Forventer pengeløft til leselyst

– Vi satser på litteratur og leselyst fordi vi vet at lesing er avgjørende viktig. Ikke bare for hver og en av oss, men også for deltakingen i samfunnet og for demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Før sommeren kommer regjeringen med en lenge varslet leselyststrategi, et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen for satsingen er at norske barn og unge leser mindre enn tidligere, og at spriket i leseprestasjoner blir større.

Blant annet scorer Norge lavt på internasjonale leseferdighetsundersøkelser. PISA-undersøkelsen, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, viste at andelen av norske elever på aller laveste mestringsnivå innen lesing gikk opp fra 19 til 27 prosent fra 2018 til 2022. Det vil med andre ord si at mer enn én av fire norske 15-åringer mangler minimumskompetansen de trenger for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.

Regjeringens håp er at den nasjonale leselyststrategien skal bidra til å snu den nedadgående lesetrenden, som også utgjør et demokratisk problem, og danne grunnlag for å skape en god lesekultur framover.

– Den kommende leselyststrategien handler blant annet om å gi barn og unge gode leseopplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling. Målet er å skape en god lesekultur for barn, ungdom og voksne, sier Jaffery.

Forventer friske midler

Regjeringens håp for den oppvoksende slekt deles av den politiske opposisjonen, skal vi tro Grunde Almeland (V), leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

– Lesing, leseglede og leselyst er utrolig viktig for barns læring og utvikling. Lesing gir glede og er en kilde til opplevelser, men det er også en grunnleggende ferdighet du trenger gjennom hele skoleløpet i alle fag. Det gjør at den nasjonale leselyststrategien er viktig, sier Almeland.

Opposisjonspolitikeren er likevel klar på at det må komme friske midler fra regjeringen til å følge opp sin egen strategi.

– Satsingen på tiltak som gir barn leselyst og stimulerer til læring og bedre leseferdigheter, er ofte et ressursspørsmål. Jeg har en tydelig forventning om at strategien følges av penger til å sette i gang gode initiativ, sier han.

Jeg har en tydelig forventning om at strategien følges av penger til å sette i gang gode initiativ

—  Grunde Almeland, leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget

Vil la barna kjøpe inn bøker til skolebiblioteket

Almeland mener at tilgang på bøker er det aller viktigste som må på plass i den nasjonale leselyststrategien. Han nevner lovfestet rett til skolebibliotek som eksempel på noe han synes er interessant å diskutere videre.

– Tilstedeværende skolebibliotekarer med velfylte bokhyller gjør bøker tilgjengelige for alle barn, uavhengig av om de kommer fra et bokhjem eller ikke. Venstre er også opptatt av at barna kan være med på å bestemme hvilke bøker som skal kjøpes inn til skolebiblioteket. Om barna selv kan velge ut bøker de synes er spennende, kan leselysten vekkes, sier han.

Almeland peker også på de minste barna, som han mener ikke må glemmes i en leselyststrategi. Her spiller blant annet foreldre og barnehageansatte en stor rolle.

– Høytlesning for de aller minste barna, de mellom 0 og 3 år, er svært viktig for barns utvikling, både kognitivt, språklig og sosialt. Forskning viser også at barn som blir lest for fra før de er to år, stiller til skolestart med dobbelt så stort ordforråd som barn som har blitt lest for fra fireårsalderen. Dersom vi leser for barna når de er små, legger vi grunnlaget for at de blir gode lesere selv, sier stortingspolitikeren.

– Det norske arbeidet ser spennende ut

Den norske regjeringens leselystsatsing vekker interesse også i fagmiljøer utenlands.

– Jeg synes at det norske arbeidet ser spennende ut. Og det ser ut til at dere vil lykkes med noe som vi dessverre ikke har lyktes med i Danmark, nemlig å samarbeide om å nå alle barna på tvers av sektorer, sier Anna Karlskov Skyggebjerg, leder for det danske Nationalt Videncenter for Læsning (NVL).

