Forfatter Håkon Lie er aktuell med første bind av Løven av Juda, den noe uortodokse barnebibelen hvor Moses er en flodhest, Adam og Eva elefanter og de som vil dem ondt ulike typer reptiler.
Lie forteller at målet er å fange barns interesse for bibelen så tidlig som mulig. Han håper grepet gjør at historiene fester seg i hjernen enda bedre.
En av måtene Lie har prøvd å lage en syntese av zoologi og teologi på er å inkludere faktabokser om de ulike dyrene og deres kobling til de ulike bibelkarakterene.
– Man må også huske på at elementer fra dyreriket allerede er mye brukt i bibelen for å få frem sentrale poeng om karakterene og historiene. Også tar jeg dette rett og slett på kornet.
Forfatteren påpeker at dyreperspektivet finnes overalt i tegnefilmer og tegneserier, og undrer seg over hvorfor dette ikke har blitt gjort med bibelen før.
– Kanskje er det ingen som har turt
Lie forteller at han har fått reaksjoner fra flere kristne fordi de dømmer boken på omslaget. Han spekulerer i om en av grunnene kan være at grepet tolkes som et salgstriks for å selge flere bøker.
– De ser at det er dyr og tror det kun er for moro skyld. Det har jeg faktisk forståelse for, fordi som kristne har vi et veldig kjært eierskap til bibelen. Det er noe av det viktigste for oss. Hvis man da mistenker at noen gjør narr av den skaper det reaksjoner.
Lie har derfor brukt mange år på forarbeid. Det er ikke noen tilfeldigheter i valg av dyr for figurene. Forfatteren minner om at mange av karakterene i bibelen er oppkalt etter ord for ulike dyr på hebraisk.
Hvis ikke figurene har noe direkte med dyr å gjøre, tar han heller utgangspunkt i karaktertrekkene deres. I bokseriens tredje bok skal for eksempel Paulus gå fra å være som en glupsk ulv som jakter på Jesus sine følgere, eller får, til å bli en gjeterhund.
Lie håper at dyredimensjonen kan være en styrke fordi barna både lærer om Guds rike og dyreriket samtidig og hvordan de to henger sammen. Det er flere bibelkyndige som har fortalt ham at de lærer stadig nye ting om dyrenes betydning i en bibelsk kontekst.
– En ting jeg har merket meg i løpet av arbeidet er at tolkningen av karakterene som dyr faktisk gjør det lettere å fremstille de delene av bibelen som er mest åndelige. Man kan ta det Jesus sier om demoner på kornet, at de faktisk er slanger og skorpioner. Det er lettere å håndtere slike ting i en dyrisk setting uten at det blir for «skrekkfilm» aktig, sier Lie.
Løven Jesus som hovedperson
På spørsmålet om hvilke fortellinger Lie har valgt å ta med, svarer han at alt handler om Jesus til syvende og sist. Det har vært viktig at serien har en tydelig rød tråd slik at den ikke ender opp som en serie med bibelhistorier på rekke og rad som ofte er tilfellet med barnebibler.
– Hvis Bibelpassasjen ikke er sentral for å fortelle historien om Jesus, og heller ikke særlig relevant for dyretemaet, har jeg ikke inkludert det. Svarer Lie kontant.
Hver bok har også et enkeltstående budskap. Den første boken heter Løfteslandet, som handler om at Gud velger ut sitt folk og gir dem løfteslandet Israel. I den andre boken kan man lese om oppblomstringen av kongeriket Israel med de første kongene og kongerikets undergang etter at Guds folk slutter å følge Guds lov. I seriens siste bok kommer endelig Gud ned med sitt eget kongerike i form av løven Jesus.
