– Jeg prøver å gi DNT en på tygga

På Dovrefjell, på taket av Norge, skal du ha rimelig flaks hvis du får øye på villrein. En gang løp reinsdyra fritt mellom kysten og innlandet. Men de er livredde for folk. Og mens vi mennesker i hopetall camper, vandrer og kjører over Dovrefjell, er reinsdyra i dag havnet på rødlista over truede arter.

Nå skal politikerne skal ta grep, i form av en stortingsmelding og konkrete tiltaksplaner. I de brede høringene som nylig er avsluttet, kommer noen av de mest radikale forslagene for å bevare reinsdyra fra en kvinne med navn Ragna Svae.

Hun er ingen ekte person – men en romanfigur.

Jeg kan bruke humor. Eller jeg kan være frekk og usaklig, og fremstille generalsekretæren i DNT som en drittsekk

—  Guri Sørumgård Botheim

Roman foregrep politikk

– Jeg synes det er spennende å se om litteratur kan påvirke politiske prosesser, sier Guri Sørumgård Botheim, forfatter av boken Høgfjellsmeldinga.

Thriller-romanen kom ut tidlig i 2023, og forteller om Ragna Svae som har fått jobb som kommunikasjonsrådgiver ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ragna får i oppdrag å skrive en NOU-rapport om villreinen. Men når det blir klart at rapporten kan bli farlig for næringslivet, begynner folk å vende seg mot henne, og Ragna mottar trusler.

---

Høgfjellsmeldinga

• Roman av Guri Sørumgård Botheim (Forlaget oktober, 2023)
• Handlingen er lagt til Hjerkinn, og dreier seg om prosessene med å redde villreinen, som regnes som en truet art.
• 90 prosent av villreinen i Europa befinner seg i Norge, men på grunn av naturinngrep i høyfjellet er villreinens trekkområde blitt kraftig redusert.

---

Siden Botheim begynte å skrive, i 2017, har mye av handlingen gått troll i ord – kanskje med unntak av truslene.

– Jeg føler at romanen på mange måter har foregrepet de politiske hendelsene, sier hun, og fastslår at det i løpet av de fem og et halvt årene, har skjedd flere viktige ting for villreinens del, med rødlisting i 2021, og nå en egen stortingsmelding.

Men prosjektet startet med at Botheim så for seg et par som går i Eysteinkirka på Hjerkinn på julaften. I lommen finner kvinnen en lapp fra sin nå avdøde ekskjæreste. Botheim dikter historien hennes, og gir henne jobb på Norsk Villreinsenter. Her får Ragna lære om villreinens liv, mens hun privat prøver å komme til rette med ekskjærestens død, og få det til å fungere med den nye kjæresten, Lars.

[ Foreslår at allemannsretten må vike. Er du klar for å møte politi i høyfjellet?  ]

Vil fjerne E6 og Snøheim

Og etter alt dette, har Ragna nå begynt å blande seg inn i virkelighetens storpolitikk. Botheim har sendt inn høringssvar på hennes vegne til både klima- og miljøverndepartementet, samt til Statsforvalteren i Trøndelag.

Ragna foreslår blant annet å fjerne E6 og jernbanen ver Dovrefjell, og rive DNT-hytta Snøheim. Hun vil også nattestenge fjelloverganger og nekte ferdsel i nasjonalparken for andre enn lokalbefolkningen.

Forfatterens mål var at Ragna skulle vinne kampen om å levere de mest drastiske forslagene.

– Jeg har egentlig kost meg med å formulere tiltakene for Ragna. Jeg ville tenke ut så drastiske tiltak som mulig – og finne en helhet. Helheten synes jeg lett mangler i disse prosessene – man behandler ting så separat, at man egentlig ikke får gjort noe som monner.

– Er du enig med Ragna i ett og alt?

