– Vi har gjort oss avhengig av en plattform som er dypt uetisk. Og jeg sier ikke dette med noen pekefinger, for jeg har selv vært en sånn «vi må være aktive på Facebook-prest», sier Ingrid Ribe-Nyhus.
Hun er prest i Den norske kirke, og er en av dem som de siste ukene har forlatt Facebook.
Det skjer etter at Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, annonserte at de ville benytte brukerens innlegg til å trene opp Kunstig Intelligens (KI).
Men på tross av at åtte av ti nordmenn har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier bruker personopplysningene våre, så er alternativet fraværende:
– De tar eierskapet over livet vårt og fellesskapene våre. Vi vet alle at dette er dumt, men vi konstaterer samtidig at det ikke finnes noe alternativ. Derfor må vi nå stikke hodene sammen. Vi har tross alt klart oss lenge før Facebook kom, sier Ribe-Nyhus.
Ulovlig?
Nyheten fra Meta har fått mye omtale, og Forbrukerrådet har nå sendt inn en formell klage til Datatilsynet i saken. De mener Meta bryter med den europeiske personvernlovgivningen (GDRP), som de er forpliktet til å følge så lenge de retter tjenestene sine inn mot borgere i EU- og EØS-land. Det samme skjer i andre europeiske land.
– Stridens kjerne er om Meta må be om samtykke eller ei når de skal trene sin KI, forklarer Ole Martin Moe, som er manager og advokatfullmektig Deloitte med personvern som ekspertfelt.
Mens Forbrukerrådet mener Meta må spørre brukerne om lov, mener Meta at de allerede har grunnlag for å bruke opplysningene som planlagt, i form av det som i personvernlovningen kalles «berettiget interesse».
Når Vårt Land spør, viser Meta til at både OpenAi og Google gjør det samme:
– Vi er sikre på at vår tilnærming er i tråd med loven, skriver Metas pressetalsmann Matthew Pollard i en epost til Vårt Land.
Skremt av reaksjonene
Parallelt med den rettslige diskusjonen, har likevel mange brukere valgt å si takk for seg. I juni har en kampanje, ledet an av KI-forsker Inga Strümke, fått folk til å slette eller deaktivere kontoene sine i protest mot Meta.
En av dem, er Ingrid Ribe-Nyhus. Før hun forlot Facebook skrev hun et innlegg med tittelen «Fuck Meta!».
Hun rakk å se flere av reaksjonene på innlegget, og sier at hun etterpå har tenkt mye over de psykologiske mekanismene som er i spill:
– Det vekker så mye provokasjon når man slutter. Folk føler seg shamet fordi de blir værende. Og det andre som er trist, er at vi faktisk er et hav av mennesker som ikke er på denne plattformen, men som ikke er synlige for hverandre, sier hun, og fortsetter:
– Derfor får vi ikke samlet troppene. For det skapes en illusjon om at alle er på Facebook og at jeg også må være der. Og denne mekanismen har vi per i dag ikke et bolverk mot.
Til Ribe-Nyhus sitt utsagn om at Facebook er en «dypt uetisk plattform», svarer Metas pressetalsmann dette:
– Alle har rett til å si sin mening, men vi vil respektfullt si oss uenige i en slik kategorisering. Milliarder av mennesker verden over bruker Facebook for å bygge digitale fellesskap.
Det skapes en illusjon om at alle er på Facebook og at jeg også må være der
— Ingrid Ribe-Nyhus
---
Dette er Meta-saken
- Meta har varslet brukere av Facebook og Instagram om at selskapet fra 26. juni av kommer til å bruke deres bilder, innlegg og informasjon til å trene opp egne KI-modeller.
- I dag kan man søke selskapet om å slippe, hvis man ikke vil at opplysningene skal brukes til KI-trening.
- Forbrukerrådet mener dette er i strid med personvernlovgivningen. De mener Meta må be om samtykke fra brukerne for å kunne gjøre dette, og har klaget inn Meta til Datatilsynet.
- I klagen fra Forbrukerrådet heter det også at muligheten til å reservere seg bevisst er gjort vanskelig gjennom manipulerende designgrep og uklar informasjon.
---
– Ikke bare å gå ut
Ole Martin Moe, jurist og manager i Deloitte, sier det nærmest er luksus å kunne melde seg ut av Facebook.
