Ti sekunder igjen på klokken. Stillingen er 100–99. Det sørsudanske landslaget er ti sekunder unna å slå uslåelige USA i basketball. Men å stå imot det avgjørende løpet mot kurven fra den amerikanske basketlegenden LeBron James ble for vanskelig.
Allikevel måtte det en av historiens største atleter til for å stoppe landslaget til et av verdens fattigste land. Riktignok var dette kun en treningskamp i opptakten til OL, men det bryr ikke sørsudanere seg om. For dem symboliserer en nesten-seier mot storfavoritten USA at det umulige ikke er så umulig allikevel – også utenfor idretten.
Det er en utrolig prestasjon at herrelandslaget i basketball i det hele tatt har kvalifisert seg til OL. Sør-Sudan er det eneste laget i turneringen som ikke har en aktiv spiller i den amerikanske ligaen NBA, som suger til seg alt som finnes baskettalent over hele verden. Enda mer oppsiktsvekkende er det kanskje at spillerne må trene utendørs fordi det ikke finnes en eneste innendørsbane i hele landet. Afrikas beste basketballag har ikke engang skikkelige treningsfasiliteter til rådighet.
---
Sør-Sudan
- Befolkning på 12 millioner med Juba som hovedstad.
- Fikk sin suverenitet 9. juli 2011 etter en folkeavstemning hvor det ble stemt for løsrivelse fra Sudan.
- Har vært preget av borgerkrig som begynte i 2013 og som ble avsluttet offisielt i 2020. Det pågår ennå en rekke mindre konflikter rundt om i landet.
- Scorer nest lavest av alle verdens land på FNs HDI-indeks som måler utdanningsnivå, forventet levealder og bruttonasjonalprodukt.
---
Fordrevet
Hver eneste spiller på det sørsudanske herrelaget personifiserer sosial mobilitet. Samtlige har blitt internt fordrevet, har flyktet landet selv, eller har foreldre som har vært flyktninger. Flere tilbrakte barndommen i en flyktningleir. Sør-Sudans power forward Majok Deng er en av dem.

I likhet med så altfor mange sørsudanere i samme generasjon har han vært gjennom skolegang i flyktningleirer, sannsynligvis hatt svært vanskelige vente- og transportetapper og trolig måttet leve fra hånd til munn både i leiren og på flukt.
Deng kom seg til Australia i 2006. Fordi han noe uventet vokste elleve centimeter på tolv måneder fikk han muligheten til å forsørge familien sin gjennom basketball. Ikke alle har vært like heldige som ham.
– En katastrofal situasjon
Tidligere utviklingsminister og representant for FNs generalsekretær i Sør-Sudan fra 2011 til 2014, Hilde Frafjord Johnson, beskriver situasjonen i landet som katastrofal.
– Halvparten av landets befolkning, altså over seks millioner mennesker, har kritisk behov for nødhjelp. Prognoser fra FN viser at 2,5 millioner kvinner og barn står i fare for akutt underernæring innen 2024 er omme. Staten er dysfunksjonell og eksisterer primært i hovedstaden Juba og noen få andre provinshovedsteder.

Johnson opplyser om at det er tre generelle forhold som gjør situasjonen i Sør-Sudan utfordrende.
– Det første er at borgerkrigen som brøt ut i 2013, og den ufullendte gjennomføringen av fredsavtalen fra 2020, har gjort at en stor del av befolkningen har levd som internflyktninger. Dette gjør at de blir avhengig av nødhjelp fordi de ikke har tilgang til de vante måtene å forsørge seg selv på. De har verken jord de kan dyrke eller kveg de kan skjøtte.
– Det andre er at Sør–Sudan er ett av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer. Landet har vært preget av tørke og nå nyligst flom. Dette bidrar ytterligere til at befolkningen sliter med å brødfø seg.
– Det tredje er den enorme eskaleringen i voldelige konflikter blant etniske grupper og klaner som ofte er politisk drevet. Etnisitet brukes aktivt i det politiske maktspillet i Sør-Sudan og det er mye å vinne på å fyre opp under etniske motsetninger.
Sånn sett er det sørsudanske basketballaget også et fredsbyggende prosjekt
— Hilde Frafjord Johnson
Johnson legger til at krigen i nabolandet Sudan har, på toppen av det hele, medført en omfattende flyktningkrise.
Fredsprosesser i limbo
Johnson forteller videre at et fredsinitiativ ble satt i gang i regi av den kenyanske presidenten for å inkludere aktører som ikke signerte fredsavtalen fra 2020. Forhandlingene i Nairobi virket først lovende og resulterte i enighet om viktige spørsmål og signerte delavtaler. Men så sent som 17. juli, kun ti dager før OL, trakk visepresident Riek Machar gruppen sin fra forhandlingene.
– Dermed står Nairobi-prosessen i limbo. De som hadde håpet at denne kunne løse noen av landets utfordringer har blitt skuffet på ny. Midt opp i alt dette har Sør-Sudan et landslag i basket som nesten vinner over USA, det er jo nesten ikke til å tro. Sørsudanere flest gråter nok mest over sitt eget land – og så har de endelig fått noe de kan glede seg over. Det betyr enormt mye for den nasjonale identiteten og for følelsen av at de får til noe.
Inspirert av Mandela
Rett etter uavhengigheten i 2011 ønsket den ferske regjeringen å finne noe som virkelig kunne forene sørsudanere. De var spesielt opptatt av å gjøre det etniske mangfoldet i landet til en styrke. Rugby-laget som Nelson Mandela stilte seg bak og som skapte en nasjonal identitet for et splittet Sør-Afrika ble en viktig inspirasjon.

Deretter begynte problemene å balle på seg. Særlig borgerkrigen som brøt ut i 2013 gjorde det svært vanskelig å bruke penger på slike prosjekter. Det måtte derfor noen ildsjeler av det sjeldne slaget til for å stifte et sørsudansk landslag i basketball. Kanskje den mest sentrale var den tidligere NBA-stjernen Luol Deng som finansierte laget fra egen lomme i flere år samtidig som han fungerte som trener.
Forsoning gjennom basket
Johnson forteller at hun husker at basketball var med i nasjonsbygging-diskusjonen i 2011.
– Man mente det var en idrett Sør-Sudan virkelig kunne gjøre det bra i. Særlig fordi både nuere og dinkaer, som er de største folkegruppene i landet, har noen naturlige forutsetninger som er utrolige. Begge er blant de høyeste folkeslagene i verden.
Johnson supplerer med at det er symbolsk viktig at man kan se dinkaer og nuere spille på lag sammen og forenes gjennom idrett. Historisk har det vært et høyt konfliktnivå mellom disse gruppene som har vært en viktig faktor for den katastrofale situasjonen Sør-Sudan nå befinner seg i.
– Sånn sett er det sørsudanske basketballaget også et fredsbyggende prosjekt.

Diasporaen vender hjem
Spillerne vender nå tilbake til et hjemland som ikke fantes på kartet før 2011. Selv lagets yngste spiller, senter-spilleren Khaman Maluach (17), er eldre enn nasjonen han representerer. Sammen med lagkameratene har han sikret at Sør-Sudan har gode sjanser til å ta seg videre fra gruppespillet etter at de slo Puerto Rico.
Det betyr uansett ikke så mye om laget skulle ryke ut tidlig eller ikke. De representerer noe av det første verden kan se fra unge Sør-Sudan som ikke er nød og elendighet. Landslaget deres er et skinnende håp i en ellers mørk virkelighet både nasjonalt og globalt. Muligheten vi alle har til å følge med på dem viser hvor betydningsfullt OL kan være.