– Holder vi på de gamle tradisjonsrike julesangene, så synger folk med. Implementerer vi nyere julesanger, stilner det helt, sier daglig leder og dirigent i Sølvguttene, Frikk Heide-Steen.
Stemmene til koret må i dag bære lenger, for publikums bidrag til allsangen har begynt å stilne hen i julenatten.
Heide-Steen er ikke den eneste som tror nordmenn har blitt for opptatt med å «vaska golvet, bære ved og sette opp fuglebænd», til å synge julekvelden inn.
– I takt med sekulariseringen kan det bli færre engler som daler ned i skjul, og mer «Home for christmas», forteller Anne Haugland Balsnes, professor i musikk ved Universitetet i Agder.
Har det skjedd noe med nordmenns felles juletrall?
Det digitale ekkoet
– Nordmenn er jo veldig pro jul, sier Heide-Steen og ler.
Dirigenten i Sølvguttene er med på om lag 75 julekonserter i året. Koret har vært med på å skape julestemning helt siden det ble stiftet i 1940.
– Mye har vært det samme når det kommer til julesangene vi holder oss til. Det er den tradisjonsrike musikken vi vanligvis går for, den som vi har sunget i alle år, forteller han.
Han opplever at det står dårlig til med allsangen rundt juletider. Slenger folk seg først med i sangen, er det heller et unntak. Ifølge ham er julas mange, og noe strenge, tradisjoner med på å holde tekst og melodi i live.
– Da jeg var barn sang vi mye av de samme sangene som vi ennå synger i Sølvguttene i dag. Folk liker å kunne kjenne igjen tekstene, da synger de med, understreker Heide-Steen og legger til:
– Folk vil vanligvis ha julesangene de har vokst opp med. Hvis vi ikke synger enkelte juleklassikere får vi kjeft.
– Hvilke sanger er dette?
– «O helga natt» og «Deilig er jorden». Spiller vi ikke de to, får vi høre det.
– Hva tror du grunnen kan være til at folk vegrer seg for allsang?
– En ting kan være at det er flere som vil filme når vi fremfører musikk. Det å synge inn i et kamera kan være skummelt for folk. Det er jo lettere å delta i sangen når man ikke er redd for at det kan høres igjen på en video.
Hvilke tider skal komme?
Professor i musikk ved UiA, Anne Haugland Balsnes, tror julekanonen kan være truet. Hun mener fellesepertoaret for julesanger blir mindre, da populærmusikken har fått større innpass mens de kristne julesangene er på vei ut.
– De kristne julesangene holder fortsatt god stand, men ellers er andre kristne sanger totalt ute av skolen, forteller Balsnes, og legger til:
– Før var fellesrepertoaret av julesanger mye større, nå trumfer popens nyutgivelser, og denne musikken egner seg ikke like godt for allsang.
Balsnes mener en av grunnene til at det er mindre julesang i skolen, er at fellessangen ikke lenger er en naturlig del av skolehverdagen.
– Vil nedprioriteringen av fellessangen sørge for at neste generasjons julesangere ikke kan teksten til «Deilig er jorden»?
– De kan nok første vers, men så snevrer det seg til, forteller hun.
Balsnes gjennomførte en kartlegging av sanger brukt i barnehager og på skoler. Der triumferte populærmusikken i klasserommene, og låten «Shallow» av Lady Gaga og Bradley Cooper var lærernes favoritt. Deretter kom adventssangen «Tenn lys».
Frykt for religiøse sanger
– De unge er på TikTok og de eldre er på Facebook. Her danner de seg rett og slett helt nye sangrepertoarer, forteller Jarle Flemvåg, daglig leder i Krafttak for sang.
Han mener også at sosiale medier har gått utover kjennskapen til juleklassikerne.
Før var det aldri noen som satte spørsmålstegn ved bruken av kristne julesanger
— Jarle Flemvåg, daglig leder i Krafttak for sang
Ifølge Flemvåg er det flere grunner til at dette kan ha skjedd.
– Det er større frykt for å synge religiøse sanger i skolen. Det er flere kulturer og meninger i klasserommet som kan virke inn på bruken av religiøse sangtekster som i «Deilig er jorden», forteller han, og legger til:
– Før var det aldri noen som satte spørsmålstegn ved bruken av disse sangene. Det var en tradisjonsrik sang, for noen var det kun én julesang. Men nå har fokuset kommet blant lærere og barnehagene som tar inn disse sangene.
Selv tror ikke Flemvåg at løsningen er å presse elever til å pugge julesanger og salmer i skolen. Gleden ved å synge julesanger må komme innenfra, og da må man ifølge ham synge masse.
– Ikke grav dypt i sangboka
Heide-Steens forslag for å få fart i allsangen, er å ikke grave dypt i sangboka: Velg en kjent julelåt, for da kan også alle slenge seg inn i fellessangen.
– Tradisjonsrike sanger er nøkkelen. Da skaper man engasjement og plutselig så tar de med seg denne sangen hjem når de skal gå rundt juletreet, sier Heide-Steen.
– Var vi flinkere på allsangen før?
– Vi var kanskje bedre før, men tidene forandrer seg og jeg tror man skal være med på å omfavne at folk vil bruke kirken før jul, gå på konserter og la musikken bevege en – uten å nødvendigvis ty til allsang.
– Det er litt det samme med Fadervår også. Mange har den med seg inni seg og synes det er en like fin måte å være med i bønnen på.
Stemmeskam
Flemvåg tror stemmeskam kan være grunnen til at det blir mindre allsang rundt juletider. Ifølge ham vegrer mannen i gata seg for å bruke stemmen når muligheten for fellessang byr seg.
– Løsningen er å implementere sang og julesang i konferanser og store samlinger av mennesker. Man trenger sangen der også.
– Hvordan bygger mannen i gata opp selvtilliten til å delta i julesangen på en konferanse da?
– Hvis man har en julesang som kan få dem til å svinge litt, det pleier å funke. Så må man tilpasse sangene, slik at flere kan synge dem.
– Så man kan rett og slett løse problemet med å legge «Deilig er jorden» én tone lavere?
– Ja, så enkelt kan det faktisk være!
– Start med åpen munn
– Hva er dine tips for de som ikke helt våger å slenge seg på julesangen, Flemvåg?
– Det første du må gjøre er bare å prøve. Begynn med å åpne munnen. Stå tett sammen med flokken, syng sammen! De fleste har ikke lyst til å se ut som en solist, forteller han, og legger til:
– Sang er noe som ikke er prestasjon, kjenn mer på gleden ved å gjøre det. Den gode stemningen kommer av at man gjør noe felles.
