Postkassens høytid

«Er dette årets sprøeste julekort?».

Slik lyder tittelen på en Se og hør-sak fra 2016. På en video kan man se familien Maurstad ikledd bunader. Far Aage Kvalbein spiller på cello med mor Mari ved sin side. Rundt dem er sønnene Aslak, Stinius og Scott. Det sprø? De er alle under vann.

– Vi lånte en ødelagt cello. Så det var bare en sånn utstillingscello, forklarer Mari Maurstad.

500 konvolutter

Når Vårt Land snakker med mor i huset i slutten av oktober har hun allerede jobbet et par uker med årets julebrev.

– Det er 500 brev jeg skriver. Vi prøver å gjøre det litt gøy.

Selve brevet er ikke skrevet ennå, og bildet er ikke tatt. Mari Maurstad er hemmelighetsfull rundt hvilke idéer som er i emning for motivet. Det blir en overraskelse når kortet har nådd postkassene.

– Du er i gang med konvoluttmarkeringen allerede?

– Ja, den er jeg nå ferdig med.

Siden undervannsstuntet i 2016 har familien blant annet gjemt seg på et bilde fra Stortorvet, som Willy fra barneboken «Hvor er Willy?».

De har også hatt ansiktene sine plassert i dunkelt lys mellom grå søyler med teksten «Game of Maurstad» etter den berømte TV-serien «Game of Thrones» fra HBO.

Under pandemien tøyset de med avstand og doruller på julekortet. Et annet år stilte familien seg opp i huset til bestefar Toralv i 1700-tallskostymer.

– Det tar litt tid med stempler på 500 konvolutter. Og er det noen som hjelper meg i familien? Nei, det er det ikke.

Bare det å finne frem navn og adresser tar sin tid.

– «Ja, de har jo flyttet, og de er døde, ja», er blant det som går rundt oppe i hodet på Maurstad mens hun gjør forarbeidet.

– Jeg er alltid redd for å glemme noen. Ikke det at det er så fantastisk å få julekort fra oss. Men noen kan bli litt sure.

Digitalt anti-julekort

Hos familien Neteland har humoristiske julekort vært en tradisjon i ti år. Til forskjell fra Maurstad, er disse kortene kun digitale i form av bilder som blir lagt ut på Instagram. Første julen etter at Thomas og Karoline Neteland hadde gitt hverandre sitt ja, startet de med et brak:

– For hver søndag i advent lagde vi et nytt cheesy julekort, sier Thomas Neteland, som er ansvarlig for lederutvikling i Pinsebevegelsen.

For ekteparet var bildene en reaksjon på det tradisjonelle skrytekortet. På det første julekortet fremstiller de seg selv som oppstilt på forsiden av Vogue-magasinet.

– Folk stiller seg så sykt opp, sammen med en hilsen fra det siste året hvor man bare drar frem masse highlights.

Thomas Neteland tror ikke at skrytebrevene interesserer stort flere enn besteforeldre, som likevel får oppdateringer fra familien gjennom året. Julekortene til Neteland-paret er dermed kun et digitalt bilde på sosiale medier, uten vedlagt brev.

– Vi ville ha en ironisk distanse til at man viser det perfekte liv, hvor det blir så perfekt at det bare blir dumt.

[ Anmeldelse av Thomas Netelands bok: – Avokado som trenger å modnes ]

Overskuddsprosjekt

Etter Vogue-coveret har det kommet en rekke vittige julebilder fra paret. Ett viser en filmplakat der Thomas og Karoline står julepyntet foran et strålende juletre. Et annet viser ektefellene som reklamefigurer på en gammeldags Coca-Cola-lastebil med julelys.

Thomas er selv mest fornøyd med julekortet de laget i 2017.

– Da står vi i slippers og pysjamas i huset til Kardashian-familien. Alle bildene er veldig redigerte.

Vi ville ha en ironisk distanse til at man viser det perfekte liv, hvor det blir så perfekt at det bare blir dumt

—  Thomas Neteland

Ofte går det flere timer til å iscenesette og redigere bildene. For paret er det blitt en mulighet til å utfolde seg kreativt, og de vil kun fortsette så lenge det er gøy.

– Vi kom til et punkt der vi følte at det bare var stress, sier Neteland.

Etter noen år med kreative overskuddsprosjekter, følte paret på presset om å levere et nytt kreativt bilde hver desember. I 2020 valgte de å droppe hele kortet.

– Hvis folk forventer ting av oss, så skal vi være litt motsatt og ikke gjøre det.

Året etter kom imidlertid inspirasjonen tilbake, og paret er i 2021-julekortet å se foran en sjakkrutet bakgrunn iført julegensere med teksten «Last minute shopper». Så blir det et julekort i 2023? Det gjenstår å se.

– Vi har ikke lagt noen planer, så vi får se om julestemningen kommer over oss.

[ Elevene skal lære «mer» og «mest». Nå får Oslo-skolenes slagord ramsalt kritikk ]

Humoristisk skryt

Mens Neteland holder seg digitale, er Maurstad opptatt av at julekortet skal være analogt. Et utskrevet bilde, med et A4-ark der det står hva familien har bedrevet siden sist jul, pakket inn i en konvolutt som havner i 500 heldige postkasser rundt omkring i landet.

Selve brevet er ikke påbegynt når vi snakker med Mari Maurstad 31. oktober. Men gjennom hele året sørger hun for å notere ned artigheter fra hverdagen i et mobilnotat med tittelen «Julekort:»

– Det må være skrytete på en morsom måte, konstaterer Maurstad.

Hun får selv julebrev som er så kjedelige at hun ikke orker å lese mer enn et par linjer. Alt ligger i detaljene.

– Jeg synes det ligger i litt sånn uventede detaljer.

Det er ikke nødvendigvis pyramidene man så i Egypt som er spennende. Kanskje heller at man var tissetrengt uten å finne toalett, eller hvor artig han som guidet deg gjennom noen katakomber var.

Men Maurstad har også forståelse for at det ikke alltid er like lett å skrive morsomt. Likevel mener hun at alle bør ta seg litt sammen og få til å skrive et brev hvert år. Særlig når postkassen resten av året inneholder lite av det personlige.

– Det er kjempegøy å gå i postkassen i desember!

Det er kjempegøy å gå i postkassen i desember

—  Mari Maurstad

– Er julekortet i ferd med å forsvinne med sosiale medier og digitale julekort og helårlig skryt?

– Ja, dessverre. Det er den trenden der med: «La oss gjøre så lite som mulig, for vi orker ikke». Men det må jo folk orke! Det er mye hyggeligere.

– Når i livet bør man begynne å sende kort?

– Jeg tror kanskje ikke det er før man får barn og gjerne vil vise frem barna at man begynner. «Se, dette er faktisk verdens vakreste baby, det er aldri blitt født et vakrere barn enn mitt!»

Og nettopp det er god nok grunn, mener Maurstad.

[ Fra slakt til hyllest. Her er dommen over åtte andaktsbøker. ]