– Ikke i alt. Jeg stiller meg bak henne, men er ikke enig i måten hun oppfører seg på. Hun er steil, udiplomatisk og frekk, og plumper ut med ting som jeg kanskje tenker, men aldri ville sagt. Hun er en annen enn meg. Men jeg heier på henne.

– Hvilke av tiltakene er mest realistiske?

– Å fjerne Snøheim. I romanen skjer det jo, og også i virkeligheten vil nok dette være et av de enkleste, men også mest symboltunge tiltakene.

Ofte blir samfunnsøkonomi og det å ta vare på villreinen fremstilt som motpoler. Det er en feilslutning.

—  Guri Sørumgård Botheim

---

Noen av Ragnas forslag

• Fjerne E6 og jernbane over Dovrefjell, eller bygge miljøtunnel slik at villreinentrekket ikke hindres.
• Begrense lys- og støyforurensning, blant annet ved å nattestenge alle fjelloverganger og nekte all type flytrafikk over nasjonalparker
• Innføre besøksregler, der Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir stengt for andre noen innbyggerne.
• Rive eller flytte DNT-hytta Snøheim, og fjerne Snøheimvegen – veien som går mellom Hjerkinn og hytta.

---

Spoileralert

Her kommer en spoileradvarsel: Høgfjellsmeldinga ender nemlig med at DNT-hytta Snøheim, som i virkelighetens verden har vært omstridt og gjenstand for rettssaker, brenner ned.

– Jeg prøver å gi DNT en på tygga i boken. DNT er så utrolig mektige, og har tatt seg til rette i fjellområdene på en måte som nesten ingen andre har fått lov til, kanskje med intakt av kraftindustrien. De står for mye positivt, men nå som villreinen er rødlistet, er det ikke lenger greit å busse tusenvis av turister inn i fjellheimen, sier Botheim.

Denne sesongen skal 20.000 mennesker busses inn gjennom nasjonalparken, fra Hjerkinn til Snøheim. Her starter mange turen til den kjente toppen Snøhetta.

Ingen motpol

Et sted i boka skriver Botheim at hvis man flytter på en stein, så skal man legge den tilbake. Hun sier det viktigste som Ragna vil si i høringen, er at det trengs en gjennomgripende holdningsendring på alle nivå, der en grunnleggende respekt for naturen gjenvinnes.

– Ofte blir samfunnsøkonomi og det å ta vare på villreinen og naturen fremstilt som motpoler. Det er en feilslutning, sier Botheim og mener det å ta vare villreinen og naturen i et langt perspektiv også er det riktige for mennesker – og samfunnsøkonomien.

– Hvor mye det vil «koste» å ta vare på villreinen, er egentlig irrelevant. Det vil uansett koste mer å miste den.

[ Når setrene forsvinner gror fjellheimen igjen ]

– Kan være frekk og usaklig

I villreindebatten har skjønnlitteraturen virkemidler som andre aktører mangler, mener Botheim, som selv er vokst opp på Lesja og har familiebånd til den kjente Dovredikteren Ragnar Solberg.

– Som forfatter kan jeg være poetisk og spille på følelser. Jeg kan bruke humor. Eller jeg kan være frekk og usaklig, og fremstille generalsekretæren i DNT som en drittsekk …. Ragna kan si det som en politiker eller villreinforsker ikke tør å si, hvis de skal bli tatt seriøst. Hun sier det som en romankarakter, og gjennom dét, har jeg et ørlite håp om å inspirere både politikere, forskere og vanlige folk.

I debatter om klima og naturforvaltning merker forfatteren seg også en språkbarriere. Til tross for grundig forskning og viktige rapporter, så trengs det et oversetterarbeid:

– Skal vi vanlige folk klare å prate om problemene, og føle et ansvar, så må vi også gjøre det på vårt eget språk, der fagspråket er blitt omformet til forståelig kunnskap. Og her tror jeg skjønnlitteraturen kan spille en rolle, avslutter Botheim.