Akershus festning troner ved kanten av Oslofjorden. Men bak murene skjuler også Akershus slottskirke seg. Dette er Forsvarets egen kirke, Kongehusets gravkirke, og et lite kulturhistorisk smykke fra 1624.
Søndag formiddag var det festgudstjeneste her. Anledningen var innvielsen av det flunkende nye orgelet i kirken.
– Dette er et helt spesielt sted, som også er et fantastisk rom for kammermusikk. Vi har slitt med at det gamle orgelet ikke levde opp til standardens som kirken setter. Men nå har vi fått et utrolig allsidig instrument, som kler rommet godt, sier slottskirkens organist, Lars Notto Birkeland.
Ikke et isolert instrument
Dette håper han å vise fram de neste dagene. I forbindelse med innvielsen holdes «Slottskirkens orgelfest». Den innledes med tre konserter med domorganist Kåre Nordstoga, komponist og organist Nils Henrik Asheim og Birkeland selv. Med seg har de filolinist Geir Inge Lotsberg, sopran Ann Helen Moen, oboist David Strunck og Oslo Strykekvartett.
Første konsert holdes søndag, serien med konserter pågår fram til 17. oktober.
Det nye orgelet har 21 stemmer, og er altså ikke spesielt stort. Og det er perfekt, forteller Birkeland:
– Dette er et mykt instrument som både er fint å spille solo på og som klinger fint sammen med andre musikere, enten det er blås, stryk eller sangere, sier han og legger til:
– Jeg er opptatt av at orgelet må sees i sammenheng med musikklivet forøvrig. Det kan ikke bare være et isolert instrument. Det kan tvert i mot være på sitt fineste når det brukes i samspill med andre, sier Birkeland.
– Nå har det lenge vært en trend med å bygge stort og flott. Men dette er lite og flott?
– Og delikat. Det er et kammermusikk-instrument, som vil være flott til å spille Bachs solokantater. Når det er sagt: jeg har spilt Widors Toccata på det i et bryllup.
Prisen av en dronning
Widors Toccata er et stort romantisk verk skapt for de største orglene. Og det er nettopp romantikkens enorme symfoniske orgler som ligger til grunn for at orgelet gjerne kalles for «instrumentenes dronning». De har en prislapp deretter.
Det nye instrumentet i slottskirken hadde en kostandsramme på fem milloner, da byggekontrakten ble lagt ut på anbud i 2021, og det er intet mindre enn et bidrag «til å styrke den kulturelle arven og ansvaret vi har som nasjon», uttaler forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i et festskrift som gis ut i forbindelse med innvielsen.
Her konstaterer han at forsvarssektoren driver med langt mer enn krig. Den er også «en betydelig forvalter av norsk kulturarv og miljø», skriver Gram.
Sjeldent oppdrag
Likevel er det sjeldent at denne sektoren har ansvaret for orgelbygging.
Prosessen ble påbegynt allerede av Birkelands forgjenger Eli S. Synnes, og Birkeland sier de har gått flere runder med Forsvaret og Forsvarsbygg for å avklare ansvarsforhold og finansiering. Også Riksantikvaren måtte kobles inn, fordi Akershus Slott er fredet i sin helhet.
Etter at departementet hadde avklart at Forsvarsbygg satt med ansvaret, og Forsvarets fellestjenester vedtok å bidra med to millioner kroner av eget budsjett, ble det «vei i vellinga»:
– Det skal Forsvaret ha: Når noe først er besluttet her, så er det noe som heter «iverksett», og da går det fort, sier Birkeland.
Det var det tyske orgelbyggerfirmaet Weimbs som vant anbundskonkurransen.
Arnebergs arv
Akershus slott ble oppført som residens for Håkon den 5. Magnusson i perioden 1299–1304. Det ble bygget om til renessanseslott under Christian IVs regjeringstid, og det var i denne slottskirken fikk sin form, selv om den trolig ble innredet allerede i 1550-tallet. Den ligger rett under Christian IVs sal, som siden 1947 har fungert som representasjonslokaler for regjeringen.
Kirkerommet skal ha blitt ominnredet omkring år 1820, og siden pusset opp fra 1929 i forbindelse med en totalrenovering av slott. I dag fremstår den derfor som uttrykk for Arnstein Arnebergs restaureringsfilosofi, som var typisk for midten av 1900-tallet, skriver festningsforvalter Hanne Berg i det nevnte festskriftet.
Arnstein Arneberg sto bak både Oslo Rådshus og hovedbygningen på Skaugum. Han jobbet også med kirker og kirkeinteriør. Han tegnet bl.a. Glemmen nye kirke, Volda kirke og sjømannskirken i Rotterdam.
Nytt hjem ved Stiklestad
Da Riksantikvaren godkjente at det gamle orgelet kunne byttes ut, var betingelsen at Forsvarsbygg måtte finne et nytt hjem til et gamle orgelet, eller lagre det forsvarlig. Etter et mislykket forsøk på å selge det, ble det donert bort til Verdalsøra kapell, som ligger like ved Stiklestad.
– Selv om det ikke levde opp til våre behov, så er det et orgel som ikke er uten kvaliteter, som jeg er glad for at får leve videre. Det er allerede satt opp i Verdalsøra og nå skal det reintoneres og pusses opp. Dette er et kapell fra slutten av 60-tallet, altså fra samme tid som orgelet.
Det gamle orgelet ble bygget i 1967 av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det var et av de mest prestisjefylte prosjektene til orgelfabrikken, med en fasade skapt av arkitekten Olaf S. Platou. Det bærer dessuten monogrammet til Kong Olav V.
– Med nærheten til Stiklestad og Olavsarven, så kaller de det allerede for Olavsorgelet, forteller Birkeland.
– Hvilke planer har du for det nye instrumentet?
– Vi legger opp til mange konserter allerede i høst i forbindelse med den nye orgelfesten, samt flere konserter i serien «Bach i Slottskirken. Vi skal bygge på det vi har gjort tidligere, og jeg er sikker på at dette blir en fin stimulans til musikklivet, i et kirkerom som er historisk unikt, men langt fra et museum, avslutter Birkeland.
