Vårt Land omtalte nylig rapporten som viser en alarmerende tilstand på 39 kirker fra middelalderen. En av dem er Ulnes kyrkje i Valdres. Tilstandsanalysen ble brukt av Nord-Aurdal kirkelige fellesråd da de på forsommeren i år søkte Riksantikvaren om midler til et forprosjekt for istandsetting.
Et slikt forprosjekt må til for å kartlegge hva som må gjøres med kirka og hvordan det bør gjøres. Vurderingen av den nærmere 800 år gamle kirka i Valdres ga Riksantikvaren et grunnlag for å kunne tildele 300.000 kroner til det innledende arbeidet. Det beløpet utgjør 60 prosent av kostnadene. Nord-Aurdal kommune dekker resten.
Rapporten konstaterer at kirkenes største utfordringer er knyttet til skader på tak, murvegger og vinduer. På seks av de 39 kirkene er veggskadene av alvorlig grad.
Stram tidsplan
I forslaget til neste års statsbudsjett er det ikke satt av penger til vedlikehold av kirkene.
– Vi er helt avhengig av å kunne søke på midler neste år. Vi har ikke tid til et hvileår dersom vi skal være klare til 2030. Dette er altfor stor kostnad for vår kommune, så vi har store forhåpninger til de statlige bidragene, sier kirkeverge Aud-Karin Hovi.
Siden midler er bevilget til forprosjektet, stanser ikke arbeidet med Ulnes kyrkje helt opp. Flere prøvefelt på yttervegger skal analyseres og noe reparasjon av skifertak gjennomføres.
For å være i rute med selve istandsettingen av kirka, er fellesrådet avhengig av en dialog med og søknad til offentlige myndigheter som Riksantikvaren og kommunen.
Offentlig tilskudd må være klart både fra staten og kommunen, slik at de høsten 2025 kan være beredt til å gjøre avtaler med leverandører til hovedprosjektet. I tråd med kirkeverge Hovis plan, vil selve arbeidet kunne utføres i treårsperioden fram mot 2029.
Slik vil kirka kunne stå ferdig til feiringen av Nasjonaljubileet i 2030 slik Stortinget har forutsatt.
– Vi har store forventninger til at ordningen blir slik at størrelsen på tilskuddet står i forhold til totalbehovet, og at staten tar minst like stor andel av regningen som tidligere ordning. Det er en altfor stor oppgave å ta vare på disse kulturskattene til at kommunene kan bære et større ansvar enn de allerede gjør, sier Hovi.
---
Kirkemilliarder
- I desember 2022 mottok statsråd Kjersti Toppe (Sp) kirkebygg-rapporten som regjeringen bestilte fra Den norske kirke (DNK) og Riksantikvaren.
- I august presenterte regjeringen kirkebevaringsprogrammet som skal starte opp i 2024: Ti milliarder kroner skal gå til å bevare kirker over hele landet, og det opprettes et kirkebevaringsfond.
- I oktober kuttet Regjeringen tilskuddet til fredede og verneverdige kirker, som i år var på 39 millioner, i neste års statsbudsjett.
- At det ikke bevilges midler i neste års statsbudsjett, begrunner barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) med at det ikke er grunn til å ha to tilskuddsordninger til samme formål.
- Nylig fikk departementet en ny rapport som systematiserer skadetilstanden på 39 av middelalderkirkene.
- Det økonomiske ansvaret for vedlikehold av kirkebygg ligger hos kommunen.
---
Kalkes på nytt
Når arbeidet skal utføres på mange kirker landet rundt, er det fra mange hold påpekt at det neppe vil være tilstrekkelig antall kompetente tradisjonshåndverkere til å utføre oppgavene.
– Vi er urolige for at det blir høyt press på kompetente fagfolk når det nå blir et helt års stopp på tildelinger i hele Norge, sier Aud-Karin Hovi.
Til et noe upresist datert 750-årsjubileum i 1995, stod kirka i nykalket prakt. I 2010 måtte den kalkes på nytt. En NIKU-rapport slo den gangen blant annet fast at «økonomien i prosjektet ikke var tilstrekkelig».
Utfordringen er fortsatt å finne fram til den originale kalken som ble brukt. Problemet er ikke av ny dato. Rundt 1700 framstod kirka nærmest som en ruin. To av argumentene for å rive kirka den gangen peker fram mot dagens situasjon: Kalken var så kostbar, og det var vanskelig å finne dugelige murere.
I Ulnes kyrkje er det ikke bare yttervegger og tak som krever innsats. Innerveggene i skipet og koret ble dekorert med malerier på slutten av 1700-tallet. NIKU har gjort en tilstandsvurdering av de skjøre veggmaleriene, og tilstanden ser verre ut enn fryktet.
– Vi håper derfor på et program som også tar for seg interiøret, sier Hovi.
Flasset året etter
Utfordringen er den samme på Nøtterøy. Færder kirkelige fellesråd var samlet til møte i mars i år. Møtet var lagt til Nøtterøy kirke for at man med egne øyne kunne se kalken flasse av veggene.
I 2001 var all kalk fjernet og ny kalk påført. I 2021 måtte jobben gjøres på nytt. Kirka ble kalket av ledende fagfolk fra Akasia Eiendom. Bergensfirmaet er et kompetansemiljø for Den norske kirke. Kalkingen ble sagt å skulle vare i 20 år. Allerede året etter startet flassingen.
Nå er arbeidet med Nøtterøy kirke et pilotprosjekt. Erfaringene fra kalkarbeidet skal gi verdifullt læringsgrunnlag for andre kirker.
I møtet deltok fagfolk fra håndverkermiljøer, Riksantikvaren og KA, og Fellesrådet fikk høre om erfaringene fra Kinn kirke. Den fikk ny kalkpuss i 1985. Allerede året etter var store pussflater falt av. I 2018 ga Forsvarsbygg råd om å fjerne puss og la murveggene tørke godt ut under tildekking i minst et halvt år. I 2020 var den omfattende restaureringen ferdig.
To år etter ble det klart at kalken ikke hadde festet seg til veggene. Et restaureringsarbeid til 17 millioner kroner var nokså mislykket. I år fikk kirka igjen snaue 1.3 millioner fra Riksantikvaren til å finne årsakene.
Mislykket
Et forprosjekt for å finne årsakene til at kalken ikke vil feste seg, vil ta ett til to år.
– Har dere rykket tilbake til start?
– Ikke helt tilbake til start, men arbeidet må gjøres om igjen. Pilotprosjektet er avhengig av offentlig finansiering. Det er et veldig dårlig signal å stanse bevilgningene nå, svarer kirkeverge Brooke Bakken i Færder kommune.
[ Muggsoppen angrep orgel og kirkekunst ]
– Hvordan er det å oppleve at det ikke holder å alliere seg med dyktige fagfolk?
– Det er viktig for meg å huske gjennom omfattende søknadsprosesser at bygningene betyr mye for mange. Vi har gjort det vi kan. Resultatene er ofte veldig bra, men akkurat nå har vi et forbedringspotensial. Vi får veiledning fra kulturmyndigheter og KA, svarer Bakken.
Fellesrådet konkluderte i mars med at det er for tidlig å si noe om økonomiske konsekvenser, og heller ikke om en eller flere av partene kan stilles til ansvar for at prosjektet har mislyktes.
Eksperter erfarer at det er svært utfordrende å arbeide med halvannen meter tykke murvegger som har stått mot vær og vind siden 1200-tallet. De tre kirkene Kinn, Ulnes og Nøtterøy er utsatt for helt ulike klima. Kinn har vegger mot havet, Ulnes er midt i Valdres og Nøtterøy i den mildeste Oslofjorden. Ekspertenes utfordring er å finne ut hvorfor samtlige kirkevegger flasser kalk, og svarene er neppe de samme for kirkene.
[ Dette mener anmelderne om Kjell Arild Pollestads bibeloversettelse ]
