• Tyrkiske Merih Demiral ble fredag utestengt fra kveldens kvartfinale mot Nederland. Spilleren feiret sine to mål i forrige kamp med å hilse til «de grå ulvene», en tyrkisk ekstremistgruppe som er forbudt i flere europeiske land.
• I kveldens andre kamp skal sveitsiske Ruben Vargas forsøke å score mål mot England, slik han gjorde da Sveits slo Italia i forrige runde. Da feiret Vargas ved å rette hendene mot himmelen, og deretter lage et kors foran brystet.
• Etter finalen i Mesterligaen i juni tok Felix Nmecha av seg Dortmund-drakten og viste fram en hvit T-skjorte der det sto «I belong to Jesus». Skjortebudskapet er forbudt av Fifa.
– Jeg skjønner at Fifa og Uefa er redde. De tør ikke annet enn å utelukke alle budskap. T-skjorter med Jesus skal nå i utgangspunktet straffes med gult kort. Det virker som det er lettere å komme unna med håndgester, forklarer Jacob Breda Austad.
Han er sogneprest i Berg menighet i Halden og driver på fritiden fotballguden – en blogg om fotball og religion. Her kan vi lese om hvorfor EM-pokalen er klin lik en nattverdskalk, hvorfor OL-hymnen er en salme, og hvorfor danske Christian «den hellige» Eriksen har fått rollen som den gjenoppstandne frelseren i vårt naboland i sør.
---
Jacob Breda Austad
- Alder: 31
- Yrke: Sogneprest i Berg i Halden
- Hobby: Driver bloggen fotballguden.wordpress.com
---
Stjålet fra kirka
Breda Austad ser på fotballen som et kulturuttrykk, og han mener at kirken bør følge med og lære av den appellen sporten har.
– Mange av ritualene de har stjålet fra oss i kirka, viser seg å ha mening for fotballfansen – uten at de skjønner at det bygger på religion. For meg er det et bevis på at ritualer fungerer. Mange i kirka tror at nattverd og dåp er blitt fremmedgjørende for den yngre generasjon. Det skal vi ikke bekymre oss for. Ritualene er mye mer intuitive enn det de fleste tror. De kan formidle troen mer effektivt for mange konfirmanter enn det preken og sang kan, påpeker Breda Austad.
Så slår han til med en formulering som til forveksling ligner på ordtaket til Leif Olav Alnes, treneren til Karsten Warholm («godt gjort er bedre enn godt sagt»):
– Det er ofte lettere å gjøre religion enn å snakke religion.
Nattverd etter seier
Den fotballglade sognepresten påpeker at veldig mange unge i dag har begynt å korse seg før de skal gjøre noe viktig. Det har de lært av fotballspillere. På samme måten har fotballen kopiert mange av kirkens riter. Hevingen av pokalen etter en seier er en av dem:
– Da fotballen oppsto i England på 1800-tallet begynte de å bruke nattverdskalker som pokaler. Derfor har pokalene fortsatt håndtak på sidene, slik at de kan løftes og kysses, slik også prester i mange kirker fortsatt gjør.
På bloggen fotballguden kommer Breda Austad med følgende oppfordring:
– Neste gang du er på en gudstjeneste og ser presten løfte pokalen, så kan du tenke på dette: Nå er seieren sikret!
Neste gang du er på en gudstjeneste og ser presten løfte pokalen, så kan du tenke på dette: Nå er seieren sikret!
— Jacob Breda Austad
Mesterlig dramaturgi
Sognepresten i Berg reiser også rundt og holder foredrag om slektskapet mellom sport og religion. Nylig fikk han en kommentar publisert i den velrenommerte nettavisen idrettspolitikk.no. Der skriver han om hvorfor åpningsseremonien i fotball-EM var totalt meningsløs, mens åpningsseremonien vi kan vente oss under OL i Paris er mettet av symbolikk og mesterlig dramaturgi.
– Som prest vil jeg påstå at jeg kan en del om seremonier. Åpningseansen i fotball-EM var blottet for mening. Det var avdanka artister, dans, ballonger og dumme kostymer. Ingen brydde seg. Men under OL blir det noe annet. Det er en grunn til at disse åpningseremoniene er mer sett enn selve sportsøvelsene. Det er en fantastisk dramaturgi og spenning helt til slutt om hvem som skal tenne ilden.
Breda Austad mener Den internasjonale olympiske komité (IOK) har lyktes med å løfte OL til en veldig høy status ved hjelp av de religiøse ritualene. Da Sissel Kyrkjebø sang den olympiske hymnen på Lillehammer i 94, var det faktisk religiøse stemmer som mente at teksten gikk altfor langt. Her er den i Halldis Moren Vesaas´norske gjendiktning:
Ærverdige antikkens ånd olympiske skapar,
du som vernar desse leikane,
stig ned til oss og vis deg.
Ja, sprei ditt gylne lys ikring vår jord og over din himmel,
og ta imot vår helsing til ære for deg.
Lat ditt lys få fløyme rikt ned over fjell og dalar.
Velsign dei stolte leikar, fyll dei med kraft og sjel.
Lat laurbærkransen med dei vakre blad få krone sigerherrens hovud.
Ja, lat den beste vinne og kron hans kropp og sinn.
Velsign oss her i dag, du ånd, vår store far.
I fakkelens lys på fjellets topp reiser vi eit tempel i antikkens ånd.
Til dette tempel strøymer inn folk frå heile vår jord,
til dette tempel som er vigd til deg,
ærverdige ånd og skapar.
Hit kjem alle verdas folkeslag i dag for å ære deg, antikkens ånd.
Heile vår jord – heile vår jord vil helse deg,
ærverdige, heile vår jord.
Bibelske vikinger
Jacob Breda Austad har en lang liste av lignende eksempler på hvordan idretten bruker religiøst språk og religiøse symboler for å skape en rituell ramme. Det er neppe mange i Rogaland som er klar over at fotballklubben Viking har et kjent symbol fra Bibelen i logoen sin. Det handler om Isais stubbe, et bilde der Davids kongetre er hugget ned, men der det kommer et rotskudd. Dette symboliserer håpet om en ny oppblomstring.
– Trekker du fotballen inn i prekenene dine også?
– Det hender rett som det er, dog ikke hver søndag. Men jeg merker at sportsuniverset gir meg en god plattform til å kommunisere med mennesker jeg ellers kanskje ikke ville nådd fram til.
– Hvor mye fotball ser du under EM?
– Skal jeg være ærlig, ser jeg på nesten alt. Er jeg ikke i nærheten av tv-en, så har jeg fotballkampene på telefonen. Og så hører jeg Tour de France på radio samtidig, hehehe.
– Men i starten var det jo tre EM-kamper daglig?
– Det var den beste tiden!
Mirakel i siste minutt
Tyrkiske suppertere har oppfordret til å vise ulvehilsenen under lørdagens kvartfinale mellom Tyrkia og Nederland. Mens vi venter på om det på ny blir vist støtte til den ultranasjonalistiske og voldelige gruppen – kan den geistlige fotballguruen i Halden fortelle oss at den hollandske spissen Memphis Depay feirer sine scoringer ved å strekke begge hender mot himmelen og takke Gud.
– Ikke nok med det: Deler av det hollandske laget ber sammen og har et slags menighetsfellesskap i garderoben. Dette hadde kanskje virket sært for en del år siden, men nå er det faktisk ganske vanlig.
Breda Austad tar gjerne et eksempel til:
– Frankrike regnes jo som en sekulær nasjon, men flertallet av spillerne på EM-laget er troende muslimer og viser det. På samme måte holder spissen deres, Olivier Giroud, en tydelig kristen profil.
– Hvem løfter nattverdskalken til slutt?
– Jeg håper på England, men det måtte jo et mirakel til i siste minutt bare for at de skulle komme seg til kveldens kvartfinale.
