– Jeg har slitt psykisk helt siden jeg var liten. Det å ha et prosjekt, å holde på med noe kreativt som gir stimuli og glede, har gitt mening for meg helt siden den gang, sier Une Cecilie Oksvold.
Denne våren har hun ligget på bestselgerlista for sakprosa i 12 uker på rad med boken Fargerik turstrikk. Det er en bok som handler om mer enn å inspirere til å skape håndlagde plagg i alle regnbuens farger. Oksvold vil også fortelle at strikking har enorm merverdi i form av mental styrke.
Og de siste årene har også psykologene fattet interesse for hva strikking gjør med hjernen.
Pause fra angsten
32-åringen fra Brekstad vokste opp på 1990-tallet, før psykisk helse var blitt et stort tema slik som i dag, og forteller at hun som barn ofte kjente på frykt, kvalme og panikk uten at verken hun eller foreldrene skjønte hvorfor.
De vanskelige følelsene kunne ofte holde henne tilbake sosialt, men som åtteåring lærte Oksvold å strikke av bestemødrene sine. Det ga henne en pause fra angst og bekymringer:
– Strikking var noe jeg kunne holde på med i trygghet hjemme hos mamma og pappa, og som voksen har dette fulgt meg videre. For meg er strikking blitt et mentalt verktøy, sier Oksvold, som først som 19-åring fikk en angst- og depresjonsdiagnose.
Mange vil vite hvem hun er fra instagramkontoen @unececilie, der hun deler turopplevelser og tanker om mental helse. Strikkeoppskriftene har hun laget sammen med søsteren sin Stine Oksvold, som er teknisk strikkedesigner. Den turglade trønderjenta fikk søsteren med på å lage en turgenser de kalte fjellgenseren tilbake i 2018, deretter ble det flere plagg i samme stil: Varme klær for minnerike turopplevelser – i alle regnbuens farger.
– Det trigger positive følelser, og fargelegger de mentale gråværsdagene, sier Oksvold.
Craft psychology
Skandinaver er kjent som et strikkende folk, og i Danmark sitter en av de psykologene i Europa som har forsket mest på hva håndarbeid kan bety.
Hun heter Anne Kirketerp, og i slutten av mai kommer hennes bok Craft Psychology ut på det engelskspråklige markedet. Den er også planlagt gitt ut på tysk.
Før Kirketerp tok psykologutdanning var hun håndarbeidslærer, og hun begynte å lure på hva som egentlig skjedde i hode og kropp mens hun vevde eller strikket.
– Jeg opplevde at håndarbeid var noe som ga glede og mening, og ble litt arg over at akademisk arbeid ble sett på som «finere» og mer egnet til å utvikle hjernen, sier Kirketerp, som bestemte seg for å begynne å forske på de sunnhetsfremmede effektene ved craft. Ordet er velvalgt. Slik vil hun favne en rekke aktiviteter som innebærer at at man bruker hendene kreativt, fra hekling og veving til lego og sløyd.
I et forsøk på å beskrive en psykologi rundt det å gjøre manuelt arbeid, har hun myntet ordet craft psychology.
Effekter
På bakgrunn av en større litteraturstudie og en spørreundersøkelse om effekter av håndarbeid, har Kirketerp kommet fram til at det å drive med craft har fem overordnede effekter:
• Flow: At man glemmer seg selv og har en opplevelse av å gjøre noe meningsfullt.
• Ro: At man oppnår kontroll over oppmerksomheten.
• Mental kapasitetsbygging gjennom økt nevroplasisitet (hjernens evne til å endre seg) og bedre kognitive evner.
• Positive følelser: Glede, optimisme, håp, inspirasjon og interesse.
• Opplevelsen av å prestere.
Hjernen er alene
Det er oppdagelsen av det som i nevrovitenskap heter hjernens standardmodus, eller default mode network (DMN), som gjør det mulig å forklare hvordan disse effektene inntreffer.
Kort fortalt er DMN et nettverk som involverer tre ulike sentre i hjernen. Det setter oss i stand til å for eksempel huske å kjøpe sko til barna, eller dra til tannlegen. Det hjelper oss også å unngå store sosiale blemmer, fordi det tar utgangspunkt i erfarte og tillærte oppatninger om oss selv og andre.
Kirketerp kaller det for et selvbevissthetnettverk.
– Det er aktivt når vi kun får stimuli innenfra, og det gjør at vi tenker: «Fikk jeg ordnet det jeg skulle imorgen?» eller «Hva var det kollegaen min sa til meg i går, og hva mente han egentlig?» Nettverkets hovedoppgave er å minimere fremtidige katastrofer. Men hvis dette nettverket blir for aktivt, så går tankene i ring, og man bekymrer seg for alt. Da klarer vi heller ikke lenger å styre de vanskelige tankene og om nødvendig klippe dem bort, sier Kirketerp, og forklarer at dette for mange kan være oppskriften på stress og depresjoner.
Rytmisk
Men når vi driver med craft kobles nettverket ut. Hjernen har ganske enkelt ikke kapasitet til å gruble videre.
– Og når den ikke har kapasitet til det, senkes stressresponsen, sier Kirketerp og sier dette er målbart gjennom blodtrykk og kortisolnivå.
To ting gjør at håndarbeid kan gi en slik effekt. Det ene handler om repeterende og rytmiske håndbevegelser, som er et signal til kroppen om at «nå kan du slappe av».
Det andre handler om flytopplevelsen som oppstår når utfordringene matcher ferdighetene på en perfekt måte. Det vil si at vi må strekke oss bittelitt. Da har man ikke lenger overskuddsoppmerksomhet til å tenke «hva hvis». Vi «glemmer oss selv», som vi sier.
Kirketerp forklarer at flytprosessen understøttes når målet med det man driver med, er synlig og meningsfullt. Ved strikking produserer man ting, og etterlater et slags spor etter seg selv, et memisk spor, altså et produkt av våre ideer og handligner. Målet er dessuten ikke bare dette sporet, i form av et ferdig plagg. Målet er også neste maske. Slik holdes strikkeren fast i aktiviteten.
Det som skjer kjemisk i hjernen når vi presterer på denne måten, er at det sendes ut signalstoffet dopamin, som i sin tur bidrar til å balansere nivået av «lykkehormonet» serotonin, forklarer Kirketerp.
Ti prosjekter i kurven
Trikset er derfor å mange strikkeprosjekter tilgjengelig samtidig.
Er man opplagt, kan man bruke et krevende prosjekt til å komme i flytsonen. Er man sliten kan man bruke et enklere prosjekt til å nå en avslapningsrespons.
– Jeg pleier å si at man burde ha ti parallelle prosjekter med ulik vanskelighetsgrad. Og selv har jeg tredve, røper Kirketerp.
Det er gode nyheter for strikkere som akker seg over såkalte UFOer, altså uferdige objekter. Man skal dessuten ikke kjempe for å få noe ferdig, eller strikke noe man ikke har glede av, mener Kirketerp. Og hun oppfordrer folk til å strikke mens de fortsatt har energi, det vil når man kanskje tenker at man burde gjort noe «fornuftig».
– Det er da man kan nå flytsonen, og oppleve de positive effektene, som i sin tur gir mer energi.
Strikkerens mantra
– Strikking er superpopulært. Det er en grunn til, sier Une Cecilie Oksvold. Boka hennes, Fargerik turstrikk, hadde et førsteopplag på 5.000 eksemplarer som ble solgt ut allerede første uka.
– Det er artig at folk er så gira på strikking, og det fineste jeg hører, er når folk som sier at de får til noe de ikke har prøvd før. Det er mestring! Og det er alt jeg ønsker, at folk skal kjenne på den gleden, sier Oksvold.
Hun er utdannet barnehagelærer og påpeker at mestringsopplevelser står sterkt i pedagogikken:
– Jeg har adoptert dette inn i eget liv også, for jeg ser hva det gjør med oss som mennesker.
Psykolog Anne Kirketerp håper ingen i fremtiden vil si følgende til en strikker: «Sitter du bare der og strikker?».
Da skal man svare dette, sier hun:
«Du, jeg sitter her og aktiverer mitt parasympatiske nervesystem og mikodoserer dopamin slik at jeg kalibrerer mitt serotoninnivå, og jeg er forøvrig på vei inn i en flyttilstand, der jeg har fullt fokus på aktiviteten, og øker min mentale evne og kapasitet».
– Det er dette som er grunnen til at alle intelligente dyktige kvinner simpelthen bare «må» hjem og strikke, bemerker hun.
Fremtidskurs
Psykologens andre håp er at vi i fremtiden vil vite mer om hvordan craft kan brukes målrettet i terapi. Forskning har nemlig vist at mange mennesker med depresjonsdiagnoser har et overaktivt DMN, og et serotoninnivå i ubalanse.
– De grubler over fortiden og relasjoner, er nervøse for fremtiden, og opplever en selvindusert høy stressrespons. Kuren mot dette, går ut på å lage en avstand til tankene, «klippe bort» aktivitet i DMN, og skape aktiviteter som tillater en å skli inn i en flyt, der de selvbevisste tankene forsvinner.
I dag vet man mye om hvordan mosjon kan redusere stress og sikre psykologisk trivsel. Det finnes foreløpig ikke samme mengde forskning på craft:
– Vi kjenner prinsippene, men vi vet ikke presist nok hvordan vi kan bruke det. Så for tiden sitter jeg sammen med en kollega og undersøker hvor mye man vet om dosering. Det går blant annet på hvor mye du bør strikke, hvor tunge pinnene bør være, eller om man bør ha oppgaver med høy eller lav struktur, der en lav struktur vil innebære stor frihet til å løse oppgaven, avslutter hun.