Bøkene du bør lese om Israel og Palestina

– Det er viktig å lese bøker for å få innsikt i omstenda til andre menneske, seier Gunvor Mejdell, professor emerita ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Mejdell har i lang tid vore blant dei fremste norske kjennarane av arabisk litteratur, noko som inkluderer nærgåande kjennskap til den palestinske litteraturen.

– Gjennom litteraturen kjem du under huda på folk. Det er ikkje nok å lese dei politiske analysane av Israel/Palestina-konflikten, meiner ho.

Eit liknande perspektiv har historikar og tidlegare Vårt Land-redaktør Erling Rimehaug. Han har god kjennskap til både palestinsk og israelsk skjønnlitteratur og til den omfattande sakprosaen som finst om Israel og Palestina.

– Det er viktig å lese både skjønnlitteratur og sakprosabøker for å få tak på dei større linjene, kulturen og folket i Israel og Palestina. Nyhendebiletet kan bli nokså flimrete og fullt av meiningar, seier Rimehaug.

Vi har kontakta dei to ekspertane for å skaffe oss eit betre bilete av kva bøker som kan vere nyttige å lese i ein situasjon der Israel er blitt ramma av Hamas’ terrorangrep og har erklært krigstilstand for første gong på 50 år. Både israelsk og palestinsk litteratur inneheld ei rekke leseverdige bøker som gir oss betre innblikk i den betente situasjonen i Midtausten.

Erfaringar av flukt og tap

Mejdell har fagleg sett jobba tettast på den palestinske litteraturen. Denne litteraturen er sterkt påverka av danninga av staten Israel i 1948, og palestinske erfaringar av tap, flukt og eksil. Såleis står lengsla etter det tapte og draumen om å vende heim sentralt for mange palestinske forfattarar.

Det største palestinske forfattarnamnet er nasjonalpoeten Mahmoud Darwish (1941–2008), som gjennom diktinga si blei den fremste fortolkaren av lagnaden til det palestinske folket.

– Darwish er på mange måtar Palestinas stemme. Det er sakn, sorg og nostalgi. Ofte dirrande, men vakkert, seier Mejdell.

På norsk finst mellom anna diktsamlinga Hvorfor lot du hesten bli igjen alene, omsett av Anne Aabakken.

– Poenget er at familien har flykta hals over hovud, men trudde at dei skulle komme heim att og gi hesten litt mat om kvelden. Det vakre diktet går rett inn i opplevinga av flukt og tap, seier Mejdell.

Ho trekkjer også fram diktsamlinga Det er en sang / Det er en sang, som Gunnstein Bakke og Wael Philip Gallab har gjendikta til norsk. Her tek Darwish utgangspunkt i den israelske invasjonen av Libanon i 1982.

[ Disse bibelversene satte dype spor. Og de som leste dem satte egne spor ved versene ]

Ei palestinsk perle

Sjølve perla i den palestinske litteraturen om sorg, sakn og fordriving er ifølgje Mejdell novellesamlinga Menn under sola, skriven av Ghassan Kanafani (1932–1972) og omsett til norsk av Torstein Bugge Høverstad.

– Boka er skriven med dempa tone, men er sjokkerande i det ho skildrar. Kanafani fortel om den tidlege vantrua og forskrekkelsen: Kva er det som skjer? Eit kjent bilete i den siste novella er at folk er innesperra i ein tankbil, men det er ingen som bankar – verda utanfor får ikkje vite noko om korleis dei har det. Det er ikkje kamplitteratur, men gripande, seier Mejdell.

Språkforskaren meiner at Kanafani kan lesast med utbytte uavhengig av kva slags sympatiar lesarane har i Israel/Palestina-konflikten.

– Tonen er meir sår enn aggressiv, seier ho.

Av nyare dato trekker Mejdell fram libanesiske Elias Khourys tjukke roman Solens port, omsett til norsk av Anne Aabakken, som ho meiner er ei «stor lesaroppleving».

– Solens port er ein litterær bragd, som gjerne blir omtalt som sjølve forteljinga om Palestinas historie og tap. Romanen har fleire forteljarstemmer og vinklar og er nokså kompleks. Der Kanafani er direkte og gripande, er Khoury meir mangefasettert. Heller ikkje denne boka er demoniserande overfor den andre sida i konflikten. Det handlar meir om nostalgi, ettertanke og fortviling, seier Mejdell.

