Ny vind i segla for Vestly

Alle som vaks opp i Noreg i tiåra etter andre verdskrigen, kjenner til Anne-Cath. Vestly. Ho var den gode radiostemma som sa «morn, morn» til alle som høyrde på «Barnetimen for de minste». Ho var også hyppig å sjå saman med Alf Prøysen i barne-tv-serien «Kanutten og Romeo Clive», som blei sendt i NRK fjernsynet på 1960-, 70- og 80-talet. Fleire generasjonar barn blei glade i Vestly og forteljingane hennar. Bøkene ho skreiv om Mormor og dei åtte ungane, Lillebror og Knerten, Ole Aleksander, Guro og Aurora, var svært populære.

For tre år sidan var det 100-årsjubileum for den kjente forfattaren. Då var det mange som kunne fortelje om kor viktige Vestlys bøker har vore i norsk litteraturhistorie. Plassen framfor hovudbiblioteket i Oslo blei kalla for Anne-Cath. Vestlys plass. Det same året hadde den femte barnefilmen om Knerten, Knerten og sjøormen, premiere på kino. I Lyngdal var arbeidet med forundringsparken Knerten-land i god gang før pandemi og høge byggekostnader sette arbeidet på vent.

Vestly har altså vind i segla igjen. Det har ho ikkje alltid hatt. Mellom anna har det vore lite åtgaum i det litteraturvitskaplege miljøet. I lange periodar sidan midten av 1970-talet blei bøkene hennar skulda av toneangivande kritikarar for å vere av laber kvalitet, både gammaldagse og utdaterte.

– Anne-Cath. Vestly blei livredd for akademikarar, seier forfattar og teaterkunstnar Anne Helgesen.

– I ein periode blei ho grundig motarbeida av dei som jobba med det nye innan barnelitteraturfaget. Ho blei sensurert bort. Det var skamfullt å interessere seg for Anne-Cath. Vestly. Og den skamma var så sterk at eg faktisk kjenner på det framleis, i dag, når eg har skrive biografi om henne. Den akademiske delen av meg synest det er flaut når eg står fram og seier at bøkene hennar er dritbra!

Første biografi for vaksne

21. september kjem Helgesen med den aller første Vestly-biografien for vaksne, Anne-Cath. Vestly – mye mer enn Mormor. Det er i seg sjølv oppsiktvekkande at ein slik biografi ikkje var skriven frå før.

– Interessa i akademia var for låg på det tidspunktet då det ville vore naturleg å utarbeide ei slik bok, seier biografen.

Ho synest motstanden Vestly har vore utsett for i ulike samanhengar, er urettvis. Ikkje minst gjekk sentrale kritikarar og psykologar i samtida imot Vestlys verke i NRK – der ho først fortalde historiene før ho gav ut bøkene. Både riksmålet hennar og byperspektivet i forteljingane blei kritisert. På eit tidspunkt var det like før ho fekk fyken som barnetimemedarbeidar.

Seinare festa inntrykket seg i leiande faglege litteraturmiljø at bøkene hennar var utdaterte. Ho var til dømes ikkje på pensum då Helgesen sjølv tok studium i barnelitteratur. Karakteriseringa heldt seg lenge.

– Barnelitteraturskatten til Anne-Cath. Vestly har vore sterkt nedvurdert, meiner Helgesen.

– Kva er det i Vestlys bøker som er verkeleg bra?

– Solidariteten hennar med barnet, og evna hennar til å bruke barnet sine synsvinklar.

Barnelitteraturskatten til Anne-Cath. Vestly har vore sterkt nedvurdert.

—  Anne Helgesen, biograf

Ny forsking på Vestly

I tillegg til Helgesens bok finst det fleire andre teikn på at dei negative akademiske vindane i dag er i ferd med å snu. Fleire forskarar har skrive avhandlingar om enkeltverk. På Universitetet i Agder er dei i gang med eit stort forskingsprosjekt på Vestly, som blant anna vil resultere i eit vitskapleg verk om litteraturen hennar, tenkt publisert neste år. Her står barnebokforskar og førstelektor ved Universitetet i Agder, Agnes-Margrethe Bjorvand, sentralt. Bjorvand, som kom ut med ein Vestly-biografi for barn til 100-årsjubileet, er blant dei som vurderer Vestlys forfattarskap positivt.

Også førsteamanuensis Åse Kristine Tveit på OsloMet meiner at Vestly har «ein soleklar posisjon i litteraturhistoria».

– Mange tenker på Anne-Cath. Vestly som forelda og datert. Men sjølv om mykje er utdatert når det til dømes kjem til barneoppdraging, så fangar ho det opplevande barneindividet utruleg godt. Ho skildrar opplevinga og erfaringa til barnet. Ikkje minst ser vi dette i bøkene om Ole Aleksander, seier Tveit.

Som forskar ved bibliotekarutdanninga på OsloMet har ho likevel erfart at Vestlys bøker ikkje lenger blir lånt i store kvanta ved norske bibliotek. Knerten-bøkene går framleis bra, på grunn av filmane, men få av dei andre.

– Det er i hovudsak besteforeldre som låner bøkene, seier Tveit.

[ 150 år sidan Jorda rundt på 80 dager: – Gullalderen for reising er i ferd med å ta slutt ]

Utvikla Alzheimers sjukdom

Gjennom biografien som er like rundt hjørnet, ønskjer Helgesen å vere med på å gjenreise Vestlys forfattarskap. Iallfall delar av det. Den litterære kvaliteten dala raskt etter mange år med gode utgivingar.

