Kultur

Tingretten: Solistkoret frifinnes «under noe tvil»

MUSIKK: Tingretten har avsagt dom i solistkoret-saken. Sangeren fritas fra sakskostnadene. Les hele dommen her.

Rett før påske avsa Oslo tingrett dom i Solistkoret-saken, der en tidligere sanger i koret krever fast stilling.

Saksøker mener seg feilaktig klassifisert som oppdragstakere, og har krevd vern som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven – med tilhørende rettigheter.

Vant ikke fram med kravet

Oslo tingrett har nå avsagt dom i saken, som har vært omtalt som prinsipielt viktig.

I takt med profesjonaliseringen av korfeltet, der Det norske solistkor det siste tiåret har fått fast plass på Statsbudsjettet, har ikke koret gjort endringer i måten sangerne har vært tilknyttet koret på. Sangeren har gått på såkalte intensjonsavtaler, som ikke gir rettigheter på linje med vanlige arbeidstakere.

Nå konkluderer tingretten med at sangeren «etter en samlet vurdering og under noe tvil» er å anse som oppdragstaker, og ikke arbeidstaker.

Det betyr at sangeren ikke har vunnet fram med sitt krav.

Les hele dommen her (Last ned pdf)

---

Solistkoret-saken

---

I den helhetsvurderingen som Oslo tingrett har gjort, har dommerne sett hen til en rekke momenter for å avgjøre om sangeren faller inn under bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Dette er en liste som følger av lovtekst, forarbeider og rettsspraksis. Og det er særlig et moment som gjelder styring, ledelse og kontroll som har vært avgjørende for den endelige konklusjonen, skriver retten.

Det vises her særlig til at sangeren har hatt frihet til å takke nei til å delta på prosjekter, samt at Solistkorets øverste råd utgjøres av sangerne selv, slik at sangeren har kunnet ha innflytelse over «en rekke viktige forhold».

Retten: Ingen prinsipiell forskjell på sangere og kirurger

Retten skriver imidlertid at flere av de øvrige momentene isolert trekker i retning av et ansettelsesforhold, uten at dette har blitt avgjørende for den samlede vurderingen.

Dette handler blant annet om at tilknytningsforholdet mellom sangeren og koret har hatt en noenlunde stabil karakter, samt at det er arbeidsgiver som har båret risikoen for arbeidsresultatet.

Det siste var et sentralt tema under rettsforhandlingene.

Solistkoret argumenterte med at koret måtte sammenlignes med et toppidrett, og vitner uttalte at kvaliteten på koret ville falle hvis sangerne ble fast ansatt. Solistkoret argumenterte for at det var sangerne som bar risikoen for resultatet, i det man som sanger var forpliktet på korets vedtekter om å «virkeliggjøre de mest ambisiøse kunstneriske mål».

Til dette spørsmålet skriver retten at «det er helt på det rene at det naturlig nok kreves meget høy musikalsk kvalitet fra sangerne», men at det er «likevel rettens syn også her at slike krav ikke prinsipielt er annerledes enn det som forventes av andre høyt kvalifiserte arbeidstakere, for eksempel forskere eller kirurger.»

Ingen særbehandling for kunstfeltet

Heller ikke når det gjelder spørsmålet om ledelse og kontroll, vil retten gi kunstfeltet noen særbehandling.

Solistkoret anførte under rettsforhandlingene at det måtte trekkes et skille mellom arbeidsrettslig ledelse og kontroll og kunstnerisk ledelse og kontroll. De sa det var arbeidsrettslige ledelse og kontroll som måtte være relevant for å vurdere om sangeren var oppdragstaker eller arbeidstaker.

Retten skriver at det ikke er grunnlag for et slikt skille, og viser da til Høyesteretts uttalelser fra 1958, der man vurderte om to sceneinstruktører som hadde utført oppdrag for Nationaltheatret var å anse som arbeidstakere med rett til feriepenger (i tråd med daværende ferie- og arbeidsvernlovgivning):

Da skrev retten at:

«Selv om man utvilsomt i forbindelse med begge lover fortrinnsvis har hatt for tanken folk i mer beskjedne stillinger, kan det åpenbart ikke trekkes noe skille etter arbeidets art. Også vitenskapelig eller kunstnerisk høyt kvalifiserte personer vil derfor være å behandle som arbeidstagere, forutsatt at de nødvendige kriterier for et arbeidstagerforhold ellers finnes å foreligge.»

Slipper sakskostnader

Det Norske Solistkor la ned påstand om at sangeren måtte dømmes til å betale sakskostnadene.

På dette punktet fikk koret ikke medhold.

Hovedregelen etter tvisteloven er at Solistkoret har krav på erstatning for sine sakskostnader, men det finnes et unntak i loven som kan frita motparten for erstatningsansvar når det foreligger tungtveiende grunner.

Retten gjorde bruk av dette unntaket. De skriver at saken har fremstått tvilsom, og at det derfor var gode grunner til å få den prøvd for rettssystemet, samt at også styrkeforholdet mellom Solistkoret og sangeren tilsier at sangeren må fritas for å betale Solistkorets sakskostnader.

Les hele dommen her (Last ned pdf).

Vurderer anke

I en e-post til Vårt Land sier Solistkorets daglig leder Ingvild Skaatan og styreleder Knut Olav Åmås at de er lettet over dommen, og at den er enstemmig. De skriver også at de tror dommen vil få stor betydning for organiseringen av kor og ensembler i Norge fremover.

– Dette er en bekreftelse på det koret alltid har ment, at koret driver lovlig, sier Solistkorets advokat Alf Kåre Knudsen fra advokatfirmaet Ræder Bing.

Han sier koret vil vurdere å anke den delen av dommen som gjelder dekning av sakskostnader.

Hvor store er sakskostnadene?

– De tror jeg var på rundt 7-800.000, svarer Knudsen.

Motpartens advokat, Lars Christian Fjeldstad fra LO-advokatene sier han vil avvente med å kommentere dommen til det er besluttet om den skal ankes:

– Medlemmet og forbundet har ennå ikke tatt vurderingen på om det skal ankes, men dette vil bli gjort ganske snart, sier Fjeldstad.



Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur