Kultur

Ser et klasseskille i rettsstaten

LOV: Staten bør bruke neste års feiring av Landsloven til å gjøre norsk lov tilgjengelig for oss. Det mener rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde.

Når 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov feires neste år, har professor Jørn Øyrehagen Sunde forberedt seg godt. I ti år har han forsket på norsk rett fra middelalderen. Nå er han aktuell med to bøker. Den ene om kong Magnus Lagabøter og hans landslov, den andre om vår rettshistorie.

Kong Magnus Lagabøters landslov fra 1274 var den første som gjaldt for hele Norge. Den formet landet og endret livet for de fattige, syke og svake.

Loven ga også kvinner nye rettigheter og tok opp kampen mot prostitusjon, trafficking og dem som tjente på slikt. Knapt noe annet dokument har formet og samlet landet som landsloven.

Alle deltar

– Hva ønsker du at neste års feiring bør føre til?

– Jeg vil det skal føre til refleksjon rundt den modellen vårt land styres etter. Helt fra middelalderen har vi en styringsdialog som gjør at vi ser det som helt naturlig at vi alle deltar i vårt samfunnsstyre. Til og med under eneveldet hadde vi en slik dialog der alle hadde rett til å delta, sier han.

I den eneveldige Christian Vs Norske lov fra 1720-tallet er det føyd til at om noen har en innsigelse på loven, kan de skrive til kongen med løfte om at kongen selv betaler portoen.

Øyrehagen Sunde

Statens lovbrudd

– Hvilken aktuell sak i jubileumsåret 2024 tror du vil være av betydning for rettsstaten?

– Om du spør hva som blir min neste kronikk, er det to temaer. Det første gjelder staten som forbryter. I pendlersaken på Stortinget påpeker det statlige skattevesenet feil. Stortinget hyrer så advokat for å forsvare seg mot skattevesenet. Også når det gjelder Fosen-dommen slåss staten mot seg selv. Hvis staten ikke følger loven, hvorfor skal da folk gjøre det? Dette gjør at folk mister respekten for loven.

Hvis staten ikke følger loven, hvorfor skal da folk gjøre det?

—  Jørn Øyrehagen Sunde, rettshistoriker

Det andre temaet han vil løfte er den store mengden av regler og lover og all forvaltningen som følger av det. Han illustrerer det med bøtelegging for å snike på trikken. Det er ingen forskjell om du sniker for å spare penger eller om du har glemt å løse billett fordi du er ute av deg på grunn av et dødsfall.

– I begge tilfelle får du ei straffebot. Slik må det være i små saker. Men når slike saker utgjør en så stor del av livet, fører det til at vi mister skyldfølelsen. De eneste som bryr seg om å diskutere slike dilemmaer er kirka. Det er et stort problem, sier Sunde.

Landslov

Teknologiske gjennombrudd

Da Landsloven var vedtatt, tok staten ansvaret for å gjøre den kjent for folket. I ei tid da alle bøker ble skrevet for hånd, og staten hadde begrensede ressurser, ble det likevel laget så mange eksemplarer at det fantes en lovbok per 1150 innbyggere. Det var oppsiktsvekkende i europeisk sammenheng.

Ordet teknologi forekommer ikke ofte i kombinasjon med juss, men i Sundes framstilling av rettshistorien er kommunikasjonsteknologi helt sentral.

Landsloven utgjorde det første spranget:

  • Den muntlige lovtradisjonen ble skriftlig.
  • Det neste skjedde på 16-1700-tallet da loven ble trykket.
  • Den tredje ble innledet med data-alderen på 1980-tallet.

Dermed skulle en tro at vårt innsyn i lovene i dag er fullkomment. Bare gjennom innsyn kan vi påvirke lover og ansvarliggjøre lovgivere. Men med dataalderen fulgte det Sunde kaller en lovberuselse som gjorde at mengden lover og forskrifter har eksplodert. NAV-skandalen viser at staten selv ikke har tilstrekkelig innsyn i gjeldende rett.

