Selve scenen blitt utsatt for for kritikk i flere anmeldelser av Den fantastiske Mikkel Rev. Barneforestillingen, som hadde premiere 15. september, spilles på Nationaltheatrets scene i Kanonhallen.
«Skal Nationaltheatret vise at de virkelig vil prioritere barna, må de spille teater for dem på bedre scener», skriver NRKs anmelder Karen Frøsland Nystøyl.
– Ingenting til fantasien
Lokalet som nå får kritikk har blitt leid av Nationaltheatret siden 2021 grunnet rehabilitering på amfiscenen i hovedbygget til Nationaltheatret.
– Kanonhallen gir ingenting til fantasien. Det er en totalt pregløs, fantasiløs scene, utdyper anmelder Nystøyl til Vårt Land.
Kanonhallen har to tribuner, en på hver side av en rektangulær scene. Nystøyl mener barneforestillingen om Mikkel Rev svekkes av at skuespillerne må forholde seg til publikum på begge sider. Særlig når publikummet er barn og barna får se ryggen til skuespillerne store deler av tiden.
Du klarer ikke å holde momentet
— Karen Frøsland Nystøyl, anmelder for NRK
– Du klarer ikke å holde momentet med det enkelte barnet når du hele tiden må snu deg for å snakke til barna på den andre siden, sier Nystøyl.
Mode Steinkjer har anmeldt stykket for Dagsavisen.
– Vi er jo ganske enige, sier han etter å ha bladd gjennom de andre anmeldelsene.
Han mener Kanonhallen i utgangspunktet rommer et stort og fint lokale, men at det også er utfordrende å treffe blink når publikum er delt i to. Steinkjer har likevel sett hallen fungere på enkelte forestillinger.
– Det er få tekniske muligheter der. Det er ikke noe loft, det er ikke noe kjeller under scenen man kan benytte seg av. Det er det flate gulvet, og så er det to vegger. Man har som regissør og scenograf begrensede muligheter.
Lange avstander og lite intimt
Anmelder for Klassekampen, Mariken Lauvstad, mener i utgangspunktet at man skal kunne spille teater i ethvert rom.
– Men de oppsetningene som har vært til nå, fremstår ikke veldig lovende, sier hun.
Lauvstad synes ikke det er et problem å spille teater med publikum på flere sider dersom rommet for eksempel er noe mindre.
– Men Kanonhallen er ikke så intim. Det er et rom med store amfier på hver side, og det er fryktelig langt fra bakerste rad til scenen.
Lauvstad tror det kunne blitt spennende å se stykker som tok i bruk rommet på en annen måte. Det har hun ikke opplevd ennå.
Teater handler om øyeblikkets kunst. Her mister man mye av det
— Kjersti Juul, anmelder for Vårt Land
– Stykkene hermetiseres nede på scenen, fordi regissørene strever med å tilpasse seg til rommet, sier Lauvstad, som også mener rommet er dårlig egnet lydteknisk.
Vårt Lands anmelder Kjersti Juul har heller ikke opplevd særlig magi i Kanonhallen.
– Det blir lange avstander og veldig vanskelig for skuespillerne å projisere energien sin utover til et publikum når man halvparten av forestillingen bare får rygg. Teater handler om øyeblikkets kunst, og å komme tett på skuespillerne. Her mister man mye av det.
– Føring heller enn begrensning
Også teatersjef for Nationaltheatret Kristian Seltun ser utfordringene med Kanonhallen.
– Vi kjenner veldig godt alle begrensningene, sier Seltun.
Han mener det delte publikummet gir visse kunstneriske føringer, men han slår fort vekk at det ikke har fungert på noe stykker.
– Men jeg vil si at det er en føring heller enn å være en begrensning. Også har vi lykkes i ulik grad.
Kristian Seltun trekker frem stykkene Forbrent og Den Lille Prinsen, som han mener har vist en særlig vellykket bruk av scenen.
– Det handler veldig mye om regi. Men det er et utrolig vanskelig rom å lage teater i.
[ Strømmer til kinoene for å se Jesus-film ]
Bundet av kontrakt
Kanonhallen ble leid fra 2021 for å fungere som et alternativ til amfiscenen på Nationaltheatret mens hovedbygget i sentrum ble pusset opp.
– Vi hadde en plan som da tilsa at vi måtte flytte ut av hovedbygget 1. januar 2022. Det var den beskjeden vi hadde fått fra kulturdepartementet, sier teatersjef Kristian Seltun.
Derfor lette Nasjonaltheatret i utgangspunktet etter et provisorium for hovedscenen, noe de ikke lyktes med. Da de fikk muligheten til å leie Kanonhallen, slo teateret til for å i hvert fall kunne tilby et provisorium for amfiscenen.
Så ble planene, som mang en gang, endret. Datoer ble flyttet, og i dag er hele oppussingsprosjektet utsatt på ubestemt tid. Dermed kan Nationaltheatret snart vende tilbake til amfiscenen, men først skal det planlagte programmet for 2024 spilles i Kanonhallen.
– Det er fordi vi er bundet av en leiekontrakt der oppe, sier Seltun, som videre forklarer at Nationaltheatret ikke har ressurser til å drifte begge disse scenene samtidig.
Kontrakten går ikke ut før slutten av 2025. Det siste året er planen å være tilbake på amfiscenen, mens Kanonhallen står ubrukt – klar til å brukes til nød.
Alle elsker Torshovteatret
Alle anmelderne Vårt Land har snakket med, trekker frem Torshovteatret som et godt eksempel på at det kan fungere utmerket å ha skuespillere på flere sider. Karen Frøsland Nystøyl tror Den fantastiske Mikkel Rev ville fungert mye bedre her.
– Nationaltheatret har en nydelig, rund, intim teaterscene på Torshov. Den er godt egnet for barneteater og godt egnet for intimt spill, mener hun.
Seltun sier at de godt kunne hatt barneteater på Torshov. Grunnen til at det for denne gang ble i Kanonhallen, var at Nationaltheatret ønsket en årlig barneoppsetning på en mellomstor scene – i tillegg til en typisk familieforestilling på hovedscenen før jul. Dermed ble det Kanonhallen, som midlertidig erstatter for amfiscenen, som huset Mikkel Rev for denne gang.
Under debattene omkring Nationaltheatrets scener, har flere uttrykt bekymring for om Torshovteatret kan bli nedlagt til fordel for Kanonhallen. Det har teatersjef Seltun tidligere avkreftet.
Vårt Land har vært i kontakt med regissør for Den fantastiske Mikkel Rev, Maria Drangeid, som ikke ønsker å uttale seg i saken.
