Kultur

Ikke bedre føre VAR

DØMMING: Ligger det i supporternes DNA at de trenger noe å klage på? Det bedre at de klager på VAR enn at de hetser dommeren og motstanderlagets spillere.

Videoassistert dømming er blitt en het potet, for å bruke en metafor som passer som garnityr: Det haglet nemlig med fiskekaker inn på gresset da Rosenborg tok imot Lillestrøm i sommer. Kampen måtte avbrytes. Den ble ikke satt i gang igjen.

Supporterne så det som en seier. Men var det virkelig det?

Her ble dommeren tvunget til å stoppe kampen fordi en høyrøstet del av publikum var lei av stopp i kampen. Ironien var nesten fullkommen.

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen skal nå lede et utvalg som skal prøve å løse VAR-floken i norsk fotball. Det blir ingen lett jobb. Erfaringen med å være byrådsleder i Oslo på Rødts og MDGs nåde kan komme godt med.

Familievennlig

Det er viktig å anerkjenne supporternes argumenter om at spontaniteten i fotballopplevelsen svekkes med VAR. De har også gode poenger i påpekningen av at videodømming er ressurskrevende. Og at systemet er innført uten at supporterklubbenes synspunkter ble hørt på den måten de ønsket.

Samtidig mener jeg de som protesterer hopper bukk over alle forbedringene teknikken har ført til. Nå kan barnefamilier i lang større grad gå på fotballkamper enn før – uten at mor og far må forklare hvorfor heltene på banen sier og gjør alt det de har lært barna at de ikke skal gjøre.

---

VAR

  • Videoassistert dømming er et støttesystem for å unngå feilaktige avgjørelser i fotball. Egne dommere følger kampen på video og ser repriser i sakte kino for å ta riktige avgjørelser, og de rapporterer fortløpende til hoveddommeren hva de ser.
  • Ble første gang brukt i et internasjonalt mesterskap under VM i 2018. I Norge ble VAR tatt i bruk i Eliteserien fra 2023-sesongen. Protestene mot VAR fra supporterklubbene har tiltatt denne sesongen.

---

Systematisk urettferdighet

Jeg har gått på fotballkamper i over 40 år. Jeg har vært der som journalist, ikke som supporter, det skal sies. Det gjør noe med balansen mellom observasjon og deltakelse.

Det slår meg at mye har forandret seg – og at VAR har sin del av æren:

• Klagingen over hjemmedømming er blitt borte. Det er befriende. Selv Kjetil Rekdal har sluttet å snakke om at Rosenborg alltid får billige straffespark på Lerkendal. Sånn var det ikke før. Dommeravgjørelsene gikk ofte i favør av de ressurssterke hjemmelagene. Det var en systematisk urettferdighet.

• Den taktfaste hetsen fra tribunen mot dommeren er blitt mye mindre. «Dommerjævel» og «dommeren er homo» var uttrykk som runget gjennom kampene, og som gjorde det utrivelig å gå på fotballkamp.

• Filmingen er nesten forsvunnet. Spillere som kaster seg ned uten å ha blitt taklet, risikerer nå i langt større grad å bli avslørt og straffet. Det samme gjelder som de klyper, spytter eller lirer av seg rasistiske utsagn når ballen er langt unna.

• Mistankene om kampfiksing er blitt mye mindre. Kampfiksingen som ble avslørt i Norge og en rekke andre land før VAR kom var garantert bare toppen av isfjellet. Fenomenet er ikke borte, men det krever langt mer å bestikke et helt team av dommere, enn å bestikke en person.

Ventingens magi

En av de fire grunnverdiene som norsk idrett har definert som sin basis er fair play. Derfor er det viktigste argumentet for VAR at teknologien gjør fotballen mer fair.

De fleste supportere vil være enig i at man skal tilstrebe rettferdighet. Men mange er fortvilt over at spontaniteten i tilskueropplevelsen forsvinner. Hvor lenge skal man vente etter et scoret mål med å slippe jubelen løs? Eller skal man feire uhemmet og risikere å stå der som et fjols om scoringen blir annullert?

Venting er et suverent virkemiddel i all spenningsdramaturgi

—  Lars Gilberg

Jeg skjønner problemstillingen. Men jeg er ikke med på at spenningen blir borte. Snarere tvert imot: Venting er et suverent virkemiddel i all spenningsdramaturgi. Hvem var det som ikke syns det var spennende da vi ventet på vinneren av Brå og Savjalov i stafetten der Brå brakk staven? Det måtte målfoto til, og spenningen var ulidelig.

Et taktisk element

Ingen som så kåringen av verdens raskeste menneske under OL i Paris protesterte mot bruken av teknologi for å utrope riktig vinner. Dette selv om det tok nesten ti ganger så lang tid å kåre riktig vinner på målfoto som det tok for Noah Lyles å løpe hundre meter.

Tennissporten innførte videodømmingssystemet «Hawk eye» flere år før fotballen innførte VAR. Roger Federer og flere av de største profilene var skeptiske. Men de endret mening etter hvert. Og for publikum er spenningen alltid på sitt største når ballens nedslagspunkt blir vist i slow motion på storskjermen. Er den ute, eller er den inne?

Tennisens system er at spillerne selv kan utfordre dommeravgjørelsene et bestemt antall ganger i løpet av en kamp. Denne retten må forvaltes veldig selektivt; ingen spillere vil gå tom for denne muligheten. Kanskje kunne et tilsvarende system også vært innført i fotball?

Veldig mange mulige mål ble aldri scoret i epoken før VAR

Forestill deg at hver trener hadde to muligheter i hver omgang til å be dommerteamet konsultere video – og at utenom dette kunne spille flyte akkurat som før. Dette ville gitt få avbrytelser, og det ville i tillegg gitt et taktisk element for trenerne med tanke på forvaltningen av retten til å utfordre.

Dommerdrepte mål

Når supporterne klager over at flyten i spillet blir borte med VAR, neglisjerer de at videodømmingen også fører til det motsatte. Veldig mange mulige mål ble aldri scoret i epoken før VAR, rett og slett fordi linjedommerne vinket for offside i situasjoner der de var i tvil. Det var en treffende vits på landets tribuner å snakke om at linjedommerne vinket som om de hadde akkordbetaling.

Etter at VAR kom har linjedommerne fått instruks om å holde flagget nede i slike situasjoner, og så får videodommerne avgjøre etterpå om det virkelig var offside. Dette gir flere mål, mer flyt i spillet og lang færre dommerdrepte målsjanser.

Og når linjedommerne er nevnt: Når hørte du sist hets av en linjedommer på en fotballbane? Fenomenet er nesten forsvunnet, takket være VAR. Fakta fjerner følelsen av fusk og forfordeling.

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur