Når Kirkerådet har en økonomisak på agendaen denne uken, unntatt offentlighet, handler det om prioriteringer. Den norske kirke tvinges til å kutte i budsjettene på grunn av dårlig økonomi. Nå uroer en del kirkelig tilsatte seg for at kirkens langvarige satsing på kunst og kultur skal bli mindre i den nære fremtiden.
– Kirkemusikk, kunst og kultur er ikke nevnt i fremtidige prioriteringer, sier Ragna Sofie Grung Moe, Den norske kirkes kulturrådgiver i Bjørgvin bispedømme.
– Vi er inne i en skjebnetid for kunst og kultur i Den norske kirke.
Grung Moe mener det er avgjørende for Den norske kirke å ta med seg fruktene av investeringene på kunst- og kulturfeltet gjennom mange år inn i en framtidig omstrukturering og i omdisponeringen av økonomiske midler. Slik det ser ut nå, prioriteres organisasjonsutvikling og arbeid rettet mot barn og unge.
– Kunst- og kulturfeltet er truet, det er ingen hemmelighet, sier hun.
Kunst- og kulturfeltet er truet
— Ragna Sofie Grung Moe, om Den norske kirke
Ber ikke for sin syke mor
Kulturrådgiveren har en jobb som ble opprettet den gangen Trond Giske var kultur- og kirkeminister. Til sammen finnes det elleve kirkelige kulturrådgivere, en for hvert bispedømme. Grung Moe frykter at det i fremtiden ikke vil være selvsagt å opprettholde alle stillingene, som ikke lenger blir finansiert med øremerkede midler.
– Hva er det som er prekært for Den norske kirke å opprettholde? Noe må ut, advarer hun.
Grung Moe tror at Den norske kirke kommer til å gå rundt også uten kulturrådgivere. Og hun understreker at hun ikke ber for sin syke mor, ettersom hun går av med pensjon om et års tid.
– Men bevisstgjøringen og erfaringene må tas med videre. Det er viktig å få en tydeliggjøring av gevinstene, mener hun.
– Vi sier alle ja til diakoni, trosopplæring og barn og unge, absolutt. Men det må ikke være til hinder for at kunst og kultur og kirkemusikk skal være verdsatt og inkludert i all kirkelig virksomhet.
– Henger ikke på greip
Også kulturrådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme, Ivar Jarle Eliassen, er bekymret med tanke på Den norske kirkes satsing på kunst og kultur. Ikke minst peker han på at kirkemusikerne, som har den største kunstfaglige kompetansen i kirken, flere steder blir salderingsposter i fellesrådsbudsjettene.
– Potensialet i å utvikle kirken med kirkemusikken som kjerneområde er ikke blitt utnyttet i det hele tatt, sier Eliassen.
– Det går med altfor mye ressurser i byråkrati, utredninger og uavklarte spørsmål når det gjelder Den norske kirkes organisering. Jeg vet ikke hvor mange millioner kroner man bruker, men dette henger ikke på greip. Med tanke på de strategiske valgene som gjøres nå, er det ikke opplagt at kirkemusikken kommer positivt ut.
Neste år er det 20 år siden Den norske kirke kom med kulturmeldingen «Kunsten å være kirke». I 2018 vedtok Kirkemøtet en fornyet satsing på kunst og kultur i kirken. Ragna Sofie Grung Moe er opptatt av å fremdeles få kunst, kultur og kirkemusikk inn i de kirkelige dokumentene, slik at den vedtatte satsningen blir videreført.
– Utviklingen siden den kirkelige kulturmeldingen har vært enestående. Det ville være et stort tap for den kirkelige identitet dersom det kirkelige kunst- og kulturaspektet ikke ble tatt på alvor videre, sier Grung Moe.
Prioriterer i strammere tider
Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen er tydelig på at Den norske kirke sentralt oppfatter kunst og kultur som en av bærebjelkene i kirka.
– Det er ting vi ikke kan leve uten. Vi kan ikke leve uten gudstjenesteliv, vi kan ikke leve uten diakoni, vi kan ikke leve uten misjon. Vi kan ikke leve uten kultur. Dette er jo så vevd inn i hverandre, sier hun.
– Er kunst og kultur et prioritert felt i Den norske kirke?
– Det har ikke skjedd noen endring på det.
Derimot kan ikke kirkerådsdirektøren love at kunst- og kulturfeltet i kirken blir spart for økonomiske innsparinger i fremtiden.
– Det er helt klart at det er strammere økonomiske tider. Og det går ikke an å planlegge for at det skal bli så veldig mye bedre heller, sier Vad Nilsen.
Hun viser til at Kirkemøtet har bestemt hva som skal være prioriteringene for kirken fremover: barn og unge, samt kirkelig organisasjonsutvikling.
– Det betyr samtidig at det aller meste ikke står oppført som en prioritering. Prioriteringene er et uttrykk for en spissing av noen få ting. Skal man prioritere alt, så prioriterer man ingenting, sier kirkerådsdirektøren.
– Alt kan bli endret
Hun er ikke enig i at Den norske kirke nå er i en skjebnetid for kunsten og kulturen i kirken. Blant annet peker hun på at det skal brukes mye penger på å ruste opp kirkene, der kunsten og kulturen i kirkebyggene skal formidles og gjøres tilgjengelig for kommende generasjoner. Hun mener også at det å ta vare på kirkemusikere lokalt alltid vil være en kjerneoppgave for Den norske kirke. Derimot kan hun ikke garantere at bispedømmenes kulturrådgiverstillinger vil bli videreført.
– Jeg kan ikke gi garanti for noe. Man må forvente kutt overalt. Alt kan bli endret, sier hun.
Man må forvente kutt overalt. Alt kan bli endret
— Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet
– Men kulturrådgiverstillingene ligger der i dag. De er administrative stillinger, så de ser vi nøye på, men de er ikke mer utsatt enn andre administrative stillinger.
Ifølge Vad Nilsen ligger det fast at den såkalte førstelinjetjenesten skal vernes så langt det går. Det handler om arbeidet i menighetene, med prester og midler til undervisning, diakoni og kirkemusikk.
– Er det bekymringsfullt dersom økonomisk pressede fellesråd i større grad enn før barberer ned kirkemusikerstillingene sine?
– På lik linje med at de skalerer ned, de som driver med undervisning og diakoni. Dette er det stresset vi står i på alle områder, og da kan vi ikke si at noe skal være unntatt. Vi står i det alle sammen, sier Vad Nilsen.
– Det litt sånn at vi må velge pest eller kolera. Det finnes ingen morsom måte å kutte på.
---
Den norske kirke
- Norges største tros- og livssynssamfunn, med oppunder 3,5 millioner medlemmer
- Statskirkeordningen ble avskaffet i 2012. Siden har den Den norske kirke vært omtalt som «Norges folkekirke»
- Den norske kirke er delt opp i elleve bispedømmer: Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Møre, Bjørgvin, Stavanger, Agder og Telemark, Tunsberg, Hamar, Borg og Oslo. Hvert bispedømme har en biskop. Hvert bispedømme har også en kulturrådgiver.
- På nasjonalt nivå er Den norske kirke representert ved Kirkemøtet og Kirkerådet, og ved Bispemøtet
- Kirkerådet leder kirkens arbeid på nasjonalt nivå. Kirkerådet er ansvarlig for økonomiforvaltning og økonomistyring av midlene som Kirkemøtet disponerer
- Kilde: snl.no
---
