Fra Nav-ansatt til Nav-aktivist

– For de aller fleste synes det ikke utad at man har dårlig råd. Man går ikke i hullete klær. Man har TV hjemme. Men man har ikke penger til medisiner, mat og strøm. Heller ikke til julegaver. Veldig mange kjenner på skammen ved at de ikke kan gi en ordentlig gave til sine barn eller barnebarn, slik andre foreldre og besteforeldre kan. Det er så meningsløst.

Elisabeth Thoresen var ansatt i Nav før hun fikk hjerneslag. Nå beskriver seg selv som en aktivist 24 timer i døgnet.

Hun leder AAP-aksjonen med 30.000 medlemmer og Facebook-gruppa Nav-spørsmål med 40.000 medlemmer. Hun anslår at de to gruppene til sammen har over 50.000 unike brukere.

Det er mer enn antall innbyggere i byer som Tromsø, Moss, Haugesund eller Arendal.

– Den måten syke mennesker blir behandlet på i Norge er hinsides all fornuft. Selv Nav-ansatte sliter med å forstå vedtak når de havner på andre siden, fastslår Thoresen.

Nav svarer på kritikken nederst i denne artikkelen.

---

Elisabeth Thoresen

• Alder: 60
• Yrke: Uføretrygdet og aktivist
• Bosted: Drammen
• Familie: To barn, ett barnebarn
• Hobby: Dyrker grønnsaker og blomster

---

Rett i dørken

Selv ante Thoresen lite om at hun skulle bli Nav-aktivist da hun selv var ansatt i Nav for 13 år siden. Men noe skjedde den 1. mai 2009:

– Jeg hadde vært ute og handlet. Mens jeg sto på kjøkkenet og satte fra meg varer så jeg at det begynte å regne. Jeg snudde meg for å gå ut og ta inn vasken som hang til tørk. Men idet jeg snudde meg, gikk jeg rett i dørken.

Den 60 år gamle Drammens-kvinnen klarte ikke å reise seg. Høyresiden fungerte ikke. Hun krabbet bort til døra til sønnens rom og banket på. Han fikk varslet, slik at det kom en ambulanse.

På sykehuset viste det seg at hun hadde hatt et hjerneslag.

Thoresen har fått tilbake førligheten, men sliter med utmattelse og hukommelse. De ressursene hun har, bruker hun til å hjelpe andre.

– Jeg gjorde alt jeg kunne for å bli værende i jobben min, jobbet deltid så lenge jeg kunne. Til slutt gikk det ikke lenger.

Slipper skammen

Når Thoresen skal beskrive det typiske medlemmet i aksjonene hun leder, sier hun at dens største gruppen er kvinner mellom 45 og 67 år. Mange sliter med ME, psykiske lidelser, long covid og utmattelse etter kreft eller slag. Diagnosene er lite målbare.

– De er havnet i en situasjon der de må bevise for Nav at de ikke har energi. Det er ikke så lett. Det tar energi å bevise det.

De må bevise for Nav at de ikke har energi. Det er ikke så lett. Det tar energi å bevise det

—  Elisabeth Thoresen

Det er mye lettere å møte Nav hvis du har en synlig skade, hvis du går med hånda i fatle eller bruker krykker, påpeker Thoresen:

– Da blir du ikke mistenkeliggjort. Du får ikke din verdighet og moral evaluert. Du slipper skammen.

– Politikerne er vel redde for at det skal være for lukrativt å være trygdemottaker?

– Det er ingen som har lyst på det. Alle ønsker å ha et selvbilde som en som bidrar. Men ikke alle klarer det. Når helsen svikter blir livet et kamp for å overleve.

Den nye fattigdommen

Thoresen tror mange opplever det ekstra vanskelig inn mot jul. Hun ble provosert da arbeidsminister Tonje Brenna sa at folk som står i matkø ikke hadde trengt å gjøre det.

– Jeg trodde ikke mine egne ører. Hvem er det som ønsker å stå i kø i timevis i 15 minusgrader for å få mat? Dette er den nye fattigdommen. Det er mange her i landet som har gruet seg til jul. De har ikke råd til de ekstra utgiftene som jula medfører.

Thoresen forteller om enslige kvinner hun kjenner, som har jobbet i deltidsstillinger hele sitt yrkesliv, for å kunne ta seg av hus og hjem. Når helsen svikter får de uføretrygdens minstesatser.

– Mange har ikke hatt penger til å kjøpe julegaver til barn og barnebarn. Det er sårt. De føler at de ikke strekker til. De skammer seg.

En skam

Thoresen viser til at statens veiledende sats for livsopphold i Norge er 7.550 kroner per måned. Du får ikke hjelp fra Nav hvis du har mer å rutte med.

– Dette er det myndighetene mener man trenger for å ha et verdig liv. Det skal holde til mat, medisiner, internett, transport og en rekke andre ting. Regnestykket går ikke opp. Statens institutt for forbruksforskning mener at en enslig trenger rundt 12.000 kroner i måneden for å klare seg. Tallene viser hvorfor mange havner i en desperat situasjon.

– Mange får vel hjelp av frivillige organisasjoner?

– Ja, og jeg vil berømme Frelsesarmeen, Bymisjonen og alle som gjør en kjempejobb. Men det er feil å basere seg på at de skal gjøre statens jobb. Det er en skam. Utviklingen går i feil retning. Det er så mange som sliter.

Skremmende

En stor studie publisert av Den norske legeforening i år viser at kvinner som går på arbeidsavklaringspenger etter to år har tolvdoblet sin selvmordsrisiko. Menn på arbeidsavklaringspenger åttedobler risikoen etter to år.

– Tallene er dramatiske og skremmende, men de får lite oppmerksomhet. Det å være i Nav-systemet er i seg selv en stor belastning. Mange havner der helt uforberedt, gjennom at helsen svikter.

Thoresen føler at hun sitter og gjør Navs jobb – uten betaling. Hun svarer på spørsmål, veileder og informerer om rettigheter.

– Hva er drivkraften din?

– At man ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv. Jeg har en sterk rettferdighetssans. Og jeg syns det er kjempeskummelt at vi har en befolkning i Norge som går rundt og tror at vi har et velferdssystem som fanger oss opp dersom vi mister jobben eller helsa eller begge deler. Vi er ikke informerte om hvordan virkeligheten er. Kunnskapsløsheten er skremmende, også hos politikerne. Mediene gjør ikke jobben sin.

– Hva skjønner du nå, som du ikke skjønte da du jobbet i Nav?

– Nav-systemet hadde vært helt fantastisk det, om det hadde fungert sånn som det var tenkt. Men det gjør det ikke. Som medarbeider i Nav hadde jeg som mål at hver gang jeg hadde et møte med en kunde, så skulle kunden gå ut av møtet med en bedre følelse enn da hen kom. Jeg vet ikke alltid om jeg klarte det, men det var målet mitt.

Nav-systemet hadde vært helt fantastisk det, om det hadde fungert sånn som det var tenkt

—  Elisabeth Thoresen

Støvete Jesus

På strategiske plasser i huset sitt har Elisabeth Thoresen hengt opp lapper med mottoer for seg selv. De er variasjoner over temaet «bry seg om det viktige, gi blaffen i bagatellene».

På stuebordet har hun en bunke med brev. De er stort sett fra vanlige folk som takker for hjelp. Også stortingsrepresentanter takker henne. En av dem er Rødts Mimir Kristjansson.

– Hvordan vi behandler de svakeste i samfunnet handler om menneskeverd. Selv forankrer jeg mitt menneskesyn i den gylne regelen i Bibelen: At vi skal gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss. Hvis du lurer på om jeg er religiøs, så vil jeg si at jeg er åpen. Jeg har jobbet som vaskehjelp på Bragernes kirkekontor og tørket støv av Jesus, sier Elisabeth Thoresen og ler.

Hun er raskt til å forklare at det var en skulptur.

Reddet liv

– Hva tror du Nav tenker om de aksjonene du leder?

– Det er rundt 22.000 ansatte i Nav, og mange av dem synes nok at jeg gjør en god jobb og også kjemper deres kamp. De ønsker vel også å gi en bedre hverdag til de som har det vanskelig. Det finnes mange varslere i Nav, som prøver å si fra om at systemet svikter. På direktørnivå oppleves jeg nok som brysom, erkjenner Elisabeth Thoresen.

– Er det verdt det?

– Om det er! Hva kan være mer meningsfylt enn å hjelpe andre? Daglig får vi tilbakemeldinger om at aksjonen vår har gjort en forskjell for folk – og flere skriver at vi har reddet livet deres.

Nav svarer

Vårt Land har forelagt Elisabeth Thoresens kritikk for Nav. Arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland svarer slik:

«Elisabeth Thoresen og AAP-aksjonen utgjør en viktig stemme i den offentlige debatten om Nav. Vi anerkjenner deres bidrag og den innsatsen de gjør for mange enkeltmennesker. Nav leverer viktige tjenester og inntektssikring til mange mennesker som er i sårbare situasjoner. Vi forvalter et stort ansvar, og det er vi ydmyke på.

Det er en grunnleggende ambisjon at alle skal bli møtt med respekt og empati, og føle seg godt ivaretatt i sitt møte med NAV. Vi skal hjelpe og støtte alle som trenger vår bistand, og vi skal samtidig sikre effektiv og riktig bruk av fellesskapets midler over statsbudsjettet.

Våre brukerundersøkelser viser at både tilliten til NAV og tilfredsheten blant brukerne er jevnt over høy. Samtidig vet vi at det finnes undergrupper som har lavere tillit og tilfredshet. Det gjelder blant annet noen av de som står i særlig sårbare situasjoner, og trenger flere tjenester fra oss. Dette er et bilde vi tar på stort alvor, og ikke kan si oss fornøyd med. Det er et sentralt mål for NAV i tiden fremover å finne bedre løsninger sammen med de som trenger oss mest.

I NAV er vi opptatt av å lære og utvikle oss, slik at vi kan levere så gode tjenester som mulig til befolkningen innenfor våre økonomiske rammer. Vi er opptatt av å lytte til alle som har innspill om hvordan vi løser vårt samfunnsoppdrag, dette også da fra AAP-aksjonen».