Gjer «uutsletteleg inntrykk»

Språkforskaren trekker samtidig fram ein israelsk roman som har gjort «eit uutsletteleg inntrykk» på henne, nemleg Amos Oz’ En fortelling om kjærlighet og mørke (på norsk ved Kjell Risvik).

– Det er ei sjølvbiografisk historie om ein familie, om å komme til Jerusalem frå jødeforfølgingar i Europa, å bli planta om og finne seg til rette i ei tid før staten Israel var oppretta. Boka er verkeleg ein augeopnar og er skriven med stor varme, seier Mejdell, som også nemner israelske Etgar Kerets bøker som gode lesetips.

Også Erling Rimehaug har Amos Oz som ein av to israelske forfattarar han anbefaler. Oz er kanskje det fremste namnet i israelsk litteratur, og var hyppig nemnt som nobelpriskandidat inntil han døydde for få år sidan. Frå Oz’ store og gode forfattarskap nemner Rimehaug også En fortelling om kjærlighet og mørke, i tillegg til Historier fra et landsbyliv og Hvordan helbrede en fanatiker. Dei sistnemnde er høvesvis omsette av Kjell Risvik og av Kjell Olaf Jensen og Øivind Arneberg.

– Dette er tre av dei mest politiske bøkene hans. Hvordan helbrede en fanatiker er eit slags oppgjer med høgresida i israelsk politikk. Historier fra et landsbyliv handlar om livet slik det var før alt blei krig og konflikt, seier Rimehaug.

Den andre israelske forfattaren han trekker fram, er David Grossmann, som er den mest politiske av dei to. Til dømes skriv Grossmann om forholda til palestinarane på Vestbreidda i reportasjeboka Den gule vinden (1988).

– Ei annan bok er En kvinne på flukt fra budskapet, som er bearbeidinga hans av å ha mista son sin i krigen i Libanon. Boka handlar om ei mor som har ein son i krigen, og som er så redd for å få dødsbodskapen at ho rømmer, seier Rimehaug.

[ Jødiske foreldre reagerer på NRK Supernytts Israel-dekning – nå har NRK fjernet episoden ]

Rystande om valdtekt

Av palestinske forfattarar trekker Rimehaug blant anna fram den palestinsk-amerikanske Susan Abulhawa. Ho har skrive den bestseljande romanen Morgen i Jenin, omsett til norsk av Ragnhild Eikli. Boka er seld i 130.000 eksemplar berre i Noreg.

– Abulhawas sterke, om enn einsidige, skjønnlitterære forteljing, handlar om massakren i Jenin i 2002. Eg synest likevel ei anna boka av henne, Det blå mellom himmel og hav, er betre. Denne handlar om kvinneliv i Gaza.

Også den britisk-palestinske Isabella Hammads Pariseren og Adania Shiblis En liten detalj er verdt å lese, meiner Rimehaug. Pariseren er ein 600-siders familiesaga omsett av Pål H. Aasen. En liten detalj kom ut på norsk i fjor, omsett av Oda Myran Winsnes, og er på rundt hundre sider.

– Det er ei rystande bok om palestinarane si oppleving av å miste landet sitt. Dette har ho skildra som ei valdtektshistorie – ein metafor for valdtekta av landet.

[ Skuffende film om Israels jernkvinne ]

Gode sakprosaverk

Rimehaug meiner det er viktig å lese bøker frå begge sider i Israel/Palestina-konflikten, også bøker som kan provosere med eintydige perspektiv.

– Ein må berre vere klar over at bøkene er det dei er, seier han.

Dette gjeld ikkje minst for dei mange sakprosebøkene som er gitt ut om Israel/Palestina. Mange av desse er ifølgje Rimehaug gitt ut for å argumentere for eit syn, anten det er bøker om Israels folkerettslege krav på landet eller kristne bøker som bygger på bibelske profetiar. Eit anna døme kan vere den ferske sakprosaboka til Odd Karsten Tveit, Palestina. Israels ran, vårt svik, som Rimehaug nyleg meldte for Vårt Land.