Hun forteller at det i Danmark har det vært gode initiativer fra Kulturdepartementet, blant annet konseptene Bogstart og Bogglad, som gjorde bøker tilgjengelig for barn i barnehage, skole, SFO og klubber over hele landet. Det har også vært en folketingshøring om lesestrategi, initiert blant andre av tenketanken Fremtidens Biblioteker. «Nasjonal innsats for barn og unges leseglede» har fremmet samarbeid mellom folkebibliotek og skolebiblioteker, mens et initiativ som Læsekoalitionen har også satt lesing på dagsorden i nabolandet.

– Dessverre har ikke skoler og utdanningsinstitusjoner vært tilstrekkelig involvert i dette arbeidet, og det er svært lite fast innsats. Skal man nå alle barn, må man rette seg mot barnehager og skoler, og man må tenke på grunnskole- og videregående opplæring for pedagoger, lærere og bibliotekarer, sier Skyggebjerg.

I Danmark er dette områder som går på tvers av minst tre departementer: Kulturdepartementet, Barne- og utdanningsdepartementet og Forsknings- og utdanningsdepartementet – pluss at Sosialdepartementet også har en rolle å spille i det hele.

– Det er tilsynelatende svært vanskelig for departementene å tenke tverrfaglig, så området lider under at den ene hånden ikke vet hva den andre driver med. På meg virker det som om dere i Norge er flinkere til å tenke på tvers, sier Skyggebjerg.

Skandinavia ligger fortsatt i bunn

En av senterlederens egne medarbeidere, leselystforskeren Henriette Romme Lund, mener at det tverrdepartementale, tverrfaglige og langsiktige perspektivet er alfa og omega for å lykkes med å skape økt leselyst.

– Barnet går jo på tvers av departementer og profesjoner, sier Lund.

Hun synes det er positivt at både Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er involvert i den norske leselyststrategien, og at det har vært en omfattende innspillsrunde i forkant.

Leselysteksperten skulle gjerne hatt svaret på hvorfor den skandinaviske landene gjør det så dårlig på PISA-undersøkelsen. Hun sier at det ikke er så lett som man skulle tro å definere hva leselyst egentlig er, men at det i kjente undersøkelser PISA og PIRLS handler om hyppighet av lesning og holdning til lesning i form av spørsmål som barna skal erklære seg enige eller uenige i. Undersøkelsene gjør altså leselyst til noe målbart. I andre studier handler leselyst om teksten og om leserens opplevelse med teksten, eller om å teste tiltak som kan understøtte leselysten.

– De siste 20 årene har det vært en rekke tiltak for å stimulere til lesing i Danmark. Selv om de er gjennomført med suksess, kan det ikke ses i PISA- og PIRLS-studiene, som ofte er de det refereres til når vi diskuterer barns leselyst og spesielt nedgangen i den. Her ligger Danmark fortsatt i bunn, sammen med Norge og Sverige, sier Lund.

– Barnas egne stemmer må bli hørt

Selv har hun skrevet doktorgradsavhandling om seks elevers leselyst og motvilje mot å lese.

– Ved å lære mer om elevenes motvilje mot å lese, kan vi identifisere hva som utgjør hindringer for deres leselyst. Når jeg fokuserer på elevens perspektiv, er det fordi leselysten ofte handler om fagpersoners bekymring, ansvar og initiativ, ikke så mye om hva barna lærer og opplever, sier hun.

På samme vis mener hun at barnas egne perspektiver bør være inkludert i den nasjonale leselyststrategien som den norske regjeringen snart legger fram.

– Barnas egne stemmer må bli hørt, mener leselysteksperten.

---

Leselyststrategien

• Regjeringen kommer før sommeren med en nasjonal leselyststrategi
• Strategien er et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
• Den ble forankret i Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i 2021.
• Med leselyststrategien ønsker regjeringen å bidra til å snu den nedadgående lesetrenden i det norske samfunnet

---