Vår enkleste tilgang til de lover som styrer våre liv, er gjennom nettsiden Lovdata. Den drives av en privat stiftelse. Slik kan ikke staten holde på, mener Sunde, og tar til orde for at staten må overta Lovdata og gjøre innholdet lettere søkbart. Om du i dag for eksempel vil finne ut hva som er gjeldende rett for samboere, og skriver det inn som søkeord, får du 14.130 treff om du søker i alle rettskilder. I proffversjonen får du over 30.000 treff. Om du filtrerer på lover, får du 55 treff.

Klasseskille

Sunde mener dette viser at du må ha profesjonell hjelp allerede i starten.

– Advokathonorarer på 2.000 kroner timen gjør at rettsstaten er blitt klassepreget. Noen får mye makt ved å få tilgang, andre føler avmakt. Det har igjen med rettens legitimitet å gjøre. Vi risikerer å miste det viktigste med rettssystemet nemlig tillit. Lovdata vil ikke kunne gi deg svar på juridiske problem, men kan gi deg svaret du bør ha for å vite om du kan ta deg råd til å gå til sak, sier Sunde.

Advokathonorarer på 2.000 kroner timen gjør at rettsstaten er blitt klassepreget

—  Jørn Øyrehagen Sunde, rettshistoriker

Et sprang videre vil være å ta kunstig intelligens i bruk. Om ditt søk på samboer i stedet for ei håpløst lang liste, ga deg det Sunde kaller et tankekart, ville du lettere se hvor du går videre enten du er ute etter å vite mer om arv, skatt, bosted, barn eller odel.

Han foreslår også at alt dette kan legges inn i en app som kan varsle deg om kommende lovendringer. Han bruker et nytt eksempel på det som kan være den nye styringsdialogen.

– Om du har et barn med nedsatt funksjonsevne, vil det være mange lover og endringer å følge med på. I en app vil du kunne bli varslet om endringer og ha muligheten til å mene noe om dem. Via appen vil du kunne varsle lovgiver om dine synspunkt, sier han.

Et annet eksempel: Om du er i ferd med å leie en leilighet, blir du presentert for en leiekontrakt. De færreste vil kunne vurdere lovligheten av kontrakten. Sunde etterlyser at Lovdata introduserer et program der du kan skanne inn kontrakten for å få sjekket den.

– Da jeg skrev mitt bokmanus om dette i februar, var noe av dette science fiction. I dag vet vi teknologien finnes der allerede, sier Sunde.

Vakker lov

Undertegnende kjenner behov for å ta loven i forsvar. Da vi var fire som kjøpte en eiendom sammen, kontaktet vi en advokat for gode råd. Hva bør vi avtale skriftlig oss imellom? Juristen slo opp i Norges Lover, og sammen leste vi «Lova om sameige». Den er ikke lang. Den er skrevet på velklingende nynorsk. Og den ga oss svar på alle våre spørsmål.

– Viser ikke det at det er enkelt å finne fram i lovene?

– Du var heldig som hadde et juridisk spørsmål knyttet til en av de vakreste lover som noen gang er laget. Samtidig skal det sies at norsk lovgivning er helt spesiell. Det går helt tilbake til Magnus Lagabøters dager. Hans formål var å forenkle og redusere antall lover og gjøre loven lett lesbar og forståelig. Enkelte lover er vanskeligere å lese enn andre, men sammenlignet med alt annet enn islandsk lovgivning, er den langt klarere enn all annen lovgivning, og langt mer forståelig enn det vi får fra EU, svarer Sunde.

---

Sunde
Sunde

Bok

  • 1000 år med norsk rettshistorie (Dreyers Forlag)
  • Kongen, lova og landet (Kagge forlag)
  • Begge bøkene skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde
  • Han er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og forsker ved Nasjonalbiblioteket.

---

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur