Kultur

En åndelig vagabond

KUNST: Tyra Kleen malte skjeletter og kvinnelige erkeengler og reiste verden rundt på jakt etter åndelig innsikt. Nå høster den frihetssøkende svenske kunstneren ny oppmerksomhet.

– Jeg oppfatter henne som et enormt frihetssøkende menneske, sier utstillingsintendant og kurator Helena Scragg ved Norrköpings Konstmuseum.

Museet viser nå den hittil største utstillingen med verk av den svenske kunstneren, globetrotteren og esoterikeren Tyra Kleen. Hundre år etter at hun sist var på moten, stiger nå interessen for Kleen og de symbolistiske og åndelig orienterte bildene igjen.

Kleen fulgte sitt eget løp, både i livet og i kunsten, og ble i sin tid beskrevet som en vagabond.

– Allerede i tenårene var hun bestemt på at hun ville leve et fritt og selvstendig liv. Og da skal vi huske på at hun ble født i 1874. En adelsfrøken som henne ble forventet å gifte seg og få barn. Men det ville ikke Tyra, fortsetter Scragg.

Moderne tider

Som diplomatbarn bodde Tyra Kleen og søsknene utenlands i lange perioder i oppveksten. Hun fikk tidlig en forståelse for at det fantes en større verden der ute, som Scragg uttrykker det. 16 år gammel startet hun på kunstutdannelse i Tyskland.

Tyra

– Tyskland hadde steder som var uvanlig liberale og åpne på denne tiden. Særlig i München drev man spørsmålet om utdanning for kvinner fremover.

Kleen utdannet seg i Dresden, Rostock og München før hun flyttet videre til den franske kunsthovedstaden Paris. Der leser hun, oppdaterer seg på ny kunnskap og fordyper seg i både litteratur og vitenskap.

Det var nå røntgenfotografiet og brødrene Lumières levende bilder ble vist for publikum for første gang.

– Vi kan se i dagbøkene hennes at hun er på en visning av disse filmene. I utstillingen har vi også et fantastisk røntgenfotografi av Tyras venstre hånd, forteller Scragg.

---

Tyra Kleen

  • Svensk kunstner, fotograf og forfatter (1874–1951)
  • Interesse for religion og åndelighet førte henne ut på lange reiser til land som Egypt, India, Indonesia og Sri Lanka
  • Kobles til teosofiske bevegelsen ved århundreskiftet
  • Utstillingen Tyra Kleen – Ständigt sökande vises ved Norrköpings Konstmuseum frem til 29. september. Deretter går den videre til Uppsala konstmuseum, Bohusläns museum och Hallands Konstmuseum

---

Ved århundreskiftet var så å si alle deler av virkeligheten i endring, også åndslivet: Kleen, som også hadde tilbrakt mye tid hos sin strengt religiøse predikant-morfar, ble del av datidens esoteriske bevegelse. I bunn lå forestillinger om at alt i universet er bundet sammen og levendegjort av en livskraft, og at man kan kommunisere med åndeverdenen. Både teosofi, spiritisme, okkultisme, alkymi og astrologi havner i den esoteriske hatten.

– Vi vet at Tyra deltok i seanser mens hun bodde i Paris. Men fremfor alt interesserte hun seg for teosofi, forteller Scragg.

Tyra Kleen, Forbjuden frukt

Tvist på Adam og Eva

Helt kort fortalt hentet den moderne teosofien inspirasjon fra både kristendom, hinduisme og buddhisme. Blant grunnleggerne var russiske Helena P. Blavatsky, som mente religionene hadde en felles indre kjerne. Østlige religioner var likevel den viktigste kilden til innsikt, særlig når det gjaldt menneskets utvikling.

Scragg trekker frem Forbjuden frukt, Syndfallet (1915) som et eksempel på hvordan Kleens kunst var påvirket av teosofien. Bildet viser Adam og Eva i paradiset, i det de fristes av slangen. Scenen er satt i en tropisk regnskog, og de to menneskene er uvanlig nok mørke i huden.

– Men det finnes enda en mulig lag av tolkning, for Blavatsky var ganske provokativ i sine skrifter. Jeg vil si hun var feministisk orientert, selv om ordet selv om ordet feminisme ikke fantes på denne tiden.

Blavatsky presenterer kvinnen som den som ga menneskene opplysning og kunnskap

—  Helena Scragg

Blavatsky gjorde nemlig en helt motsatt lesning av hva som skjedde da Adam og Eva ble fristet av slangen, eller djevelen. I stedet for å betrakte slangen som en negativ kraft, så hun den som en som kommer med opplysning til menneskene, fortsetter Scragg.

– Dermed blir kvinnens rolle også en helt annen. Hun har blitt forbundet med arvesynden, siden Eva spiste av eplet, og menneskene ble forvist fra paradis på grunn av hennes svakhet.

Rundt århundreskiftet var det vanlig å fremstille kvinner som fristerinner, eller sexgale manne-etere, i kunsten, påpeker Scragg.

– Og så kommer Blavatsky og presenterer henne som den som ga menneskene kunnskap.

Til Indonesia og Sri Lanka

Teosofene var altså opptatt av kultur, religion og kunnskap fra land utenfor Europa. Det teosofiske samfunnet, som Blavatsky grunnla, flyttet på et tidspunkt virksomheten sin til India. Også Kleen tilbrakte mye tid på reisefot til land som India, Indonesia, Sri Lanka – og Egypt.

Tyra Kleen

Hun dro ofte uten reisefølge. Og selv om Kleen kom fra overklassen, reiste hun ikke særlig bekvemt, forteller Scragg. Kleen ville ikke sløse med pengene, men heller være så lenge som mulig på plassene hun dro til. Nesten hver dag skriver hun i dagboken sin om ulike fysiske utfordringer:

– Hun er stadig sjøsyk, hun har vondt i hodet, kaster opp og blir bitt av insekter.

«Hva var det som drev henne?» Det er et spørsmål Scragg og kollega Karin Ström Lehander har stilt seg underveis.

– Vi har landet på at vi tror at det som tross alt drev henne, var hennes åndelige søken.

Ett svar må Kleen ha funnet i balinesisk dans og de rituelle håndbevegelsene mudra, som hun både skrev om, illustrerte og forsøkte seg på. Tidligere hadde hun vært tiltrukket av den frigjorte og såkalte orientalske dansen til Mata Hari i Paris.

Scragg fascineres av hvordan teosofene kunne plukke litt her og litt der, som i en buffé:

– Du kunne kalle deg selv kristen, og samtidig plukke rosinen i pølsen fra andre åndelige sammenhenger. Man tok det man syntes passet.

Modernitet og ånd

Interessen for østlige religioner blant europeere ved århundreskiftet henger også sammen med kolonialismen. Fredrik Gregorius, dosent i religionsvitenskap ved Linköpings universitet, minner om at oversettelser av hinduistiske og buddhistiske verk nå kom på markedet.

– I dag ville vi kanskje ikke si at det er spesielt gode oversettelser, men interessen var stor.

Tyra Kleen

Teosofene og de andre esoterikerne var del av sin tid på flere ulike måter. De prøvde ut metoder fra vitenskapen for å undersøke om det fantes en åndeverden. Dels hang utbredelsen også sammen med den økonomiske utviklingen. Mange av dem som interesserte seg for teosofi, var barn av industrikapitalistene og borgerskapet, forteller Gregorius.

– Spesielt ser man det i England. «Trust fund kids», kunne vi kalt dem, sier han, med henvisning til unge som kan leve på midler som foreldrene har satt av til dem.

Gregorius peker på den kjente forfatteren og okkultisten Aleister Crowley som et eksempel. Faren eide et bryggeri som familien hadde tjent en formue på, og sønnen kunne bruke tiden sin på esoteriske interesser.

---

Teosofi

  • Religiøs-filosofisk retning som bygger på blant annet kristendom, buddhisme og ulike former for mystikk
  • Kan spores tilbake til 1600-tallet, og blir da gjerne omtalt som «kristen teosofi»
  • Moderne teosofi springer ut av bevegelsen Teosofisk samfunn, stiftet i New York i 1875 av H. P. Blavatsky, H. S. Olcott og W. Q. Judge
  • Har har hatt stor innflytelse på dagens alternativbevegelse
  • Teosofiske forestillinger lever også videre i antroposofien, som ble utviklet av Rudolf Steiner

Kilde: Store norske leksikon

---

Esoterismen var aldri like utbredt i Sverige som i England og Tyskland. Men den hadde innvirkning også på svensk offentlighet, og da først og fremst i kunstnermiljøene og blant de intellektuelle.

– Det britiske miljøet kunne være veldig tydelig utad, i prinsippet politisk. Og selv teosofene kunne ta avstand fra kristendommen. I Sverige ble det aldri ble helt sånn. Her forsøkte man nok heller å tone seg selv ned litt.

Gotikk og anatomi

Teosofene i Sverige hadde like fullt sine indre konflikter, og ble splittet i ulike forgreininger. I 1890 ble Edelweissförbundet stiftet i Stockholm. Edelweissförbundet drev med både spiritisme, bønn og meditasjon. Scragg knytter Kleens bilde I bön til bevegelsen.

Tyra Kleen

I bön viser hvordan Kleen tenkte at kapellet hos Edelweiss-forbundet skulle se ut.

