«På tross av det store fokuset, er barn og unges eget syn på lesning og bøker ikke tidligere blitt undersøkt systematisk».
Slik lyder det i en dansk rapport om barn og unges lesevaner. Rapporten er laget av Will & Agency på vegne av Kulturministeriets Bogpanel, og har til formål å utforske hvordan barn leser – gjennom å snakke med barna selv.
Fysiske bøker, digitale fellesskap
– Hva mener du, hvor jeg leser? Jeg leser i en bok.
Sitatet kommer fra en gutt på 13 år som er blitt intervjuet til rapporten. For ham og de fleste av intervjuobjektene er lesning tett koblet til den fysiske papirboken. Poenget er også det første medforfatter Niels Alberg trekker frem som en positiv overraskelse når vi ringer ham.
– Selv om vi har sett på en veldig digitalisert generasjon, så er vi ikke så langt fra hverandre i selve grunnforståelsen av hva lesning betyr, sier Alberg.
Bak rapporten ligger tidligere forskning på lesevaner, men også intervjuer av 170 barn og unge i alderen 8-18 år, samt analyser av bokfellesskap på sosiale medier. Blant annet har forskerne sett på fenomenet booktok i sammenheng med lesning.
Booktok er begrepet som brukes om bokrelatert innhold på videoappen Tiktok. Dette inkluderer anbefalinger, leselister i videoform og unges emosjonelle reaksjoner etter en leseopplevelse.
– Booktok er kjempestort, og det er også et stort potensiale der. Det er større enn veldig mange andre communities, som strikking og yoga.
Bare fotball og gaming kan sammenlignes i størrelse, mener Alberg.
Skuer hunden på hårene
Når korte videoer bestemmer hvilke bøker unge velger å lese, får også bokens fysiske innpakning stor betydning. En bok må nemlig kunne selges inn på noen få sekunder.
– Det er ikke sånn at de ikke kan lese en lang bok. Men unge er ekstremt selektive med sin tid. Det er en generasjon som har fått så mange tilbud om å la seg underholde på alle forskjellige måter.
Du skal ikke skue hunden på hårene, er det et gammelt ordtak som sier. Den engelske varianten lyder slik: «Don’t judge a book by its cover». Men det er nettopp dét de unge gjør.
Alberg påpeker at det ikke bare er mobilskjermen som gjør unge selektive rundt tiden sin. De er også opptatt med skole, venner og fritidsaktiviteter som kan ta opp mye av ukedagene. Når de først skal bruke tid på å lese flere hundre sider, så må den utvalgte boken skille seg ut for dem – gjerne i løpet av noen få sekunder på en video, før de scroller videre til neste.
– Jeg tror bokbransjen også må overveie om de har de riktige formatene for dette.
Mindre snirkler, større titler
At omslagene på bøker rettet mot unge har endret seg med sosiale medier, kan Cathrine Nilssen bekrefte. Hun er markedssjef for barn og ungdom i Aschehoug forlag og forteller at omslagene på ungdomslitteratur alltid har vært i fokus. Likevel har estetikken på det hele fått en ny innpakning etter booktok.
– Hvis man ser på de bøkene som gjør det bra på booktok, spesielt de amerikanske, så vil man se at titlene er kjempestore. Det er ofte grafiske omslag med store titler. Så tittelen og forfatternavnet prøver vi å gjøre større. Også er det ikke en masse snirklete mønstre, men et tydelig motiv, sier Nilssen.
Snirklene forsvinner fordi omslagene i den digitale tidsalder også må fungere i et veldig lite format – som en liten rute på den allerede lille mobilskjermen.
Dessuten havner presseeksemplarer, som ellers blir sendt til landets aviser, nå også i postkassene til bokinfluensere.
– Vi betaler ikke for noe samarbeid, men vi sender bøker. Så er det helt uforpliktende for dem, forteller Nilssen.
Min opplevelse
Foruten fokuset på omslaget, forteller booktok litt om både kjønnsnormer i litteraturen og hva unge gjerne vil ha av materiale rundt boken. Niels Alberg forteller at booktok i stor grad er dominert av jenter. Han omtaler det som en form for moderne leseklubb.
– Det kan typisk være videoer der man forteller veldig inngående om de følelsene som blir skapt i en selv når man har lest en bok, sier Alberg.
Men formatet kan også brukes gjennom lesningen, der hvert kapittel gir bakteppe for en liten «episode» om følelsene kapitlene skaper. Her får den subjektive opplevelsen ofte mer fokus enn selve handlingen i boken.
– Man kan ha kommet til kapittel fire og si: «Jeg vil fortelle hva jeg har opplevd i kapittel fire», uten at man vet hvordan boken slutter.
Rapporten viser også at nettopp det indre følelsesliv er viktig for jenter når de velger bøker utover i tenårene. Gutter går mer mot spenningsfylte og handlingsdrevne bøker. Dessuten finner man dem heller på lengre videoformater som Youtube. Det sosiale gjennom sosiale medier er dermed en faktor for begge kjønn.
Boken bak filmen
I undersøkelsen har forskerne også funnet at filmadapsjoner fungerer godt som salgsverktøy for bøkene de er basert på.
– Da jeg vokste opp, tok vi nesten stolthet i å lese bøkene før filmene. Så gledet vi oss til å se filmene etterpå. Er det omvendt nå?
– Ja, der har paradigmet endret seg. De unge vil gjerne ha sikkerhet for den dyrebare tiden de skal investere i en bok. Så det kan være en garanti at hvis man liker en film, så kan man også like samme historie i en bok. Så synes de det er spennende å forstå mer av det de først har interessert seg for i filmen.
