Taklekkasje er alle huseieres skrekk. Slipper vannet til, er undergangen nær. På Barne- og familiedepartementets og Klima- og miljødepartementets bord ligger det nå en ny rapport om tilstanden i 39 av landets 158 steinkirker fra middelalderen. 15 av kirkene har alvorlige taklekkasjer. Alle kirkene representerer uvurderlige nasjonalskatter.
Rapporten sier: «Takklekkasjer er således en av de største utfordringene for fremtidig vedlikehold av våre middelalderkirker.»
Snart skal Stortinget behandle regjeringens forslag til statsbudsjett. Der er det ikke satt av en eneste krone til neste års arbeid med kirkene.
Det er allerede vedtatt opprettelse av et kirkebevaringsfond fra 2024, hvor 10 milliarder er bevilget. At det ikke bevilges midler i neste års statsbudsjett, begrunner barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) med at det ikke er grunn til å ha to tilskuddsordninger til samme formål.
– Bekymringsfullt
«Et gedigent mageplask» sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) her i avisa om regjeringens budsjettkutt. Hans reaksjon kan forstås på bakgrunn av at regjeringen før valget gikk ut med et storslått løfte om 10 milliarder til de neste årenes satsing på kirkebyggene.
Også i bransjen er reaksjonene sterke på regjeringens kutt. Kirkebyggekspert Morten Stige er deleier i rådgivingsfirmaet Fabrica.
– Det er svært bekymringsfullt at midlene stanses neste år. Gjennom flere år er det gjort forprosjekter, og mange prosjekter er i startgropa. Mye arbeid er gjort i fellesrådene, og forventninger er bygget opp. Nå settes alt dette på vent til 2025, sier Stige.
Å ikke sørge for at neste år blir et opptrappingsår, mener Stige er kritisk med tanke på tilliten til bevaringsprogrammet.
– Det er også bekymringsfullt med tanke på håndverkerne som har gått på murerkursene vi har arrangert for Riksantikvaren. Vi trenger dyktige murere med kompetanse om tradisjonelle materialer og metoder, og de må se at det er et felt det er verdt å satse på, sier Stige.
– Hvordan vil det ramme ditt firma?
– Fordi vi driver med rådgiving, vil vi antagelig ha nok å holde på med neste år også. Det er handverkerne jeg er bekymret for. For ikke å si kirkeeierne som ikke får benyttet kapasiteten hos de beste folkene fullt ut, svarer han.
– Marked blir borte
Murmester Martin Mannhart i Larvik er en av dem som har deltatt på kurs og spesialisert seg på middelalderkirker. Firmaet holder for tida på med arbeider på Hedrum kirke, der en vegg er ferdig. Han har også jobbet på fire andre kirker i kommunen.
– Min første reaksjon på kuttet er at tilstanden på byggene blir enda dårligere når arbeidet blir satt på vent. Det gjør at arbeidet blir enda mer kostbart. Dessuten er det merkelig at man satser på å kurse håndverkere og lover et godt jobbmarked som så blir borte, sier Mannhart.
Derfor bør man komme seg på taket og for eksempel feste en metallplate der det lekker
— Ole Christian Torkildsen
Fra mange hold er det advart mot at håndverkerkompetansen vil utgjøre en flaskehals, også i en stortingsmelding der det heter at «kunnskap om tradisjonshandverk og materialkunnskap er helt avgjørende for å ta vare på fredete og verneverdige bygninger».
I januar advarte Stige mot skippertak. Det er bedre å skynde seg langsomt enn å gjøre feil enda en gang, sa han da til Vårt Land.
– Hvordan forklarer du at du nå sier nesten det motsatte?
– Jeg mener det gir mening. Hvis det nå stopper opp neste år, og så kommer flere hundre millioner året etter, så kan det bli en ketchupeffekt i 2025. Vi må ha en opptrapping som bygger bevilgninger sammen med kapasitet, svarer han.
– Opp på taket
Tilstandsvurderingene av 39 kirker er nå oppsummert i en rapport som er overlevert til departementene. Arbeidet er gjort for å innhente et større kunnskapsgrunnlag og med en utvidet gjenbruksverdi. Rapporten skal gi tilgang til utvidet kunnskap samt være til hjelp for kirkeeier i videre planlegging av vedlikehold. Kunnskapen vil også kunne være viktig for det framtidige bevaringsprogrammet for kulturhistorisk viktige kirkebygg.
Spesialrådgiver Ole Christian Torkildsen i KA har det siste halve året arbeidet med tilstandsanalysene. Det er han som gi rådet om å komme seg opp på kirketaket snarest mulig.
– Men må det ikke spesialister til for å tette et kirketak?
– Jo, men det er avgjørende at man tetter taket mens man venter på tradisjonshåndverkeren. Derfor bør man komme seg på taket og for eksempel feste en metallplate der det lekker, sier han.
Rapporten sier mye om mangelen på håndverkere. Statistikkene som følger rapporten gir klare meldinger på det framtidige behovet for faggrupper av tradisjonshandverkere som vil bli etterspurt, ikke bare murere. Det vil blant annet også bli en stor etterspørsel etter faglærte tradisjonshandverkere som kan reparere og tekke skifertak.
[ Dette mener anmelderne om Kjell Arild Pollestads bibeloversettelse ]
Nytt verktøy
Ambisjonen med KAs nye analysemetode er at den skal kunne tas i bruk for alle de tre delene av bevaringsprogrammet – et program for middelalderkirkene, et for kirker bygget mellom 1537 og 1850 og et for kirker bygget etter 1850.
Selv om KA tidligere har hevdet at de sitter på «et unikt kunnskapsgrunnlag om tilstandsutviklingen til kirkebyggene i Norge», er den nye rapporten enda mer detaljert enn tidligere.
For eksempel er alle kirketak og tårn fotografert med drone. Rapporten gir ikke bare opplysninger om ett tak per kirke, men viser tilstanden på taket på hver bygningsdel som kirkeskip, kor, tårn og sakristi. Vurderingen kan dermed ta hensyn til at disse delene av kirkebygget ofte har forskjellig alder og konstruksjon, og også̊ kan ha ulik taktekking.
Nytt er det også at det er gjort historisk arkivsøk. Eldre tegninger og beskrivelser kan være viktige kilder til kunnskap om tidligere ombygginger, endringer og utbedringer av skader. Det kan øke forståelsen av nåværende vedlikeholds- og skadeutfordringer på kirkebyggene.
---
Kirkemilliarder
- I desember 2022 mottok statsråd Kjersti Toppe (Sp) kirkebygg-rapporten som regjeringen bestilte fra Den norske kirke (DNK) og Riksantikvaren.
- I august presenterte regjeringen kirkebevaringsprogrammet som skal starte opp i 2024: Ti milliarder kroner skal gå til å bevare kirker over hele landet, og det opprettes et kirkebevaringsfond.
- I oktober kutter Regjeringen tilskuddet til fredede og verneverdige kirker, som i år var på 39 millioner, i neste års statsbudsjett.
- Nylig fikk departementet en ny rapport som systematiserer skadetilstanden på 39 av middelalderkirkene.
- Det økonomiske ansvaret for vedlikehold av kirkebygg ligger hos kommunen.
---
Endringslogg torsdag 26. oktober kl. 12.48: Vårt Land skrev først i ingressen at «Regjeringen bevilger null kroner neste år». Her er det lagt inn en presisering om at dette gjelder forlaget til statsbudsjett. Det er også lagt inn en setning i faktaboksen om at det økonomiske ansvaret for vedlikehold av kirkebygg ligger hos kommunen.
