Det er derimot personnummeret som topper listen over hvilke personopplysninger som vi mener det er viktigst at beskyttes av lovverket. Det til tross for at dette verken er taushetsbelagt, eller alene har stor nytte som legitimasjon.
Dette kommer fram i en fersk undersøkelse foretatt av Datatilsynet.
Samtidig viser undersøkelsen at vi er minst opptatt av å beskytte opplysninger om religiøse og politiske preferanser. Også opplysninger om seksualitet, regner vi som mindre viktig å beskytte enn andre opplysninger, som innhold i e-poster, opplysninger om privatøkonomi eller søkemotorhistorikk.
Forskjellene mellom unge og gamle reiser mange spørsmål. Har de unge andre måter å ivareta personvernet enn oss voksne, eller handler det om at de ikke bryr seg i samme grad om hvordan opplysningen brukes?
— Helle Jacobsen, Datatilsynet
Ny undersøkelse
Datatilsynet, det offentlige tilsynsorganet som overvåker overholdelse av personopplysningsloven, har spurt over 1500 nordmenn fra hele landet om deres holdninger til personvern. Undersøkelsen foretas med noen års mellomrom, sist i 2019/2020, og berører et bredt spekter av temaer.
Blant hovedfunnene i årets undersøkelse, er disse:
- Kun tre av ti føler at de har kontroll over hvordan personopplysninger om dem brukes på internett.
- Åtte av ti har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier forvalter personopplysninger.
- Syv av ti mener kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at for store mengder personopplysninger samles inn og brukes på måter man ikke er enig i.
- Usikkerhet knyttet til at vi ikke vet hvordan opplysninger som samles om oss blir brukt, påvirker atferden vår. Tre av fire nordmenn svarer at de har latt være å laste ned en app, bruke en tjeneste og å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk. Mens halvparten har unnlatt å delta i kommentarfeltet i en nettavis eller i sosiale medier.
Flere opptatt av religion og politikk
Undersøkelsen avslører også store forskjeller i hva vi regner som beskyttelsesverdige personopplysninger.
Tallene følger i hovedsak samme trend som forrige undersøkelse, som ble gjort for fire år siden. Med ett unntak: Andelen som mener det er «litt viktig» eller «veldig viktig» å beskytte opplysninger om religion har økt med 17 prosentpoeng.
I dag er andelen derfor nærmere 60 prosent, mot 43 prosent ved forrige undersøkelse.
Frykt etter svindelsaker
Likevel er det bare fagforeningsmedlemskap som er mindre beskyttelsesverdig, ifølge respondentene, som mener personnummeret er den viktigste opplysningen å beskytte (94 prosent).
Helle Jacobsen som er ansvarlig for undersøkelsen påpeker at personnummeret ikke regnes som en sensitiv opplysning i lovverket, slik som opplysninger om religion, seksuelle eller politiske preferanser. I dag er det også i liten grad mulig å bruke dette til å legitimere seg.
– Fødselsnummer er ikke taushetsbelagt, men vi tror resultatet i undersøkelsen handler om at det tidligere har vært mulig å bruke fødselsnummeret som legitimasjon, og at slike svindelsaker der fødselsnummer er blitt misbrukt har fått stor oppmerksomhet. Derfor henger nok oppfatningen om at dette er sensitivt igjen, sier Jacobsen.
Polarisering
De opplysningene som er minst beskyttelsesverdige, ifølge respondentene, har imidlertid et særlig sterkt vern i personvernlovgivningen: Det gjelder opplysninger om holdninger til religion og politikk, eller seksualitet.
Når flere likevel mener at lovverket må beskytte slik informasjon, peker rapporten på disse årsakene:
• Spørsmålsstillingen er noe endret. Ved forrige undersøkelse spurte man om personnummeret ditt, eller dine religiøse oppfatninger. Nå er ordlyden blitt generell, det er ubestemt hvem sine opplysninger det spørres etter.
• Utviklingen kan være resultat av økt polarisering internasjonalt, med økt uenighet om viktige samfunnsspørsmål, og fremvekst av autoritære regimer og ytterliggående grupperinger: «I dette landskapet skjer det en brutalisering av de private og offentlige samtalene på digitale plattformer, noe som rammer politiske meningsmotstandere, religiøse minoriteter og LHBT-personer», heter det i rapporten.
Unge skiller seg ut
Datatilsynet har brutt ned tallene også på alder og utdanningsnivå.
De med høy utdanning, høyskole- eller universitetsutdanning på fire år eller mer, er generelt mer opptatt av å beskytte de fleste personopplysningene enn gjennomsnittet, viser tallene. Dette inkluderer opplysnigner om seksuell orientering, politisk ståsted og medlemskap i fagforening.
De unge skiller seg derimot ut i motsatt retning, ved å i mindre grad anse flere av disse opplysningene som beskyttelsesverdige.
For eksempel svarer 32 prosent i den yngste aldersgruppen (15-19 år) at opplysninger om seksualitet er «lite viktige» eller «uviktige» opplysninger å beskytte, mot et gjennomsnitt på 23 prosent. Og når det gjelder religiøse oppfatninger, sier 51 prosent i denne gruppen at det er «veldig viktig» eller «litt viktig» å beskytte slik informasjon, mot et gjennomsnitt på 60 prosent.
Bryr de seg mindre?
Jacobsen sier de yngste skiller seg ut i undersøkelsen også på flere måter. De har også høyere tillit til hvordan sosiale medier forvalter personopplysningene våre, og er mindre skeptiske til kunstig intelligens enn gjennomsnittet.
– Forskjellene mellom unge og gamle er interessante, og reiser mange spørsmål: Har de unge andre måter å ivareta personvernet enn oss voksne, eller handler det om at de ikke bryr seg i samme grad om hvordan opplysningen brukes? Dette vi veldig nysgjerrige på, sier Helle Jacobsen
Undersøkelsen viser at de fleste nordmenn er opptatt av personvern (83 prosent), og at flere kjenner til personvernregelverket i dag enn i 2019. Gjennomgående viser undersøkelsen at det er de med høy utdanning som er mest bevisst på og bekymret for personvernproblematikk. Jacobsen påpeker at sakskomplekset krever mye innsikt:
– Det er ikke enkelt å få oversikt over dette feltet. For det er langt på vei personvern på de store teknologiselskapenes premisser. Men det er samtidig positivt at undersøkelsen viser at vi har økt tillit til offentlige virksomheters behandling av personopplysningene våre, noe som er viktig for å opprettholde demokratiet, avslutter Jacobsen.
