Kan betaling stoppe slitasjen?

• Nei, allemannsretten skal vi verne om for alt den er verdt, fastslår eventyrer Stein P. Aasheim.

• Nei, det er synd om naturopplevelser blir rikmannssport, mener Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

• Nei, Norge har ikke overturisme, vi bare klumper oss for mye, hevder Kristin Krohn Devold, daglig leder i NHO reiseliv.

Tredoblet på tolv år

Alle Vårt Land har snakket med erkjenner at slitasje på naturen er blitt et problem der turistene klumper seg. Sosiale medier har ført til at stadig flere drar til de mest spektakulære stedene, og gjerne i de samme periodene.

Besøkstallene på Preikestolen har slått alle rekorder i sommer. Bare i juli besøkte 100.000 turister det spektakulære fjellplatået 604 meter over Lysefjorden. På tolv år er tilstrømmingen mer enn tredoblet. Dette medfører slitasje på naturen og utfordringer med køgåing, sikkerhet og søppel.

Dette fikk sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR Bank Stavanger til å foreslå at turistene skal betale for seg. Han påpekte at dersom Preikestolen hadde ligget i USA, ville det kostet ti tusen kroner å oppleve eventyret.

Saken ble først omtalt av Strandbuen.

Umusikalsk forslag

Hadde alle som i fjor besøkte Preikestolen betalt en slik sum, ville de lagt igjen rundt 3,5 milliarder kroner.

– Det er et særdeles dårlig forslag. Jeg vil kalle det umusikalsk. Naturen og tilgangen til den er det som gjør Norge til en turistdestinasjon. De som kommer hit spiser mat på Jørpeland og bor på hotell i Stavanger, påpeker Preben Falck, daglig leder i Stavanger Turistforening og styremedlem av Stiftelsen Preikestolen.

Han satt også i Reisemålsutvalget, ledet av Trine Skei Grande, som la fram sin innstilling i mars. Utvalget foreslo en nasjonal turistavgift kalt besøksbidrag – som myndighetene krever inn nasjonalt og fordeler ut til den lokale reisemålsledelsen som må drifte infrastruktur og bøte på slitasjen.

– Vi må bevare den norske turkulturen. Den er viktig for folkehelsen. Og den gjør at vi alle får et nært og sterkt forhold til naturen, fastslår Falck.

---

Allemannsretten

• Paragraf 13 i friluftsloven sier: Eier eller bruker må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt ved denne lov, med mindre det tjener hans berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett.
• Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold eller høsting som er tillatt i denne lov.

---

– Cruiseskip er verst

Dette er Natur og Ungdoms leder Gina Gylver enig i. Hun tror at når mange får oppleve naturen, er det mange som vil ta vare på den.

– Men det er et massivt problem over hele landet at turismen ikke skjer på naturens premisser. Cruisetrafikken er verst, den trenger vi sterke restriksjoner og kanskje forbud mot. De lager enorme utslipp i sårbare fjorder, beveger seg som en stor masse og har dårlig tid. Dessuten legger de igjen minst penger av alle.

– Men allemannsretten må vel gjelde alle?

– Ja. Naturen skal ikke bare være for de rike. Men det er ingen menneskerett å trampe inn hvor som helst og når som helst uten å ta hensyn, påpeker Gylver.

Det er ingen menneskerett å trampe inn hvor som helst og når som helst uten å ta hensyn.

—  Gina Gylver, leder Natur og Ungdom

– Skrekk-eksempel

Også eventyreren Stein P. Aasheim mener det er masseturismen som er problemet:

– Cruiseskip og busslaster med turister er den delen av reiselivet som legger igjen minst penger per besøkende, og som ofte belaster naturen og miljøet mest. Romsdalen er skrekkeksempelet på kortslutning og feilprioritering fra myndighetene. Her lot vi investorer i et skatteparadis bygge gondol fra cruiseskipskaia til Romsdalseggen – med et uttalt mål om å doble antall cruiseskip, sier Aasheim, som kjempet mot gondolen alt han kunne.

– Er det mulig for turisme å være bærekraftig?

– Det handler om hvilken turisme vi tilrettelegger for. Jeg syns det er tragisk hvis vi skal svarteliste all reisevirksomhet. Det er viktigere enn noen gang å bli kjent med andre kulturer og å få venner i andre verdensdeler. Jeg syns det er flott at unge mennesker er nysgjerrige på hvordan verden arter seg.

Kan vurdere bøter

Allemannsretten er Norges viktigste lov, og eldre enn Grunnloven, påpeker Kristin Krohn Devold. Som tidligere leder av Den Norske Turistforening, og nå leder i NHO reiseliv, er hun klar på at denne retten handler om retten til å gå, ikke til å kjøre privatbil eller parkere bobil hvor man vil:

– Trolltunga og Preikestolen skal ikke forbeholdes de rike. Det skal være gratis å gå fra fjorden og opp. Men for dem som vil kjøre lengst mulig kan vi regulere mengden turister ved å forby villparkering og ha like høye satser for parkering som vi har i parkeringshus i Oslo. Det er ikke urimelig med tusen kroner i parkering, mener Krohn Devold.

Hun påpeker at en viktig forutsetning for allemannsretten er kravet om sporløs ferdsel. Og der er det mange som synder.

– Derfor må vi ha søppelbøtter, toaletter og opprydning. Og for å finansiere dette, er høye avgifter på parkering nøkkelen. Vi kan også vurderer å bøtelegge dem som ødelegger, foreslår Krohn Devold.

[ – Jeg prøver å gi DNT en på tygga ]