– Det vi gjør er å gi et grunnlag, sier Amund Haave.
I høst skal han undervise i talespråkene som snakkes i Palestina og Israel. Ved det frittstående instituttet Norsk filologisk institutt (PHI) går nemlig emnene Palestinsk arabisk og Israelsk hebraisk denne høsten. Førstnevnte er et helt nytt kurs i norsk sammenheng, og sistnevnte er det kun PHI som tilbyr i Norge. I år var det krigen i Gaza som satte timeplanen.
«Apolitisk» kunnskap
Foruten klassiske språk, undervises det til høsten i to moderne språk ved det PHI: israelsk hebraisk og palestinsk arabisk. Menighetsfakultetet, som samarbeider om emnene, selger det inn slik på sine nettsider:
«Konflikten i Midtøsten er en av vår tids viktigste og mest kontroversielle politiske konflikter. Den angår ikke bare partene og landene i regionen, men har stor betydning for politiske prosesser i mange land i verden, deriblant Norge.
Innholdet i kursene er ikke politisk, men tilbys som et bidrag til mer kunnskap om nyansene i de samfunn som preges av konflikten».
Arabisk er mer en språkfamilie enn ett språk
— Amund Haave, professor ved Norsk filologisk institutt
Amund Haave forklarer at det hvert år undervises i et par moderne språk ved instituttet, som skiftes ut med jevne mellomrom. Mens moderne hebraisk har gått som emne flere ganger tidligere, er det første gang det undervises i palestinsk arabisk ved en norsk utdanningsinstitusjon.
– Arabisk er talespråkene i det vi kaller den arabiske verden, fra Marokko til Irak og fra Øst-Tyrkia til Jemen. Det er mer en språkfamilie enn ett språk, sier Haave.
Han sammeligner det med romansk og germansk, de to språkfamiliene som er grunnlaget for de fleste europeiske språk. Ulike varianter kan være like forskjellige som norsk og tysk – mens andre ligner hverandre som norsk og svensk.
Tidligere har instituttet undervist i flere arabiske talespråk. Tettest på palestinsk finner vi egyptisk og syrisk arabisk.
Låner fra hverandre
Nå går altså det palestinske talespråket samtidig som det israelsk-hebraiske. Norsk filologisk institutt er også de eneste som tilbyr kurs i moderne hebraisk. Tidligere ble det undervist i dette på programmet Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, men i dag er det kun arabisk som er mulig å velge på programmet. Klassisk hebraisk, derimot – som altså ikke er det samme som talespråket i dagens Israel – finnes på flere teologiske institutter.
– Det er fint å tilby de to språkene sammen, for situasjonen er sånn at de påvirker hverandre. Moderne hebraisk har mange elementer fra arabisk, både fra standardarabisk og palestinsk arabisk. Og det palestinske språket tar mye fra hebraisk som ikke finnes i andre arabiske land.
Selv om det gir mening å gjennomføre et dobbelttilbud, vil Amund Haave i første omgang anbefale å lære ett språk om gangen.
– Det blir kanskje litt mye. Men det er flere studenter som har meldt seg på begge.
Det er mye låneord fra arabisk i moderne hebraisk
— Amund Haave, professor ved Norsk filologisk institutt
På begge emner er det mange studenter som har meldt sin interesse, selv om de endelige opptakstallene ikke blir klare før fristen går ut 15. august. Emnene er åpne for enhver som ønsker det.
– Vi har mer enn nok folk til å fylle opp, sier Haave.
– Er det et av språkene det er mer interesse for?
– Arabisk. Det er alltid et større antall som klikker på den knappen. Arabisk er et stort språk, mange mennesker over hele verden har det som morsmål, og det er dessuten islams klassiske språk. For oss i den tradisjonelt kristne delen av verden har hebraisk naturligvis en mye viktigere kulturell og historisk betydning, noe Vårt Lands lesere sikkert vil si seg enige i.
En kosmisk fotballkamp
Uavhengig av interesse, mener Amund Haave at det er viktig med noen som har grundige nok språkkunnskaper på begge sider av konflikten. Språk er helt grunnleggende for å forstå en kultur eller et lands posisjon, mener Haave.
– Nå er det veldig steile fronter mellom de som primært støtter palestinerne og de som primært støtter Israel. Selv de som før har vært veldig gode allierte og snakket sammen – som muslimske og jødiske organisasjoner – merker jeg nå at bruker mye skarpere ord. Både på sosiale medier, i aviser, gjennom offentlig samtale og samtaler på kaféer.
Språkprofessoren synes det virker som begge sider av konflikten her i Norge har for liten forståelse for og ønske om å forstå den andre siden.
– Ofte handler det mer om hvem du tilhører, hvilket lag du er på. Det er som en kosmisk fotballkamp med alle religionene og gudene involvert. Det er ganske skumle greier, sier Haave.
Ikke nok med tolk
Likevel er det mye god kunnskap om Midtøsten i Norge, mener Haave. Språk er i hans øyne en viktig kilde både til å kunne forstå sin fiende, og til å kunne skape sympati for den andre siden. Da holder det ikke med oversettelser og tolker.
– Språk er vigtig for å forstå en kulturs begrepsverden. Ulike språk har forskjellige inndelinger og begreper, med helt egne og gjerne uforutsigbare assosiasjoner.
Oversettelse mellom språk er helt umulig
— Amund Haave, professor ved Norsk filologisk institutt
De kulturelle fenomenene er ikke mulig å få til gjennom oversettelser, mener Haave.
– Oversettelse mellom språk er strengt tatt helt umulig. Nesten ethvert ord har sine særlige assosiasjoner med tydelige kulturelle betydninger.
Kursene ved Norsk filologisk institutt holder bare som en introduksjon, mener han. For å virkelig lære seg et språk og forstå alt det kulturelle språket innebærer må man også bo der det snakkes.
Legger grunnlaget
Gjennom kursene ønsker instituttet å gi sitt bidrag til grunnleggende kunnskaper for dem som trenger å forstå konflikten – enten det er gjennom diplomati eller journalistikk.
– Vi sier bare at dersom man ønsker å gå dypere inn i konflikten, så er språkene en ganske viktig del av det. Og da er det språklige vår oppgave og vårt bidrag.
