattende samarbeid med NRK i forbindelse med landslovas syv hundre og femtiårsdag. Han sitter også i den regjeringsoppnevnte nasjonalkomiteen for 1030-jubileet, og fortsetter oppramsinga av hvorfor slaget på Stiklestad er en forvirrende historisk begivenhet:
– Kristenretten ble etter sagaen innført på Moster, og Olav Trygvason kom jo med kristendommen før dette igjen. Så hva er det da 1030 markerer, når det hverken er samling eller kristning av Norge?
Sira Myhre mener vi feirer kristendommen og Norges samling på et tidspunkt hvor kristendommen tapte og Norge ble overtatt av Danmark.
– Det er i hvert fall et veldig ydmykt jubileum.
Han legger samtidig til at slaget på Stiklestad utvilsomt er viktig, fordi slaget markerer starten på «olavskultusen» – dyrkinga av Olav den hellige som helgenkonge og nasjonalsymbol. I århundrene etterpå blir Olav den hellige og Stiklestad helt sentralt i bygginga av Norge som rike, og den sammenføyninga av stat og kirke som pågår.
Frykter sekularisering av fortida
– Da jeg besøkte landslovutstillinga for noen uker siden ble jeg overrasket over hvor kristelig den var. Jeg hadde inntrykk av at landslovjubileet var aller mest «juristenes jubileum».
Nasjonalbibliotekaren ser med ett litt resignert ut.
– Jeg synes det er interessant at du blir overrasket. Og det er litt ... nedslående at det er sånn. Ikke på grunn av deg, men på grunn av tida vår.
Magnus Lagabøtes landslov var den første lovboka som gjaldt for hele Norge da den ble innført i 1274. Den var i bruk i over 400 år.
Selv den kristne forvaltninga av norsk historie er tidvis juks
– Hvis du blir overrasket over at landslova står i en religiøs kontekst, så betyr det at vi, altså Norge, har begynt å skrive en del av den kristne historien vår ut av selve historien. At vi bevisst eller ubevisst har sekularisert fortida.
Sira Myhre legger til at landslova også står i andre tradisjoner enn den kristne, som den juridiske tradisjonen i Romerretten og den norske tradisjonen med sagalitteratur og tingssystem.
– Men hvis den kristne tradisjonen er overraskende, så sier det noe om at vi i Norge underkommuniserer den delen av historien. At det er en frykt for at det skal være betent, og at vi lar være å snakke om historien ut ifra konflikter i samtida. Begge deler synes jeg er giftig, sier han.
En lite interessant diskusjon
Denne sensommeren har det pågått en debatt i Vårt Lands spalter om festivalen Olavsfest i Trondheim. Festivalledelsen har blitt anklaget for å nedtone festivalens kristne fundament og benytte arven etter Olav den hellige slik det passer dem best. De samme diskusjonene er allerede i gang rundt Nasjonaljubileet. Skal 2030 være ei kristen feiring, eller skal andre aspekter ved samfunnet få overskygge tro og kristendom i markeringa?
Det er en diskusjon Aslak Sira Myhre synes treffer ganske smalt slik den har vært til nå:
– «Skal de ta Hellig-Olav fra oss også, nå?» karikerer han, og påstår at dette er en diskusjon som kun pågår internt i ganske små og for det meste kristne miljøer. Den virkelig interessante diskusjonen i forbindelse med jubileet mener han er todelt:
– Det ene er hvordan vi ser på det faktum at vi kommer fra en tusenårig kristen tradisjon, samtidig som vi i dag er et veldig sekulært samfunn. Her mener jeg vi har en tendens til å la sekulariteten smitte bakover i tid – og late som fortida var noe annet enn det den var. Det er helt åpenbart at å feire Hellig Olav også er et kristent jubileum, det er tross alt snakk om en helgen.
I Norge har vi et bilde av katolikken som en utlending
— Aslak Sira Myhre
– Vi ønsker å speile samtida i historien, eller å gjenopprette historiske feil.
– Katolikken er utlending
Del to av «den virkelig interessante diskusjonen» mener Sira Myhre er det katolske aspektet.
– Selv den kristne forvaltninga av norsk historie er tidvis juks. Og det kan 1030-jubileet være med på å gjøre noe med.
Han mener norsk historie er overmåte farget av den protestantiske tradisjonen landet har befunnet seg i det siste fem hundre årene. Blant annet at innføringen av reformert kristendom i Norge ofte blir forstått som et grasrotopprør mot den katolske kirke, mens det i realiteten var danskekongen som gjennomførte reformasjonen.
I tillegg mener han det dypt protestantiske 1800-tallet, hvor den katolske kirke ikke ble sett på i et særlig positivt lys, gjorde det vanskelig for dem som skrev ned norsk historie.
– I Norge har vi et bilde av katolikken som en utlending. Det er jesuitten som kom hit fra Italia.
Det bildet mener Sira Myhre har gjort det vanskelig å forstå hvem de norske katolikkene var. Men med jubileet i 2030 tror han det kan bli mulig å forstå mer av Norges historie som et katolsk land, samt gjenopprette de faktafeilene som reformasjonen har plantet.
– Jeg har en bakgrunn som har gjort at det å lovprise eller forstå hvor viktig kristendommen har sittet langt inne. Men heldigvis er det mulig å bli klokere med alderen, og hvor viktig katolisismen har vært, merker jeg åpner dører til å forstå historien annerledes.