– Plutseleg sa det pang. Det gjekk rett til botns, meiner Helgesen.

Ho går langt i å antyde at Vestlys sjukdom, Alzheimer, utvikla seg på eit langt tidlegare stadium enn då ho slutta å skrive. Ho meiner at Anne-Cath. Vestly på eit tidspunkt burde ha forstått at ho måtte slutte å skrive bøker. Samtidig meiner ho at forlaget hennar ikkje burde ha late henne publisere dei seinaste bøkene ho gav ut.

– Den dårlege mottakinga av dei seine bøkene hennar har gått ut over synet på heile forfattarskapet. Ettermælet hennar burde ha vore endå betre.

Helgesen meiner at det finst ideologi i Vestlys bøker som vi ikkje har i samfunnet vårt lenger. Samtidig trur ho forfattaren kan bli aktuell igjen på nye måtar, til dømes gjennom vekta på det å spare og nøye seg med lite, som har fått fornya samfunnsrelevans i eit Noreg prega av høgare lånerenter, straumprisar og matprisar. I eit miljøperspektiv ser også fleire at forbruket vårt må ned.

– Vestly var krass mot foreldre som pressa forbruk på barna. Ho var sterkt anti-materialistisk, seier Helgesen.

Den dårlege mottakinga av dei seine bøkene hennar har gått ut over synet på heile forfattarskapet

—  Anne Helgesen, biograf

Trudde på Gud

Førsteamanuensis Åse Kristine Tveit på OsloMet antydar at noko av grunnen til at Astrid Lindgrens forfattarskap er blitt vurdert meir positivt enn Vestlys, er vekta på tidlause eksistensielle spørsmål.

– Det står ofte mindre på spel hos Vestly, som var meir oppteken av det vesle og gjenkjennelege planet. Ho brukte mykje plass på å skildre miljø, og bøkene med mest tidskoloritt er dei mest utdaterte, meiner Tveit.

– Er Vestly for lite opptatt av eksistensielle spørsmål, Anne Helgesen?

– Det absolutte menneskeverdet er den sterkaste religiøse praksisen i bøkene hennar. Vestly har ei grunnleggande tru på at menneska kan velje det gode, sjølv om dei tidlegare har vald feil. Ho var opptatt av tilgiving. I tillegg kjem religiøsiteten hennar fram i synet på naturen.

Helgesen meiner at Vestly hadde ei tru på Gud, men at ho var nokså privat og tilbakehalden om denne. Ho ville ikkje dytte livssynet sitt på andre. Delar av familien hennar var kyrkjefolk. Både mora og broren blei medlemmar av Oxford-rørsla, der Vårt Land-grunnleggaren Ronald Fangen var sentral, og Anne-Cath. Vestly gjekk på møter der. Ho bad også til Gud når ho hadde det vanskeleg på turné, og etter at venen Alf Prøysen var død, fortel biografen.

– Allereie i konfirmasjonsalderen stod ho opp i klassen og sa at ho ville vere ein kristen. Seinare kritiserte ho det ho oppfatta som ei sosialisert gudstru der reglar og oppførsel var det viktigaste. Ho trudde på Gud, men klarte ikkje den organiserte kristendommen, seier Helgesen.

[ Eit tiår med Dantes gudommelege komedie ]

Bøker med mange lag

I biografien skriv ho mellom anna om korleis tapet av faren i ung alder prega henne. Anne-Cath. var berre elleve år då han døydde.

– Dødsfallet prega både livet hennar og bøkene ho skulle komme til å skrive. Blant anna handlar Guro-bøkene om den lange prosessen det er å miste ein far. Dette er det ingen som har skrive like tydeleg om tidlegare, seier biografen.

Familien til Vestly har fått komme med innspel til manuset, noko Helgesen har tatt omsyn til. Ho har likevel stått fast på at boka også skal inkludere dei ubehagelege sidene til forfattaren.

– Kva håper du biografen om Anne-Cath. Vestly skal føre til?

– Eg veit jo at det er ein ny vekst på gang. Så eg håper boka blir ein augeopnar. Både barn og vaksne bør lese Anne-Cath. Vestly. Det finst så mange lag i bøkene hennar, seier Helgesen.

Ho stiller samtidig spørsmålet om vi bør finne nye metodar for å formidle historisk barnelitteratur til barn i dag. Ho meiner det vil vere synd om klassiske norske barnebøker som Vestlys ikkje lenger blir formidla, plukka opp og lesne.

– Barn kan lære mykje av gamle bøker. Sigrid Undset, som i ein periode var Vestlys nabo på Lillehammer, sa at menneskehjarta aldri endrar seg. Barnehjarta endrar seg heller ikkje, seier Helgesen.

---

Anne-Cath. Vestly (1920–2008)

• Norsk barnebokforfattar, programleiar og skodespelar
• Debuterte med Ole Aleksander Filibom-bom-bom i 1953. Forteljinga blei først sendt i «Barnetimen for de minste» året før
• Kjent for bøkene om Ole Aleksander, Mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora og Guro
• Fødd i 1920 med namnet Anne-Catherina Schulerud. Var tanta til Ingrid Schulerud, som er gift med Jens Stoltenberg.

---