Kultur

Etterlyser tydeligere satsing på kunst og kultur i Den norske kirke

KIRKE OG KULTUR: Flertallet av Den norske kirkes elleve kulturrådgivere ønsker seg en sterkere vektlegging av kunst- og kulturuttrykk i kirken. – Jeg føler meg av og til som en ilder, sier Ragnhild Halle i Stavanger bispedømme.

– Det er fort gjort å snakke om gudstjeneste, barn og ungdom og diakoni, og lite om kultur. Jeg føler meg av og til som en ilder som må passe på, sier kulturrådgiver Ragnhild Halle i Stavanger bispedømme.

Risikerer Den norske kirkes vedtatte satsing på kirkemusikk, kunst og kultur å bli svekket som følge av dårligere økonomiske tider? I torsdagens Vårt Land advarte to av bispedømmenes kulturrådgivere mot utviklingen i folkekirken. Vårt Land har nå vært i kontakt med samtlige av bispedømmenes kulturrådgivere. Et flertall av dem gir uttrykk for en situasjon med en del humper i veien.

Mange av dem ønsker seg en tydeligere kirkelig satsing på kunst og kultur, i tråd med kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» fra 2005 og vedtaket fra Kirkemøtet i 2018, der kirkemusikk, kunst og kultur ble videreført som et satsingsområde. Jevnt over ønsker kulturrådgiverne seg flere verktøy i den kulturelle verktøykassen. Flere peker også på viktigheten av å hegne om kirkemusikerne, og på at kirkens satsing på kirkemusikk, kunst og kultur blir løftet av Den norske kirke sentralt.

– Det er viktig at kirken snakker enda tydeligere om viktigheten av kunst og kultur, slik at det blir holdt oppe, sier Halle.

Det samme gjelder Den norske kirke på lokalplan.

– Gode kirkemusikere er viktig for å styrke kirken også som kulturarena. Fulle stillinger gjør det lettere å få gode folk. Vi ser jo at når kommunene må kutte, så kutter de gjerne i alle stillinger. Men da er det kirkens oppgave å vise kommunene det viktige arbeidet kirkemusikerne gjør, mener Halle.

Det er viktig at kirken snakker enda tydeligere om viktigheten av kunst og kultur

—  Ragnhild Halle, kulturrådgiver i Stavanger bispedømme
Engler fra middelalderen oppdaget i Stavanger domkirke

– Gir seg ikke på tørre møkka

Kulturrådgiver John Erik Brakstad i Møre bispedømme synes at de i bispedømmet har vært flinke til å snakke om at Møre skal være et kulturbispedømme.

– Den viktigste lakmustesten er likevel når man snakker om penger. Og der kan man jo kjenne at det ikke har skjedd all verden, sier Brakstad.

Han forteller om tilskuddsordninger og midler som av ulike grunner ikke lenger deles ut. Det kan være fort å miste motet når man står som kirkemusiker eller kulturutvalgsmedlem og ikke vet hvordan man skal få inn midler. Likevel ser han ikke helmørkt på situasjonen:

– Det er jo det med kunst og kultur at de rette folka aldri gir seg. De gir seg ikke på tørre møkka, men står på og finner nye måter å gjøre ting på, sier Brakstad.

Han synes ikke det trenger å være noen motsetning mellom satsingen på kultur og det at barn og unge er det store satsingsområdet i Den norske kirke, men stiller seg spørsmålet om kirkens vedtatte kultursatsing nå er over.

– Når ressursene er små, så legger alle signal som kommer overfra føringer for prioriteringer. Det er bare sånn det fungerer, sier Brakstad.

Kunst som henger på utstilling i Nøtterøy Kirke. Det er en del av  en storsatsning på kirke og kunst i Tunsberg og er under prosjektnavnet Peregrinus.

Roser infrastruktur

Kulturrådgiver Knut Erik Tveit i Oslo bispedømme peker på at føringen fra kirkemøtet i 2018 fremdeles er styrende for hele Den norske kirke.

– For å speile den praksisen som faktisk finner sted i kirken, er det av stor verdi at kunsten og kulturen benevnes som et satsingsområde, for da får man hjelp til å sette ord på det. Jeg opplever at man innenfor de rammer man har hatt etter 2018 har tatt kunst- og kulturfeltet i kirken på alvor og fått til mye, sier han.

Tveit peker på at Kirkerådet har få frie midler til disposisjon, men at de gjennom årene har fulgt opp føringen i ulike fokusområder og satsinger, blant med midler til korfeltet.

– De store midlene til kunst og kultur i Den norske kirke er likevel koblet opp til kirkemusikerstillingene. Kirkerådet kan til enhver tid bare avsette noen få millioner, mens hvis vi går til denne infrastrukturen, snakker vi om mange millioner. Den kan måle seg med hvilken som helst annen infrastruktur på kunst- og kulturfeltet eller musikkfeltet i Norge, mener Tveit.

.
Påske og pasjon. Ekskursjon til Hovedøya med Knut Erik Tveit, kulturrådgiver i Oslo bispedømme og Aina Villanger, Ingrid Z Aanestad, Gine Cornelia Pedersen og Fredrik Høyer.


Det er travelt med julekonserter for Paal Flaata, som hører på Elvis-jul og Bing Crosby når han selv har fri. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– En del av det allmenne kulturlivet

Også kulturrådgiverne i Nidaros og Agder og Telemark, Gunn Mogseth Skrove og Tone Klev Furnes, opplever at kulturfeltet i Den norske kirke er godt implementert i bispedømmene der de er tilsatt.

– I Nidaros bispedømme er vi godt inne i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030, og mye av det vi planlegger inn her er kunst og kultur. Jeg tror kultur, musikk, kunst åpner kirken og kan være med å utdype troen for mange. Jeg opplever at alle her jeg jobber ser på kulturarbeidet i kirken som berikende og viktig, sier Skrove.

31.07.22, Olavsfest, Trondheim.
Kyiv kammerkor under Høymesse i Nidarosdomen.

Heller ikke i Agder og Telemark oppleves kunsten og kulturen i kirken som truet.

– Bispedømmet har vært en del av det allmenne kulturlivet, sier Klev Furnes.

Hun trekker fram KIRKUS, Kirkelig kultursenter Sør, som et godt eksempel på Den norske kirkes arbeidskultur, fra kirkemøtevedtak til at Kirkerådet lyser ut midler og til et nyopprettet senter som bidrar med verdiskapning.

– KIRKUS er et kompetansesenter for kirkemusikk og kor, og opplever en sterk og god vekst, sier Klev Furnes.

– Det høres ut som at du er fornøyd med hvordan Den norske kirke følger opp at kunst og kultur er et satsingsområde?

– Ja, absolutt. Det har vært en glede og veldig stor berikelse og styrke å få jobbe med kultur i Den norske kirke, sier hun.

Bispedømmet har vært en del av det allmenne kulturlivet

—  Tone Klev Furnes, kirkerådgiver i Agder og Telemark bispedømme

Opplever ikke at kunsten er satsingsområde

Gleden og berikelsen har Furnes til felles med kollegene sine. Noen av dem er likevel mer kritiske til kultursatsingen slik den blir kommunisert fra Den norske kirke sentralt. Kulturrådgiver Ragnhild Strauman i Sør-Hålogaland bispedømme er blant dem som opplever at kunst og kultur ikke lenger er et kirkelig satsingsområde.

– Når du spør, sier jeg umiddelbart nei. Kunst og kultur faller fort i bakevja i forhold til andre temaer og andre satsingsområder i kirken. Vedtaket om kirkemusikk, kunst og kultur som satsingsområde trenger absolutt en oppfrisking, sier Strauman.

Blant annet er hun veldig spent på hvordan kunsten skal klare å bli en viktig del i diakonisatsingen mot barn og unge uten at det går utover kunstens premisser.

– Kunst må ikke bare bli et middel for noe annet, men få lov til å være et mål i seg selv, sier hun.

Strauman kjenner at hun i jobben som kulturrådgiver i Den norske kirke hele tiden er på «barrikadene».

– Man må på en måte være en skikkelig vaktbikkje for å se til at kunsten og kulturen ivaretas, at den nevnes og kommer med i kirkens strategitenkning. Det går ikke av seg selv, man må passe på, sier hun.

Kunst og kultur faller fort i bakevja i forhold til andre temaer og andre satsingsområder i kirken.

—  Ragnhild Strauman, kulturrådgiver i Sør-Hålogaland bispedømme

Må være verdensmestere

Vårt Land har også vært i kontakt med Ivar Jarle Eliassen i Nord-Hålogaland, Halvard Bjørkås i Hamar og Tore Dvergastein i Tunsberg. Både Eliassen og Dvergastein etterlyser en tydeligere satsing på kunst og kultur i Den norske kirke.

– Det er fint å tenke at noe skal være en satsing, men hvis man ikke har noen midler til å satse, så er det jo vanskelig. Hvis jeg skulle si det rett ut, synes jeg uttrykket satsing etter hvert er blitt kraftig redusert med tanke på innhold, sier Dvergastein.

Kulturrådgiveren i Tunsberg er blant dem som hadde ønsket seg en kraftigere verktøykasse å jobbe med.

– Vi kulturrådgivere må være litt verdensmestere i å skaffe midler fra eksternt hold. Det er krevende å måtte skaffe det meste selv. Men jeg synes fremdeles det er en givende tilværelse å være i, sier Dvergastein.

.
Jesu oppstandelse og død. Kattas figurteater i Tønsberg domkirke.

Er «frustrert optimist»

Tore Erik Mohn i Borg bispedømme er egentlig domorganist i Fredrikstad, men fungerer for tiden også i en 30 prosents stilling som kulturrådgiver mens Solveig Egeland er lånt ut til Håpets katedral.

– Den store sorgen er at det ikke finnes noen insentiver fra sentralt kirkelig hold om å hyre og honorere frie kunstnere. Det er vanskelig å se at Den norske kirke sentralt viser at kunst og kultur er et satsingsområde, sier Mohn.

Så lenge han har jobbet i kirken, er han likevel blitt mer og mer imponert over kollegaenes evne til å få til «ekstremt mye kultur for veldig få kroner».

– Sånn sett er jeg en optimist, da. En frustrert optimist, sier Mohn.

Håpets katedral

---

Den norske kirke

  • Norges største tros- og livssynssamfunn, med oppunder 3,5 millioner medlemmer
  • Statskirkeordningen ble avskaffet i 2012. Siden har den Den norske kirke vært omtalt som «Norges folkekirke»
  • Den norske kirke er delt opp i elleve bispedømmer: Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Møre, Bjørgvin, Stavanger, Agder og Telemark, Tunsberg, Hamar, Borg og Oslo. Hvert bispedømme har en biskop. Hvert bispedømme har også en kulturrådgiver.
  • Vårt Land skrev torsdag om to av kulturrådgivernes bekymring for at kunsten og kulturen skal få mindre spillerom i en økonomisk presset kirke
  • Ragna Sofie Grung Moe i Bjørgvin bispedømme mente at vi er inne i en skjebnetid for kunst og kultur i Den norske kirke, og sa at kunsten og kulturen er truet.

---

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur