Hvor ofte tenker du på endetiden? Hver gang du leser Johannes’ Åpenbaring i Bibelen, sier du? Hver gang du hører om krigen i Ukraina og på Gaza, eller tenker på klimakrisen og kunstig generell intelligens (KGI)?
For noen kan nok endetidstegnene synes å tårne seg opp når vi skriver 2024. Og endetid er også tema på Møllebyen litteraturfestival i helgen, en festival som har «NO FUTURE» som samlende overskrift.
Her er ikke utgangspunktet for endetidsdebattene nødvendigvis bibelske. Likevel er spørsmålene som reises av prekær art. En av samtalene på festivalen, «Endeløs endetid», tar utgangspunkt i den tyske filosofen Günther Anders, som var en sekulær jødisk tenker.
– I filosofihistorien er nok Anders blitt litt oversett, men han er i ferd med å få en renessanse. De seneste årene har jeg sett en voldsom vekst både av oversettelser og forskning på tenkningen hans, sier den norske filosofen Hannah Winther.
Hun har sittet i programkomiteen for Møllebyen litteraturfestival og er medredaktør av forlaget H//O//Fs filosofiserie. Forlaget gir ut en oversettelse av en av Anders’ essaysamlinger i 2025, og i anledning festivalen utgis Winthers etterord som såkalt chapbook.
Endetid siden atombomben
Ifølge Günther Anders har menneskene levd i en endetid siden oppfinnelsen av atombomben, en relativt ny historisk hendelse som mange av oss har sett dramatisert i den Oscar-vinnende spillefilmen Oppenheimer.
Anders, som i noen år var gift med den mer kjente filosofen Hannah Arendt, ble ifølge vandrehistorien skilt fordi han var for «grunnleggende pessimistisk» for kona. Tenkningen hans om atombomben er uansett blitt aktualisert på nytt med Russlands invasjon i Ukraina og storpolitiske spenninger på flere hold.
– Atombombetrusselen har jo dukket opp med forsterket kraft, selv om Anders ville sagt at den aldri har vært borte, sier Winther.
Og atombomben utløser altså endetiden, ifølge den tyske filosofen.
– Det som kjennetegner endetiden for Anders, er at menneskeheten for første gang er i stand til å utslette både seg selv og selve eksistensgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Han bruker begrepet endetid for å understreke at dette ikke er noen midlertidig situasjon. Trusselen vil ikke gå over. Vi kan ikke komme oss ut av endetiden, sier Winther.
Menneskehetens beste håp er derfor, ifølge Anders, å forlenge endetiden så lenge som mulig – å utsette selve enden. Det er dette som er «endeløs endetid», menneskets best oppnåelige mål.
Anders beskrev det som «apokalyptisk blindhet». Folk er ikke i stand til å forstå alvoret av katastrofene vi står overfor
— Hannah Winther, om den tyske filosofen Günther Anders
«Apokalyptisk blindhet»
Winther tror at mange mennesker i dag reagerer som da Anders levde i det forrige århundret, at de ikke er villige til eller klarer å ta innover seg de eksistensielle truslene som omgir oss.
– Anders beskrev det som «apokalyptisk blindhet». Folk er ikke i stand til å forstå alvoret av katastrofene vi står overfor. Derfor er han opptatt av å oppfostre en bedre forestillingskraft, som kan gjøre oss bedre rustet til handling, sier Winther.
– Er du enig med Anders i at vi lever i en endetid?
– Sånn som han definerer det, så er det jo ikke noe vanskelig å være enig i det. Man kan også argumentere for at klimaendringene, som Anders ikke skrev noe særlig om og som har blitt langt mer alvorlige siden hans tid, er eksistensielle trusler på lignende måter som atombomben og bidrar til å gjøre dette til en endetid, sier Winther.
Får mening i lys av endetiden
På Møllebyen litteraturfestival skal Winther samtale med idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen om Anders og endetiden.
– Fenomenet endetid er jo noe som har interessert mennesker i lang, lang tid. Hva er det med endetiden som fascinerer oss?
– Personlig tenker jeg det handler om måten vi forteller historie på, med en sterk kulturell arketype om at noe skal få sin forløsning eller gå fullstendig av hengslene og ende i katastrofe. Alt som skjer, får sin mening i lys av endetiden, rett og slett, sier Wilhelmsen.
– Hvor viktig har ideen om endetiden vært historisk sett?
– Den har jo vært veldig viktig. Den kristne forestillingsverdenen med Johannes’ åpenbaring er kanskje den sterkeste kulturelle fortellingen om en endetid. Men det finnes også mange som har skrevet både ideologisk og politisk om temaet, sier idéhistorikeren.
– Enten det er Johannes’ åpenbaring, myten om Ragnarok eller moderne, sekulære varianter om fremskritt og revolusjon, finnes det likheter i denne måten å fortelle om og forestille seg fremtiden på. Man forestiller seg historien som en meningsfull helhet med en begynnelse, midte og en slutt.
– Hva er best, filosofisk sett, en verden med endetid eller en verden uten endetid?
– Vi har et eksistensielt behov for å gi verden, historien og vårt eget liv mening. Sånn sett så tror jeg vi trenger å fortelle en historie som også innebærer – om ikke en endetid, så iallfall en framtid. Det er nødvendig for oss at fortiden og fremtiden henger sammen, sier Wilhelmsen.
– Kan bli noe skremmende og fjernt
Teolog Hans Johan Sagrusten har skrevet bok om Johannes’ åpenbaring og kan mye om det kristne perspektivet på endetiden. Hans personlige erfaring er at mange kristne kjenner på redsel og avstand i møte med de heftige endetidsvisjonene i den bibelske boken som også blir omtalt som Apokalypsen.
– Jeg møter mange som er slitne av endetidsprat og ikke orker å forholde seg til det, forteller Sagrusten, som er mye rundt og holder foredrag om Johannes’ åpenbaring.
For mange er boken nokså innviklet, men Sagrusten er opptatt av at den bibelske endetidsboken egentlig er en samtidsvisjon. Den kan fremdeles gi oss innsikt i hvordan vi bør leve livet vårt her og nå.
– Effekten av å snakke om endetid er likevel ofte den motsatte av det talere ønsker å oppnå. Det blir noe skremmende og fjernt som ikke har relevans for vårt eget liv i dag.
På den andre siden synes Sagrusten det er interessant at storsamfunnet i vår tid bruker uttrykk som apokalyptisk varme og miljøkatastrofe av bibelske dimensjoner.
– Samfunnet har begynt å finne fram ord som før var bare bibelske. Vi griper til endetidsterminologi, for språket vi har hatt tidligere strekker ikke til lenger, blant annet i møte med klimaendringene. Vi trenger det apokalyptiske språket for å skildre hvor dramatisk situasjonen er og kan bli, sier Sagrusten.
Moralsk styrke i pessimisme
Winther mener også at endetidsspråk risikerer å gjøre oss handlingslammet i stedet for å stimulere til handling. Samtidig finner hun en moralsk styrke i den pessimistiske posisjon som filosofen Günther Anders forsvarer: Han tenker ikke at motstand er meningsløst, men siden vi ikke kan komme tilbake til en tid hvor atombomben ikke finnes, kan vi aldri bli kvitt trusselen i noen reell forstand.
– Han anerkjenner hvor vanskelig det er, men det betyr ikke at vi skal gi opp, sier Winther.
– Det handler ikke nødvendigvis om å ha et framtidshåp, men å innse at vi ikke har noe annet valg enn å fortsette likevel.
---
Møllebyen litteraturfestival
- Arrangeres i Moss 16. – 17. august
- Har temaoverskriften NO FUTURE. En rekke filosofer og forfattere deltar i panelsamtaler.
- Filosof Hannah Winther og idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen samtaler om Günther Anders og endetiden under tittelen «Endeløs endetid»
- Winther sitter også i programkomiteen for festivalen, sammen med Anders Fjeld og Eirik Høyer Leivestad.
---