– Problemet er at ho er skriven for å peike ut Israel som den store skurken. Men om ein har dette i bakhovudet, er det mykje bra i boka. Ho har både fakta og lange linjer, seier Rimehaug.

[ – Odd Karsten Tveit er ikke rettferdig mot Israel i denne boken ]

Når han skal trekke fram gode oversiktsverk om Israel og Palestina, må han likevel ty til bøker på engelsk.

– Dei to beste er etter mitt syn Ari Shavits lettlesne My promised land og Kimmerling og Migdals The Palestinian people. Shavit er ein israelsk journalist på den moderate venstresida og har følgd israelsk politikk i lang tid. Boka er ei blanding av personleg historie og intervju med nøkkelpersonar til dei ulike historiske epokane, seier Rimehaug, som sjølv har skrive ei journalistisk og lettfatteleg bok om Israel/Palestina-konflikten: Ett land, to folk (Vårt Land forlag 2015).

– Den andre boka, The Palestinian people, er meir akademisk. Ikkje like lettlesen, men svært solid.

– Vinn ny innsikt ved å lese breitt

Av relevante sakprosabøker på norsk, nemner han blant anna den norske forskaren og religionshistorikaren Hanne Eggen Røisliens Israelerne: Kampen om å høre til, ei reportasjebok som lar oss komme tettare inn på ei rekke ulike personar i det israelske samfunnet, både soldatar, kibbutz-medlemmar, jødiske immigrantar og ultradokse. Også bøker av forfattarar som Benny Morris, Ingmar Karlsson, Simon Sebag Montefiore og Abu Atif Saif er vel verdt å lese, meiner han.

– Ved å lese breitt vinn vi ny innsikt, seier Rimehaug.

Mejdell er einig. Ho slår eit særleg slag for skjønnlitteraturen, som kan ta oss med inn i den politiske situasjonen på ein ny måte.

– Det handlar alltid om mellommenneskelege forhold sjølv under vanskelege omstende. Eg er absolutt eit talerøyr for at vi skal lese skjønnlitteratur for å forstå endå meir.

---

Aktuelle bøker

• Palestinske bøker: Mahmoud Darwish: Hvorfor lot du hesten bli igjen alene (Solum 2002) og Det er en sang / Det er en sang (Gyldendal 2009), Ghassan Kanafani: Menn under sola (Pax 1977), Susan Abulhawa: Morgen i Jenin (Aschehoug 2010) og Det blå mellom himmel og hav (Aschehoug 2015), Isabella Hamad: Pariseren (Pelikanen 2020) og Adania Shibli: En liten detalj (Cappelen Damm 2022), i tillegg til libanesiske Elias Khourys Solens port (Aschehoug 2004).
• Israelske bøker: Amos Oz: En fortelling om kjærlighet og mørke (2004), Historier fra et landsbyliv (Cappelen Damm 2013) og Hvordan helbrede en fanatiker (Arneberg 2005). David Grossmann: Den gule vinden (Gyldendal 1988; omsett av Poul Henrik Poulsson) og En kvinne på flukt fra budskapet (Agora 2011;: omsett av Kjell Risvik). Sjekk også ut Etgar Keret, omtalt som dei «unge» sin forfattar: t.d. Bussjåføren som ville være Gud (2004), Gaza Blues (2006) og Sju gode år (2017), alle på Cappelen Damm og omsett av Kjell Risvik og Aleksander Melli.
• Sakprosabøker om Israel/Palestina: Ari Shavit: My promised land (engelsk), Kimmerling/Migdal: The Palestinian people (engelsk), Benny Morris: 1948. Den første arabisk-israelske krigen (Dreyer 2014), Ingmar Karlsson: Folket som icke fick finnas. Palestiniernas historia (Historiska media 2023), Odd Karsten Tveit: Palestina. Israels ran, vårt svik (Kagge 2023), Hanne Eggen Røislien: Israelerne: Kampen om å høre til (Aschehoug 2012), Simon Sebag Montefiore: Jerusalem. Biografien (Cappelen Damm 2011) og Atef Abu Saif: Under dronene. Dagbok fra Gaza (Spartacus 2018).

---