Kleens bilder av erkeenglene Mikael og Gabriel ses også i sammenheng med kapellet. Hun fremstiller dem som kvinner.

– Kristendommen er et grunnlag for Kleen, men hun var også kritisk. Hun er engasjert i spørsmålet om stemmerett, og opplever ikke at kirken gir nok støtte i tanken om at kvinner skulle få en mer betydningsfull plass i samfunnet, sier Scragg.

Hun kjøpte faktisk et skjelett som hun hadde stående i hallen i huset sitt

—  Helena Scragg, kurator

Litteraturen var en annen viktig kilde til inspirasjon for Tyra Kleen. Ikke minst gjaldt det poeter som Charles Baudelaire og Edgar Allen Poe. Interessen delte hun med flere andre symbolister.

– Charles Baudelaire hadde et ganske problematisk kvinnesyn. Men jeg tror hun satte pris på ærlighet hans. Han våget å nærme seg samfunnets bakside.

tyra Kleen

Skjelettet, eller mannen med ljåen, som Kleen har flere bilder av, symboliserer at vi alle en gang skal dø.

Samtidig var Kleen en ambisiøs kunstner som ønsket å fremstille menneskekroppen så bra som mulig. Og da måtte man studere anatomi.

– Hun kjøpte faktisk et skjelett som hun hadde stående i hallen i huset sitt.

Gjenklang i vår tid

De esoteriske bevegelsene har vært en underkjent del av moderniteten, mener Gregorius.

– De passer ikke helt inn i fortellingen vi har om verden som noe som går fremover, mot mer opplysning. Samtidig har du kristendommen, som representerer en form for kulturell stabilitet.

Inn i dette skjemaet, mellom fremgang og brems, har det ikke vært rom for den mer udefinerbare esoterismen, oppsummerer han.

– Det har for eksempel tatt lang tid før man har sett på Strindbergs esoteriske side som noe mer enn et uttrykk for at han var gal.

Tyra Kleen

Hva er det da som gjør at Tyra Kleen får ny oppmerksomhet nå? Gregorius nevner gjenoppdagelsen av den samtidige kunstneren og antroposofen Hilma af Klint som én side av saken.

– Litt kynisk kan man si at med Hilma af Klint har man også fått øynene opp for andre kunstnere, spesielt kvinnelige, med esoteriske interesser fra starten av 1900-talet.

Det som før var tabu, har nå blitt populært igjen

—  Fredrik Gregorius, religionshistoriker

På den andre siden finnes det en generell dragning mot det esoteriske og okkulte nå: Astrologi, heksekunst, tarotkort og annen magi.

– Det som før var tabu, har nå blitt populært igjen.

Med de esoteriske brillene på, kan man legge merke til på andre sider ved kunsten. Faren er at man i overdriver betydningen, advarer Gregorius.

– Maler Kleen en sfinx, trenger det jo ikke å være noe esoterisk. Det kan også bare være at hun så en sfinx, i Egypt.

røntgenbilde av Tyra Kleens hånd

– Hvorfor tror du interessen for det esoteriske er tilbake?

– Jeg tror følelsen av instabilitet er økende, og at disse tradisjonene byr på ideer knyttet til det å skape mening. Vi lever også i en individualistisk tid: Man er opptatt av at enhver skal finne sin egen vei.

Esoterismen lokker dem som vil ha noe som er magisk og fortryllende. Åndelighet uten dogmatikken som kommer med religionene, som kristendommen eller islam, fortsetter Gregorius, og minner om at vi fremdeles snakker om en relativt liten gruppe mennesker.

Glemt og funnet

Da Tyra Kleen døde i 1951, donerte hun huset og all kunsten sin til det svenska Riddarhuset, som er en sammenslutning for adelige. Hun hadde et forbehold om at verkene ikke skulle vises før det hadde gått 50 år. Først i 2001 ble de tilgjengelige for publikum og forskere igjen.

Akkurat nå har Kleen vind i seilene. Men slik har det ikke alltid vært.

– Hun hadde en slags karrieretopp fra sent 1800-tall og frem til rundt 1920-tallet. Deretter havnet hun liksom i utakt med sin egen tid, forteller Scragg.

Modernismen, med sitt konkrete og abstrakte formspråk, vant terreng. Kleens detaljrike og jugendstil-inspirerte kunst var ikke lenger moderne.

– Men nå kjennes det som at tiden endelig er moden for å se bildene hennes igjen, og at både innholdet og det estetiske blir satt pris på.

– Tenkte hun at hennes tid kanskje ville komme, siden bildene skulle holdes ute av offentligheten?

– Jeg tror at hun på en eller annen måte forsto at hennes tid skulle komme lenger frem. Og nå er det jo gått omtrent hundre år.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur