Deilig er jorden ei

2023 har, som tidligere år, ikke vært foruten krigsbilder, bomberegn og barn på flukt. Nok en gang viser verdens ondskap og elendighet seg i mediebildet. Kan vi da stå i kirken og synge «Deilig er jorden»?

Salmen ble skrevet av danske B.S. Ingemann i 1850, etter en tysk folkemelodi.

– Han tilhørte en mer sånn idylliserende tendens hvor man glatter over - eller ser helt bort fra - de store problemene, sier Elisabeth Oxfeldt om Ingemann.

Hun er dansk litteraturviter og underviser ved Universitetet i Oslo.

Fra begynnelsen av 1800-tallet ser man en universalromantisk tendens i litteraturen, kan Oxfeldt fortelle. Og utover på 1800-tallet utvikler denne romantiseringen seg til å dreie seg om det mer nærliggende i hjemmet, familien og den nære naturen.

– Både Ingemann og hans venn H.C. Andersen er perfekte eksempler på biedermeierromantikk, påpeker hun.

Biedermeier er et begrep som er bedre kjent i Danmark, enn hos Oxfeldts studenter her i Norge.

– Det er en meget neddempet form for universaltenkning som er knyttet til familien, til hygge, til barn og til idyll. Det er en stillferdig harmoni.

Adjektivene i «Deilig er jorden» viser til denne litteraturformen.

– Bare det første ordet, «deilig», det beskriver denne periodens ideal, sier Oxfeldt.

Nettopp dette ordet finner man flittig i H.C. Andersens Den stygge andungen, og viser til idealiseringen man finner i samtidens litteratur.

Borgerlig idyll

– For meg blir det på en måte det gledesbudskapet: Ord som deilig, skjønn, glad og fager, som passer veldig godt inn i borgerskapets biedermeierhygge, forteller Oxfeldt.

I en tid der Danmark selv er i krig, blir nettopp det problematiske dempet ned gjennom denne typen litteratur.

– Man fortrenger konflikter. Det er en idylliserende tendens hvor man glatter over problemene, mens du sitter samlet med familien, trygt i ditt eget hjem.

Da Ingemann skrev salmen i 1850, kalte han den «Pilgrimssang». Senere har salmen blitt kjent og kjær under tittelen «Dejlig er jorden». I Norge har vi bokmålsoversettelsen «Deilig er jorden» og nynorskoversettelsen «Fager er jordi» – sistnevnte utelatt fra salmeboken fra 2013.

Kan synges for trøst

For Ann-Helen Fjeldstad Jusnes har «Deilig er jorden» fått en mening utover det idylliserende. Hun var biskop i Sør-Hålogaland til august i år. Hun valgte å gå av med pensjon etter kreftsykdom. Det siste året har vært preget av store forandringer og sorg.

– Jeg har opplevd å miste mannen min, få kreft og å slutte som biskop, sier Jusnes.

For henne er «Deilig er jorden» en protestsang, en sang som midt i ondskapen forteller at det gode skal seire.

– Det kan være en kampsang for at jorden skal bli deilig. Hvis vi gir opp håpet på det, så har vi latt ondskapen få råde. Det som gjør det mulig å leve i en verden hvor det er så mye elendighet som nå, er at det finnes øyeblikk av nåde eller håp hvor man ser at noe er godt.

[ Kåring: Norges 12 beste kristenband ]

Da mannen ble gravlagt forrige vinter, sang Jusnes Deilig er jorden ute på kirkegården sammen med resten av gravfølget.

– Det var for å understreke at Sverre var veldig opptatt av livet, men også for å minne oss om at midt i døden finnes det kristne håpet.

Hun kan forstå at salmen kan virke provoserende. Særlig når den synges under julegudstjenester i trygge Norge, samtidig som krig herjer andre steder.

– Den store urettferdigheten i verden er vanskelig å ta inn over seg, det er som en evig uro. Men vi kan ikke gi opp. Kanskje kan denne salmen hjelpe oss å ordne dette kaoset litt.

[ Eivind Buene gransker lovsangene 2.000 ungdommer sang på Impulsfestivalen ]

Påminnelse om mysteriet

At salmen ofte synges i fellesskap gir den en ekstra styrke, tror Jusnes.

– Når troen er tvilende, så kan salmetekster være forløsende. Når man synger den sammen blir man bare én stemme i et kor av mange som tror på dette håpet og er i samme kamp.

Som ung prest og nyflyttet til Lofoten fjernet Jusnes ett år «Deilig er jorden» fra julegudstjenesten.

– Jeg tenkte at vi måtte ha en ny salme, at vi ikke bare kunne holde på de gamle. Jeg var jo ung. Men da fikk jeg tilbakemelding. Nordlendinger sier fra, og det er bra.

Reaksjonene på en julegudstjeneste uten linjer som «Oss er en evig frelser født», viste Jusnes nettopp hvor mye salmen betyr for folk. Å synge salmer sammen, og særlig den folkekjære julesalmen, gir en egen kraft, mener hun.

– Vi blir minnet om det store mysteriet at Guds kjærlighet kom til jorden i barnet Jesus, og samtidig minnet på at dette er vår kollektive tro som vi kan legge vår stemme inn i.

[ Hør og les anmeldelser av 13 versjoner av «Navnet Jesus» ]