Bibelen omtales mer i offentligheten enn for 100 år siden

– Min gjetning er at folk har fått et annet type eieforhold til bibelteksten i dag enn hva de hadde i 1914.

Dette sier Terje Stordalen. Han er professor ved Teologisk Fakultetet, Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på Bibelens rolle og plass i moderne norske kultur.

Stordalen har nå gitt seg i kast med å undersøke hvordan norske aviser har omtalt Bibelen de siste 100 årene.

Funnene kan ved første øyekast virke overraskende:

– Med alle forbehold, har jeg funnet at omtalen av Bibelen er tre ganger høyere i 1990 enn i 1914. Deretter ser vi en liten synkende tendens. Dette gir likevel en indikasjon på at referanser til Bibelen i norsk offentlig debatt antakelig er blitt mange flere – stikk i strid med alle sekulariseringsteorier, sier Stordalen.

Dette er fortellinger som har flytt inn i kulturen på en slik måte at det rett og slett er vanskelig å skille mellom bibel og kultur

—  Terje Stordalen om å klare å måle omtalen av skapelsesberetningene

I kjølvannet av annen forskning

Det er Nasjonalbibliotekets digitaliserte arkiv som Stordalen har dykket ned i. Her finnes nesten alle aviser gitt ut i Norge tilbake til midten av 1800-tallet.

Stordalen studerer perioden 1914 til 2014, og sjekker blant annet hvor ofte varianter av ord som «Bibelen», «Skriften» eller «Den hellige skrift» omtales, målt mot antall ord totalt sett.

---

Bibel 2024

• Bibelselskapet gir ut Norges mest solgte Bibeloversettelse.
• Denne uken kom den reviderte utgaven av Bibel2011.
• I forbindelse med utgivelsen har Vårt Land snakket med Terje Stordalen som forsker på Bibelens plass i norsk kultur.

---

Han forteller at prosjektet søker å belyse spørsmål som er dukket opp i kjølvannet av annen forskning. De siste tiårene har det nemlig pågått mye resepsjonshistorisk forskning knyttet til Bibelen, der man blant annet ser hvordan betydningen av de enkelte bibeltekstene forandrer seg. Det har også vært gjort endel annen kvalitativ forskning, der blant annet KIFO har undersøkt hvordan Bibelen brukes av ulike grupper.

– Det underliggende bildet som kommer fram i denne forskningen, er at bibeltekstene kan ha en ganske bred bruk, og denne er i endring i vår tid. Så jeg tenkte det kunne være morsomt å prøve å se hele bildet, sier Stordalen, som bestemte seg for å gå til avisene for å prøve å forstå mer av Bibelens plass i kulturen.

Han understreker at metodikken har noen åpenbare begrensninger. Det kan for eksempel være vanskelig å finne søkeord som gir gode avgrensninger, og arkivet han bruker har enkelte svakheter knyttet til feilscanning av ord. Avisene speiler dessuten bare deler av det man kan kalle norsk kultur, påpeker Stordalen

– Og hva de speiler, har også forandret seg gjennom tiden, skyter han inn.

Mer enn kirkens tekst

Som Vårt Land har omtalt i flere saker, slippes denne uken Bibel 2024. Dette er en revidert utgave av den nye oversettelsen som kom i 2011.

Stordalens funn viser at bibelomtalen er på det høyeste rundt år 1960 og 1990, med en ny topp rundt år 2014. Han setter noen av toppene i sammenheng med nye bibeloversettelser som har trigget offentlig diskusjon. Han vegrer seg for å gi ut konkrete tall allerede nå, og understreker at dette er «work in progress».

– Tallene er uansett usikre, så vi kan per i dag bare snakke om trender.

– Hva har hittil overrasket deg mest i arbeidet?

– Det ene var denne voldsomme økningen i antallet referanser. Det andre var at omtalen av Bibelen i så stor grad er relatert til institusjoner som ikke er kirkelige. Det gjør at vi kan spørre hvem som egentlig eier denne teksten.

Kain og Abel på topp

Stordalen har nemlig forsøkt å måle hvordan bibeltekstene omtales på kulturfeltet. Og han har gjort nærstudier av bestemte bibelfortellinger.

Omtalen av fortellingen om Kain og Abel er for eksempel fire ganger større i 2014 enn i 1914. Den når en topp allerede i perioden 1955-1975, og da er halvparten av treffene relatert til ulike kulturinstitusjoner, slik som teater, film eller bøker.

Fortellingen om Babels tårn har en lignende utvikling. Mens omtalen av Noa og flommen også steg før den nå har sunket.

Skapelsesberetningene har på sin side vært umulig å undersøke med samme metodikk, røper Stordalen. Ganske enkelt fordi når man søker på ord som skapelse eller paradis dukker det opp ekstremt mange avistekster som ikke er relatert til Bibelen.

– Dette er fortellinger som har flytt inn i kulturen på en slik måte at det rett og slett er vanskelig å skille mellom bibel og kultur, sier Stordalen.

Demokratiserte tekster

Bibelselskapet har de senere årene vært opptatt av å fremheve Bibelen som litteratur.

– Er det forskjeller på hvordan man forstår Bibelen før og nå?

– Bibelselskapet har nok rett i at det finnes en interesse for Bibelen som litteratur. Men den er ikke ny. Den finner du hos Shakespeare, og hos forfattere langt tilbake. Og det er viktig å si at det er ikke alle tekster i Bibelen som til enhver tid oppfattes som litteratur av litteratene. Vi kan kanskje si det slik at Bibelen utgjør et reservoar av tekster som klinger på litt ulike måter i ulike sammenhenger og til ulike tider.

– Hvilke bibeltekster har litterær tyngde og verdi i dag?

– Da vil jeg si evangelietekstene i en slags harmonisert utgave, endel salmer fra Salmenes bok, samt Jobs bok, Åpenbaringen og fortellingstoffet fra Det gamle testamentet.

– Men hvordan forklarer vi avisenes interesse?

– Det klassiske svaret, er at avisene forsker å speile det som foregår i samfunnet, og treffe lesernes interessefelt. Da kunne vi tenke oss at sekulariseringen i Norge har fulgt to spor. På den ene siden har organisert religion fått stadig mindre offentlig innflytelse. Men på den annen side er det religiøse innholdet er blitt mer og mer demokratisert, slik at det dukker opp igjen i andre typer samtale. Så min gjetning er at folk har fått et annet type eieforhold til bibelteksten i dag enn hva de hadde i 1914, avslutter Stordalen.