– Folk utenfra ser på den irske likvaken som et trøstende, felles ritual. Det er en terapeutisk modell. Problemet med den moderne måten å håndtere døden på, er at den fremstår klinisk, antiseptisk, hul.
Det sier forfatteren og filmskaperen Kevin Toolis, som er sitert av The Guardian. Han er arrangør av festivalen The Keening, som ble avholdt i County Mayo i Irland lørdag.
The Keening retter søkelys på den gamle tradisjonen med å våke over den døde, lagt i åpen kiste. Bakgrunnen er bekymring for at ritualet skal forsvinne helt i «den moderne, profesjonelle begravelsesindustrien».
Overgangsritual
– Festivalen er en sterk oppfordring til irene om å feire ritualet, sier Toolis.
I Irland er det lange tradisjoner for at familie og venner våker over den døde hjemme, med historiefortelling, sang, mat og samvær. Variasjoner av praksisen finnes mange steder i verden, også i Norge.
---
Likvake
- Ved likvake våker over en avdød frem til begravelsen. Skikken går langt tilbake, kanskje til førhistorisk tid.
- Grunnet for mye festing, ble det forbudt med nattlig likvake i Norge i 1607. Likevel fortsatte skikken, og enkelte steder holdt den stand helt ut på 1900-tallet.
- I dag er det mer vanlig at familien, om de ønsker det, samles til syning av den avdøde i et kapell før begravelse.
Kilde: Wikipedia, SNL
---
I våre dager er det mer vanlig at den døde oppbevares utenfor hjemmet, og de fleste velger lukket kiste. Men nå samles altså kunstnere, sangere, skribenter og forskere for å «puste nytt liv inn i den gamle måten å dø på», slik The Guardian beskriver det.
På The Keening kunne festivaldeltakerne delta i vandringer, samtaler, poesiopplesninger og workshops omkring gamle sangtradisjoner og keening – en gammel keltisk form for klagesang.
– Ny interesse
Ifølge The Guardian er festivalen et eksempel på ny interesse for likvake etter koronapandemien, der mange var uten mulighet for å være sammen med sine døende og døde.
Kanskje kan det å se sine døde i en likvake også være til hjelp i arbeidet med å håndtere sorgen? En studie gjort ved Ulster-universitetet i 2023 kan i alle fall tyde på det. Studien tok for seg såkalt prolonged grief disorder (komplisert sorg) blant 2.000 etterlatte.
I Irland oppfylte 10.9 prosent av de etterlatte kriteriene. I England, som ikke har samme tradisjon, var det samme tallet 15,3 prosent. Studien foreslår blant annet at kulturelle forskjeller rundt døden kan være med å forklare forskjellen.