– Det er så mye som organiseres via Facebook, fra fritidsaktiviteter til foreldreutvalg. Og det gjør at det ikke er alle som har valget om bare å kutte ut.
Jo mer inngripende et tiltak er, jo mer kontroll skal vi som brukere har over opplysningene våre
— Ole Martin Moe, jurist
Han mener Forbrukerrådet trolig har rett i at Meta må be om samtykke fra brukerne for å kunne gjennomføre det nye grepet.
– Loven innebærer at jo mer inngripende et tiltak er, jo mer kontroll skal vi som brukere har over opplysningene våre, sier Moe.
Avslører religion
Men det kreves også et ytterligere samtykke hvis det også er snakk om såkalte sensitive personopplysninger, slik som religiøse eller politiske preferanser.
Det siste handler ikke nødvendigvis om at de skriver på Facebook at du er kristen eller bahai. Det kan handle om at du er med på et bilde med andre troende, deltar på samme fester som dem, eller har et kors rundt halsen.
Terskelen som følger av lovteksten er nemlig at det er snakk om informasjon som kan avsløre religiøs eller politisk tilhørighet.
– Det må altså ikke stå direkte. Det er tilstrekkelig at man kan utlede det av informasjonen. Da må man også se på summen av data. Og Facebook sitter jo på mye data om hver og en av oss, påpeker Moe.
Vårt Land har spurt Meta hvorfor de ikke særskilt har bedt om samtykke når det gjelder de sensitive personopplysningene som kan finnes i innleggene som de nå vil bruke.
Metas pressetalsmann svarer ikke direkte på spørsmålet, men sier de kun vil benytte innlegg som brukerne har valgt å gjøre offentlig, og understreker at KI-modeller må trenes på store datamengder.
– Brukerne kan reserverer seg, og vi etterfølger alle protester, legger Pollard til.
Denne reservasjonsmuligheten hevder Forbrukerrådet i klagen at er «bevisst gjort vanskelig».
Lav tillit til sosiale medier
Datatilsynets personvernundersøkelse, som lanseres torsdag, viser at nordmenn er opptatt av personvern, men at det er store forskjell i hvilke opplysninger som vi mener det er viktig å beskytte:
Vi er mest opptatt av å beskytte personnummeret (94 prosent). Og vi er minst opptatt av å beskytte opplysninger om religiøs og politisk tilhørighet. Likevel har andelen som anser slike opplysninger beskyttelsesverdige økt med rundt 15 prosent siden forrige undersøkelse, til 60 prosent.
Undersøkelsen viser også at tilliten vår til sosiale medier er svært lav.
• Åtte av ti nordmenn har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier som Facebook forvalter personopplysninger.
• Tilliten er høyest blant de yngste (aldersgruppen 15 til 19 år), og den er lavest blant de høyest utdannede. Blant de sistnevnte svarer ni av ti at de har liten eller ingen tillit.
Datatilsynet mener den lave tilliten skyldes store og gjentatte eksempler på at plattformene opptrer på kant med personvernregelverket
Leste Ekko – ville ut
Presten Ingrid Ribe-Nyhus vil nå ha en en samtale om hvordan teknologien former fellesskap og menneskesyn, og hun vil at samfunnet gjenoppdager alternativene.
Hun sparker særlig ballen til egen arbeidsplass:
– Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at kirken skal være på sosiale medier, som en motvekt til tomhet og reklame. Men spørsmålet er om vi kunne brukt vår stemme til å sette søkelyset på de negative aspektene ved dette, sier Ribe-Nyhus, og røper at hun har tenkt på å forlate Facebook siden hun leste boka Ekko for et drøyt år siden. Dette er Lena Lindgrens sakprosabok om filosofien som preger techbransjen.
– Da tenkte jeg at «nå må jeg vekk fra Facebook». Men den gangen jobbet jeg som prest. Da var det rett og slett vanskelig å slutte, fordi man i jobben er administrator for facebookgrupper, og det er forventet at du skal være til stede der. Først nå, når jeg har en pause, så jeg mitt snitt til å gå ut, sier Nyhus.
Men å slette profilen fullstendig klarte hun ikke. Løsningen ble å deaktivere den, slik at hun delta i familiechatten på Messenger.
– Det viser bare at Meta har lange armer inn i vårt mest private rom. Vi er blitt så avhengig av disse plattformene, at vi ikke lenger husker hvordan vi klarte oss uten dem.
