– Jeg opplevde å ikke lenger bli anerkjent som kristen, forteller Linn Kristin Løvfall-Breistein.
Hun var aktiv lovsangsleder i den kristne frimenigheten Salem i Bergen. Etter at hun og nåværende ektefelle Solfrid i 2017 fortalte at de var lesbiske og i et forhold, trakk hun seg ut av både det musikalske arbeidet og av menigheten.
Fredag slapp Løvfall-Breistein låten «Verden er i farger», som er hennes oppgjør med miljøet hun var del av. Den kan lyttes til på ulike strømmetjenester, og starter sånn:
«Du ser ikke på meg med eget blikk, ser gjennom brillene som du fikk. Sitter med boken på fanget, venter på å bli mange.»
Strofen peker mot det hun mener er et paradoks: På den ene siden blir homofili møtt som noe syndig, ut fra et innlært og konservativt bibelsyn. På den andre siden undrer man seg over manglende menighetsvekst.
– Sangen har i seg tanker som har vært der helt siden vi kom ut, forteller hun.
Gikk etter pastor-samtale
Linn Kristin og Solfrid Løvfall-Breistein hadde vært sammen i et år før de bestemte seg for å stå åpent frem i menigheten, som er knyttet til Norsk-Luthersk Misjonssamband (NLM). De trakk seg først og på eget initiativ ut av det musikalske arbeidet som de begge var del av.
Etter en samtale med daværende pastor i Salem forlot de menigheten helt, ifølge Løvfall-Breistein.
– Vi fikk beskjed om at det ut fra organisasjonens syn var feil at vi to skulle være sammen.
Paret skal i løpet av samtalen også ha blitt frarådet å gå til nattverd.
– Samtidig ble det lagt vekt på at vi var velkomne. Vi kunne være der, men de ville ikke at vi skulle ha en aktiv rolle.
For henne var det først og fremst synspunktene hun skal ha fått på nattverden som ble avgjørende.
– Det var ikke bare det at jeg ikke følte meg personlig velkommen. Det handlet også om at jeg ikke selv kunne stå inne for en slik bibeltolkning.
Jeg har møtt andre med liknende erfaringer, og ser at vi har noen fellestrekk og felles opplevelser
— Linn Kristin Løvfall-Breistein
Løvfall-Breistein er i dag aktiv i Skeivt kristent nettverk, som jobber for å synliggjøre og trygge LHBT+-personer i kristen sammenheng.
– Jeg har møtt andre med liknende erfaringer, og ser at vi har noen fellestrekk og felles opplevelser, sier hun.
Vårt Land har vært i kontakt med tidligere pastor i Salem, Christian Lilleheim. Han ønsker ikke å gi noen kommentarer, og sier han ikke kan uttale seg om innholdet i samtalen de hadde den gangen.
Heller ikke nåværende ledelse i Salem har hatt anledning til å kommentere saken.
– Tilliten forsvant
Løvfall-Breistein forteller om folk i miljøet rundt henne som uttrykte bekymring for om hun som homofil «ikke lenger var kristen», eller at «vranglæren hadde tatt henne».
– Hvordan opplevde du tiden etterpå?
– Det har vært vondt. Jeg vil absolutt si at jeg har beholdt de nærmeste vennene mine. Samtidig har jeg mistet kontakt med mennesker som jeg var glad i.
Hun presiserer at man kan miste kontakten med folk av ulike grunner.
– Men som musiker har jeg mistet en arena hvor jeg hadde stor frimodighet og følte at jeg hadde noe å melde. Jeg fikk jo veldig gode tilbakemeldinger. Jeg hadde et publikum og folk kom til konserter, og kristne organisasjoner hadde lyst til å bruke meg som artist for å formidle noe av det de ville formidle. Den tilliten ble på en måte borte over natten. Plutselig var jeg ikke lenger en de ville at skulle representere dem.
Som musiker har jeg mistet en arena hvor jeg følte at jeg hadde noe å melde
— Linn Kristin Løvfall-Breistein
Hun forteller samtidig om musikere i band som fortsatt ville spille med henne. Kritikken retter hun i hovedsak mot organisasjonene hun har vært tilknyttet, Indremisjonsforbundet (IMF) og NLM.
– Min erfaring er at enkeltmedlemmer i menighetene stort sett er mye mer åpne.
Ifølge Løvfall-Breistein er en del av låtene hennes fortsatt i bruk i de samme miljøene.
– De blir sunget og satt pris på. Men jeg hadde ikke fått lov til å fremføre dem, selv om budskapet er det samme, og selv om jeg står for innholdet. For meg er det et tankekors.
– Må stå inne for teologi
Vårt Land har henvendt seg til generalsekretær Gunnar Bråthen i NLM med spørsmål om Løvfall-Breisteins opplevelse og om organisasjonens generelle syn på det å være homofil og aktiv i menighetsarbeidet. Han sier han ikke har kjennskap til saken og derfor ikke ønsker å kommentere.
Leder i IMF, Runar Landro svarer derimot følgende i en e-post på spørsmål om homofile som lever ut sin legning kan ha en aktiv rolle, eller ha fremtredende posisjoner av noe slag, i menigheter med tilknytning til IMF:
– Alle mennesker er velkomne i våre fellesskap. Men slik vi leser og forstår Bibelen, vil et valg om å leve ut sin homofile legning være et hinder for å ha lederoppgaver i våre sammenhenger. Dette vil naturlig også omfatte lederskap innen sang og musikk.
Han skriver videre at det er naturlig at de som får tillit til å stå fram som formidlere i IMFs fellesskap, står inne for organisasjonens teologi og praksis. Han har ikke kjennskap til bruk av Løvfall-Breisteins sanger i IMF-miljøer, og skriver at «om hun selv vil kunne opptre, vil være avhengig av den tillit alle som skal bidra er avhengig av».
– Hvordan tenker dere rundt det med å legge til rette for at homofile skal kunne føle seg velkomne i menigheter tilknyttet IMF?
– På våre møteplakater vil det alltid stå: Alle velkommen! Vi har ikke «dørvoktere» som stopper folk i dørene. Men noen vil nok likevel oppleve at vår forkynnelse og veiledning kan være krevende å forholde seg til. Dette vil angå flere enn de som opplever en homofil legning. Men, vår tydelighet må alltid være preget av kjærlighet og respekt. Dette håper jeg blir ivaretatt på en god måte, selv om vi ikke kan gå på akkord med vår forståelse av Guds ord.
– Plassert utenfor som musiker
I dag er Linn Kristin Løvfall-Breistein sanger, låtskriver, artist og musikkpedagog. Hun jobber ikke innenfor kristen sammenheng spesielt, men tar solistoppdrag i kirkelige vielser og begravelser.
– Jeg skriver fortsatt låter som man kan se på som lovsang eller bønn, eller som henter inspirasjon fra Bibelen. Men jeg er ikke fast medlem i en forsamling der jeg er aktiv bidragsyter.
– Hvorfor ikke?
Hun tenker seg om litt før hun svarer.
– Jeg har en grunnleggende tro på at det finnes en Gud som har skapt oss, og som elsker oss, og at Jesus var Guds sønn, og at han døde og stod opp igjen. Men jeg har syntes det har vært vanskelig å skulle tilhøre en forsamling, sier hun og fortsetter:
– Jeg har nok vært litt redd for å knytte meg. Det har ikke vært så mange forsamlinger å velge mellom som har det musikalske uttrykk jeg er vant til. Det har vel egentlig ikke vært noen.
Å være leve ut legningen sin og samtidig være lovsangsleder eller låtskriver i det frikirkelige landskapet, ville fremdeles ikke vært mulig, slår hun fast.
– Nei, det ville vært helt utelukket.
Løvfall-Breistein er i dag tilknyttet Den norske kirke og har Søreide kirke som lokal menighet. Der er datteren døpt, og der er familien med på middag annenhver torsdag.
Menighetene vil gjerne bli mange, men jeg tror også at de er redde for å miste kontrollen
— Linn Kristin Løvfall-Breistein
Hva vet Paulus?
Vi dykker inn igjen i Løvfall-Breisteins låt «Verden er i farger» for å høre mer om budskapet i teksten. Den fortsetter slik: «En gang var vi like som erteris, trodde vi levde på himmelvis. Nå må hyrden ut og lete, tyven, tyven skal du hete»
– «Tyven tyven skal du hete» er en referanse til en barnesang, men også at tyven er Satan som har stjålet meg fra det kristne fellesskapet. Men jeg opplever jo heller at jeg har blitt skjøvet ut, fortsetter hun.
Så rister hun litt i Paulus, en av de viktigste lederne i den tidlige kristne kirken, for «hva vet han?»
– Jeg mener at Paulus har fått altfor mye makt overfor kristen lære. Hva han, som singel mann på den tiden, for eksempel mente om samliv – vel, det er ikke han jeg ville gått til for å få råd om ekteskapet. I de sakene tror jeg Gud har utstyrt oss godt med egen dømmekraft, samvittighet og kjærlighet som kompass.
---
Verden e i farger
Du ser isje på meg med eget blikk
Ser gjennom brillene som du fikk
Sitter med boken på fanget,
venter på å bli mange
En gang var vi like som erteris,
trodde vi levde på himmelvis
Nå må hyrden ut og lete
Tyven, tyven skal du hete
Men eg står rett her, i samme klær,
føler meg elsket og trygg, men kor e du?
Du sier det står skrevet svart på hvitt,
men verden e i farger, verden e i farger
Eg vet at du har mere i hjertet ditt
For verden e i farger verden e i farger
Ord sagt av en mann i et annet land
for to tusen år siden - ka vet han
om ka som bor i mitt hjerte
og om min indre smerte?
Alt, alt det eg ber om fra deg, min venn
e at du kjenner etter igjen
og tar av deg brillene dine,
ser inn i øynene mine
For eg står rett her i samme klær
føler meg elsket og trygg Min venn, kor e du?
Tekst og melodi: Linn Kristin Løvfall-Breistein/Løvfall Musikk
(Vårt Land har her gjengitt litt mer enn halvparten av teksten)
---
