– Dette er en idé som handler om at kunsthåndtverkere skal sy sammen 1000 år med historie i Norge. Veve sammen landet, så å si, sier Kristin Gunnleiksrud Raaum.
Tirsdag åpnet generalsekretæren i Norske kirkeakademier en pressekonferanse på Granavollen om «Tusenårsteppet» som skal sys og veves frem mot 1000-årsjubileet i 2030.
I 2030 er det nemlig 1000 år siden slaget på Stiklestad, der Olav den Hellige ble drept. Historier om undre knyttet til slagstedet og Olav den Helliges kropp ga ham helgenstatus og ble viktig for kristendommens inntog i landet og symbiosen mellom stat og religion.
3 millioner til teppet
Raaum fikk støtte til idéen om et tusenårsteppe da hun tok presenterte det for direktøren for Stiklestad nasjonale kultursenter, samt til barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) – som alle møtte opp denne solfylte ettermiddagen ved søsterkirkene på Granavollen.
Alle skal ha ment at et tusenårsteppe med Norges historie over 1000 år var en «veldig god idé», forteller Raaum.
Gjennom årets budsjettforhandlinger tok også Vedum saken videre. Da de siste forhandlingene skulle gjøres troppet finansministeren opp på statsminister Jonas Gahr Støres kontor og fortalte at de ønsket å legge inn et slikt teppe i budsjettet, forteller Vedum.
– Du sa ikke noe om summen, sier Vedum til Kjersti Toppe etter at hun han presentert prosjektet.
– 3,1 millioner til dette prosjektet, forteller Toppe til de oppmøtte som lytter blant benkeradene i Mariakirken.
Hun understreker at dette er midler som er øremerket teppet alene, og som ikke skal tas fra de overordnede midlene til 1000-årsjubileet.
Tekstilarven som del av Norges historie
– Hvordan bør fokuset bli i 1030-jubileet? Er det fokus på kristningen, eller er feiringen mer for alle?
– Jeg mener det er for alle. Men det er ikke en motsetning. Jeg mener det er en del av vår historie og vår kultur, og derfor er det også viktig for alle for å kjenne til hvordan Norge har blitt det landet som vi er. Så er dette en definerende del av vår historie, sier Vedum til Vårt Land.
Han understreker at det er nedtegnet en nasjonal komité for nasjonaljubileet der det var viktig å få inn personer med ulik tro og bakgrunn.
Under pressekonferansen forteller Kjersti Toppe om den viktige og til tider neglisjerte vevetradisjonen i norske kirkerom. Stadig legger hun merke til alterduker som det oftest står en ukjent kvinne bak.
– Vi har også kirkebevaringsstrategien som handler om å bevare kirkebyggene våre. Det handler ikke bare om å restaurere kirkene, men det handler om hvordan vi skal kunne sikre formidling, engasjement og kunnskap om hvordan dette er en del av vår historie, sier hun til Vårt Land.
Der er også tekstilarven en viktig del av historien, mener Toppe. Det er nå nedlagt en jury som skal lede arbeidet med tusenårsteppet frem mot jubileet. Her vil det i første omgang foregå en åpen konkurranse, der det til slutt skal stå igjen ti kunstnere som lager hver sin bit.
Vil ikke presse vekk det kristne i feiringen
I sommer har Olavsfestdagene fått kritikk i Vårt Lands spalter for en nedtoning av arven etter Olav den Hellige. Flere har ment at festivalen fjerner seg fra sin kristne arv for å appellere til et større publikum. Når 1000-årsjubileet nærmer seg, vil trolig lignende om balanse mellom kristen og allmenn kulturarv dukke opp.
– Kan det kirkelige bli tonet ned for å gjøre jubileet mer tilgjengelig for et bredere publikum?
– Nei, jeg ønsker ikke det, i hvert fall. Plattformen og planene legger ikke opp til det. Men nå er det en stund til 2030, så jeg tror vi må være litt bevisst på det og jobbe for det. Det er det flere som må bidra til. Jeg mener det er veldig viktig at det ikke blir presset vekk, i alle fall i et slikt jubileum, sier Kjersti Toppe.
