Var det kanskje litt rart at Jon Fosse takket Gud?

«Takk til Svenska Akademien for å ha gjeve meg nobelprisen i litteratur»

«Og takk til Gud.»

Den siste setningen i Jon Fosses nobelforedrag har klistret seg til medienes overskrifter. Var det et overraskelsesmoment at forfatteren takket Gud?

– Det var ikke overraskende og ikke noe han kom på i Stockholm. Han har takket Gud gjennom hele forfatterlivet, sier NRKs litteraturanmelder, Knut Hoem:

– Altså, jeg husker ham i en kjeller under Vossajazz på 90-tallet. Sprutrød i fjeset og ufattelig nervøs. Det eneste han får klemt ut, er «jeg skriver for Gud».

Hoem er i Stockholm for å dekke utdelingen av nobelprisen.

---

Nobelforedraget

• 7. desember holdt Jon Fosse sitt nobelforedrag i Stockholm.
• Ifølge Nobelstiftelsens vedtekter må prisvinner gi en offentlig forelesning over et emne relatert til temaet for prisen deres.
• Forelesningene er organisert av den samme foreningen som velger prisvinnerne.
• Fosses nobelforedrag kan ses og leses på hjemmesiden til Nobelstiftelsen.

---

En nøkkelsetning i foredraget

– Foredraget er typisk Fosse, for han er paradoksets forfatter. Han takker Gud på slutten, men samtidig understreker at han er mot enhver form for religiøs eller politisk forkynnelse. Dette siste er en nøkkelsetning i foredraget. Han sier at litteratur er det motsatte av forkynnelse, sier Knut Hoem, som liker at Fosse siterer dikteren Olav H. Hauge to ganger i foredraget:

– Det er en enorm hyllest til denne fantastiske dikteren.

– Prøver å avskrive religion

Maja Sojtaric, politisk kommentator i Nordlys, mener at kommentatorene som var til stede i Stockholm prøvde å avskrive religion som forfatterens drivkraft.

«‘Han takker Gud’, sier de. ‘Men han forteller at litteratur ikke er forkynnelse’, sier de.» skriver hun i kommentaren «Gud finnes. For Jon Fosse» i nordnorskdebatt.no.

Der går hun ut mot påstanden om at Fosses tale ikke forkynner.

– Han har en åpenbar kristen grunntone i det han vil fortelle oss, og en søken som er viktig for ham. Det er så merkelig at man i flere analyser av talen var opptatt av å balansere det ut, sier Sojtaric til Vårt Land.

– Åndelig kvalitet

Sojtaric mener at litteraturen til Fosse står på egne ben, men at religionen hans er en svært sterk drivkraft i den. Dette mener hun også skinner igjennom i nobelforedraget.

Denne dagen etterlot seg et massivt spor i norske kulturhistorie

—  Maja Sojtaric, politisk kommentator i Nordlys

Hun stiller derfor spørsmål ved hvorfor folk har latt være å ta for seg dette poenget.

– Jeg tror samfunnet er mer opptatt av at litterær kvalitet skal være noe sekulært. Jeg mener at det å skille seg ut med egen åndelighet, har et kvalitetsstempel.

– Ende vi opp med å feiltolke Fosses foredrag i all fremtid, etter kommentatorens tolkinger?

– Denne dagen etterlot seg et massivt spor i norske kulturhistorie. Foredraget skal bli tolket i lang tid fremover. Dermed er det litt for svakt at hans religiøsitet blir behandlet på denne måten, svarer Sojtaric.

– Kan tolkes med to blikk

– Fosse kan tolkes med to blikk: et rettet mot den høye himmel, og er plantet mot det Fosse plukker opp fra gateplan, sier Hoem.

Han mener «berøringsangsten» handler mindre om angst, og mer om hvilke deler av Fosses forfatterskap man velger å berøre.

– I mine anmeldelser har jeg alltid vært mer opptatt av det som finnes på gateplan, enn det mystiske. Andre har tatt for seg det religiøse. Dette har ikke med berøringsangst å gjøre.

Hvordan man lyslegger forfatterskapet, er noe flere burde gruble over, mener Hoem, som har fulgt Fosse fra de første bøkene på 80-tallet. Fosses forfatterskap burde, ifølge ham, være åpent for stadige tolkninger.

– Dette er et fellestrekk bøkene hans har med Bibelen, understreker Knut Hoem.

Vårt Land retter: I en tidligere versjon av artikkelen mener Knut Hoem seg feilsitert og misforstått. Flere sitater er i etterkant endret. Artikkelen er oppdatert 12.12 kl. 19.38.