Når Sebastian Christensen har satt sammen «Hjemme» – en forestilling om skeives liv og tro – ligger det mørk statistikk bak. Der skeive allerede er overrepresentert på statistikker som omhandler psykisk helse og selvmord, er kristne med en skeiv identitet særlig utsatt.
Forestillingen er finansiert av helsedirektoratet som en del av en Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, en handlingsplan for å bedre skeives vilkår og få frem deres historier.
– Det å sitte med et sånt type materiale og forvalte det på gode måter, det har vært en veldig sterk prosess, sier Sebastian Christensen.
Det er organisasjonen Vake, der Christensen jobber som rådgiver, som har fått midler til å lage forestillingen. Organisasjonen er et kirkelig ressurssenter for seksuelle overgrep, og skal ifølge egne nettsider «være til hjelp for utsatte som opplever seksuelle krenkelser og overgrep i en kristen sammenheng».
I arbeidet med forestillingen har Vake og Christensen invitert personer med skeiv identitet og med troserfaringer til å bidra med sine erfaringer.
Kjærlighet og helvete
Blant historiene som kom inn var den som tilhører Siri Marie Aas. Når forestillingen skal vises i kirkerom rundt om i landet skal Aas selv være med som formidler av sin historie – blant mange andre fortellinger.
– Jeg var en kristen før jeg ble født. Det var ikke noe annet. Jeg vokste opp på bedehuset og det var jo hele meg. Fellesskapet med alle de andre, med Gud og Jesus. Så det var hele pakka. Så møter man den avvisningen og skal prøve å håndtere det som ung. Det har vært kjempevondt i mange år, sier Aas.
Som ung voksen og student hadde Siri Marie Aas vært med på å starte opp en ny menighet i Bergen. Hun hadde før dette blitt kjent med Bente, som hun siden skulle forelske seg i. De to skulle ende opp med å stå sammen i gode – og i virkelig onde dager.
I 2003 hadde Siri og Bente vært kjærester i ett år. Da de fortalte presten at de to var sammen, ble «problemet» Bente og Siri tatt opp i plenum. Begge to ble permittert fra sine verv i menigheten. Skeives last i livet var å leve i sølibat, uten en livspartner, fikk Aas høre. Selv om de kunne fortsette å komme i menigheten, kunne de to ikke delta på samme måte som de hadde gjort i tre år. De valgte å flytte fra Bergen.
– Jeg kan ikke velge å høre på de stemmene som sier: «Siri, hvis du er sammen med Bente, så kommer du til helvete».
Stemmene utenfra klarte likevel å trenge seg inn og bli stemmer inni Siri Marie Aas. Til slutt måtte hun «slå opp med Jesus», forteller hun.
– Det er alle menneskene, alle stemmene, som bare har ødelagt hele bildet av Gud. For jeg blir ikke inkludert med hele meg, med konen min, med ungene mine. Når vi ikke får være i menigheten, så klarer jeg ikke å ta det på alvor.
Ble utbrent og deprimert
For Aas ble bruddet med Jesus eneste utvei. Hun levde sitt liv med Bente, fikk barn og jobb. Men for fire år siden, da flere ting gjorde at Aas møtte veggen av utbrenthet, flommet også gamle identitetsstrider frem.
– Jeg hadde en tanke om at: «Ja, jeg er syndig, jeg lever feil. Men jeg kan jo være snill, jeg kan gjøre godt for andre». Og jeg tror jeg ble helt utslitt av det.
Det var «Jesus elsker alle barna», og jeg var med. Det var positivt, jeg hadde trygghet hjemme. Men så falt det bort
— Siri Marie Aas
2020 ble et tøft år for Aas. Hun var utslitt, og måtte kjenne på alle de tankene som hadde kvernet inni henne siden bruddet med menigheten som ung. Et kaos av stemmer tok over.
– Jeg ble veldig syk. Jeg fikk en alvorlig depresjon og ville egentlig ikke leve mer.
Fortsatt satt hun igjen med tanken: «Hvis jeg dør nå, så ender jeg i helvete».
Bygget grunnmuren på nytt
Det var et digitalt kurs fra Sandra Lyng som ble det lavterskeltilbudet Siri Marie Aas trengte for å begynne bearbeidelsen. Kurset hjalp Aas med å tenke nytt om egne verdier.
– Hvilke verdier har jeg egentlig? Hva er det som er viktig i livet mitt? Er det Gud på førsteplass, eller er det andre ting som faktisk er viktigere?
– Så du måtte bygge opp hele grunnlaget igjen?
– Ja, egentlig. Jeg burde jo sikkert ha gjort det som toåring. Men da var det «Jesus elsker alle barna», og jeg var med. Det var positivt, jeg hadde trygghet hjemme. Men så falt det bort.
Aas fikk også hjelp av en sjelesørger ved Modum bad. Kurset med Sandra Lyng var dessuten livsviktig for at Siri Marie Aas fant styrken hun trengte for å oppsøke psykolog.
I dag har Siri Marie Aas det bedre med egen psyke. Nå vil hun dele opplevelsene sine fordi hun vet at andre har lignende historier – også noen som utspiller seg i dag.
Historiene bak statistikken
Forestillingen «Hjemme» tar utgangspunkt i forskjellige troserfaringer formidlet gjennom tekster, historier, musikk og billedkunst. Sebastian Christensen har produsert det hele.
Han har selv stått på barrikadene og kjempet for skeives rettigheter i tre tiår – først som lesbisk, og nå som transperson.
– Har du lært noe nytt gjennom dette prosjektet?
– Ja. Jeg har jo levd som skeiv og troende selv, og har erfaringer med det som også har vært vanskelige og veldig vonde. Samtidig har jeg hatt gode folk rundt meg, som er prester eller sjelesørgere, og som har gitt den vektskålen tyngde, sier Christensen.
Samtidig har han nå kommet tettere på mange av de vonde historiene som finnes der ute. Det er annerledes å føle på dem, enn det er å lese statistikker om psykisk helse blant skeive troende.
– Det er jo en ny erfaring å møte flere som meg som begynner å snakke om disse tingene. Du leser forskning og vet noe, men å få vite det på den måten jeg har fått tilgang til nå, det har vært nytt.
Vil treffe det allmennmenneskelige
I arbeidet har Christensen gjennomført mange samtaler og lange intervjuer. Disse er nå komprimert ned til bruddstykker av alt det han har fått høre. For Christensen har arbeidet med forestillingen føltes som det viktigste han har jobbet med etter over 30 år som musiker.
– En ting er å fortelle sin historie. En annen ting er hvordan det faktisk oppleves på kroppen å stå i disse situasjonene. Det synes jeg kommer veldig godt frem i forestillingen, mener Siri Marie Aas.
Sebastian Christensen understreker at det i forestillingen ikke handler om hva som er rett eller feil, sant eller usant – eller å legge skyld hos mennesker med et mer tradisjonelt teologisk standpunkt. Han mener det er viktig å ta diskusjonene og debattene, men har flere ganger reagert på hvordan samtale har blitt ført.
– Jeg har sterk tro på at det å lytte til hverandres historier har stor verdi – men først og fremst må vi gå i oss selv og reflektere over hvordan måten vi uttrykker våre egne holdninger og hvordan våre handlinger blir forstått og opplevd av andre.
Det er fullt mulig å ytre sine meninger uten å samtidig såre, mener Christensen.
– Så er det også allmennmenneskelige følelser, dette her. Utenforskap, avvisning, det å være en del av en minoritet. Hvis vi tenker oss litt om og tar innover oss følelsene, så er det ikke «oss» og «dem», men det er noe allmennmenneskelig, sier Christensen.
