Kaller fest for 300 mill for ‘investering’

Sammen med Bad Ischl i Østerrike og Tarttu i Estland kan Bodø i år smykke seg med status som Europeisk kulturhovedstad. Det blir konserter, kunstutstillinger, debatter og folkefest.

Prislappen? 300 millioner kroner, der staten har garantert for 100 av dem.

– Det er jo samfunnsutvikling dette er snakk om. Denne investeringen må sees i et litt langsiktig perspektiv, sier Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Det er han ikke alene om å håpe på.

Bodø2024 er til syvende og sist også et fredsprosjekt

—  Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører (H)

Får de noe igjen?

Kulturhovedstad-programmet skjer i regi av EU og har pågått siden 1985. Byene er blitt overbevist om at det å bli plukket ut gir store sosiale og økonomiske goder. En studie fra London School of Economical Science og Universitetet i Edinburgh fra 2021 har imidlertid vist at det er lite bevis for å si at eventet har noen økonomisk effekt av betydning for vertsbyen.

Det bekreftes av professor Anne-Britt Gran som forsker på kulturøkonomi ved Handelshøyskolen BI:

– Det bidrar til økt oppmerksomhet om kulturen og stedet på grunn av mange arrangementer og hele eventet, og det medfører også økt turisme i det året stedet er kulturhovedstad. Problemet, i hvert fall i forhold til de lokale forventningene, er at effektene ikke varer, sier hun til Vårt Land.

Politikerdrømmen

I Bodø er forventningene store. I årsbudsjettet kan du for eksempel lese at: «Bodø 2024 er et stort samfunnsutviklingsprosjekt der kultur er motoren. Det er lagt ned et stort arbeid i mange ulike planer om hvordan vi skal få Bodø 2024 til å bære frukter i årene etterpå med kulturell og næringsmessig vekst»

Men det har også stormet om prosjektet siden dag én. 300 millioner kroner er mange penger, og særlig kunstnere har sagt at de kunne vært brukt på andre måter:

Da søknaden var klar, signerte 18 kunstnere en kronikk som kritiserte prosjektet for å være initiert og styrt av politikere og byråkrater. Ideen om å søke kom ikke fra kulturbransjen, men fra tidligere ordfører og NHO-topp Ole Henrik Hjartøy. Og med unntak av den lokale domkantoren, var ingen fra kultursektoren invitert med i styringsgruppa, som ellers besto av en rådmann, en eiendomssjef, en politiker, en NHO-sjef og tidligere ordfører, en LO-sjef, en universitetsrektor og en representant fra regionrådet.

---

Bodø2024

• Bodø er i 2024 utpekt til europeisk kulturhovedstad.
• Kulturhovedstedene er et EU-prosjekt som startet i 1985.
• Vinneren utpekes av en jury på bakgrunn av anbefaling fra Europakommisjonen og synspunkter fra Europaparlamentet.
• I løpet av det kommende året holdes over 1000 kulturarrangementer i Bodø, med oppstart første helgen i februar.

---

Rett før søknaden skulle sendes, prøvde daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) å trekke i bremsen.

Regjeringen ville ikke støtte dette økonomisk. Skei Grande begrunnet det blant annet med at søknaden var for svak.

Kommentator Skjalg Fjellheim kalte det «en fornærmelse mot hele Nord-Norge». Partikamerat og Bodø-ordfører Ida Pinnerød (V) tok imidlertid skeia i egne hender: Hun søkte likevel.

Rajas koronagave

Kulturhovedstedene pekes ut gjennom en konkurranse som det koster millioner bare å være med på. Den innebærer at både søkerbyenes komiteer og juryen reiser Europa rundt for å lære og se hva de ulike byene har å by på. Til slutt utpekes vinnere som får heder og ære, samt regningen for den kommende festen.

Trass i kulturministeres nei, gikk Bodø av med seieren.

Og i 2020, kom Grandes etterfølger, Abid Raja, med en presang som gjorde at Bodø-politikerne kunne puste lettere.

Like etter at pandemien hadde brutt ut, da kultursektoren var i harnisk over koronapolitikken, satte Raja seg på flyet til Bodø. Vel fremme lovet han at regjeringen ville finansiere inntil 100 millioner av festen.

– Jeg ble egentlig helt mør i beina da jeg leste søknaden. Den er så god, så riktig og så poetisk! Dere blir første kulturhovedstad nord for polarsirkelen og jeg er helt sikker på at prosjektet blir en suksess, sa Raja ifølge Avisa Nordland.

Av og til må vi bare satse

—  Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører (H)

Åpning i stiv kuling

Kanskje blir det «Ingunn» som stanser åpningsseremonien. Den skal etter planen holdes lørdag.

– Vi får se hvordan dette blir. Men vi er vant til å takle litt vær her i nord, sier Odd Emil Ingebrigtsen (H) til Vårt Land.

Han overtok stafettpinnen i fjor høst etter Pinnerød, og erkjenner at veien fram mot Bodø2024 ikke har vært helt pinnerett:

– Men når beslutningene er tatt, så handler det om å få det beste ut av dette. Bunntanken er at byen og regionen har noen demografiske utfordringer, og at vi må gjøre oss til en mer attraktiv plass å bo. Jeg tror alle kommer til å være litt mer stolt av plassen de bor etterpå, og da forteller de videre om det. Sånn er det med jungeltelegrafen. Fasiten får vi om et års tid, av og til må vi bare satse, sier Ingebrigtsen og mener de allerede har lykkes:

– Kommunen har brukt 50 millioner, som igjen har utløst 250 friske millioner.

Disse kommer fra staten, fylkeskommunen og næringslivet.

Blant sponsorene er Bodø Energi, som har lovt 24 millioner. Selskapet er heleid av kommunen.

For optimistiske?

Det har vært gjort utallige evalueringer av kulturhovedstedene. BI-professor Anne-Britt Gran sier disse avslører klare svakheter ved arrangementene. Allerede når de skal sette mål for eventet, krasjer det. Målene blir for generelle, og dermed både vanskelige å virkeliggjøre og å måle. Det å inkludere små og mellomstore bedrifter, veldedighetsorganisasjoner og frivillig sektor tidlig i prosjektet har imidlertid vist seg å være en styrke.

– Det handler om å få forankret prosjektet lokalt og gi det legitimitet. Jeg må si jeg ble bekymret da jeg så et Dagsrevyen oppslag fra Bodø nå nylig, der folk på gaten ikke visste noe om Kulturhovedstaden og klaget over pengebruken, sier Gran.

– Hvilken samfunnsøkonomisk betydning kan det ha?

– Det er få langsiktige virkninger i form av økt verdiskapning og sysselsetting. På dette punktet er optimismen rundt Kulturhovedstedene trolig for stor. Unntaket er økt turisme innenfor selve kulturhovedstadsåret. National Geographic kåret nylig Nordland til et av 10 på topp steder å dra i 2024, på grunn av naturen og Bodø som Kulturhovedstad. Slik sett er det synd for Bodø at de knapt har direktelinjer til utlandet. Kulturhovedstads-statusen kunne vært et godt argument for å få det, sier Gran og legger til:

– Jeg mener uttellingen kunne vært bedre om man jobbet mer målrettet og langsiktig med utvalgte bransjer og kulturaktører.

Jeg må si jeg ble bekymret da jeg så et Dagsrevyen oppslag fra Bodø nå nylig

—  Anne-Britt Gran, professor Handelshøyskolen BI

Ordfører med magitro

Ordfører Ingebrigtsen sier Gran «sikkert har helt rett i» mye av kritikken.

– Men jeg tror at hvis vi er flinke til å bruke oppmerksomheten vi får, bygge kompetanse og nettverk, så finnes det spennende muligheter. Da går det på å koble bedrifter og virksomheter i området her til bedrifter og virksomheter i Europa.

– Hva ser du spesielt fram til i året som kommer?

– Ung2024, der unge folk har fått penger de kan disponere sjøl, og jeg er spent på hva de får til med disse. Og så er jeg spent på Arts of Democracy. For Bodø2024 er til syvende og sist også et fredsprosjekt. Det handler om den magien som oppstår når folk treffes gjennom kultur.