– Alt skal møte terningen, ut fra visse kriterier. Skulle vi for eksempel tatt for oss Munchmuseet på nytt, hadde det vært med terningkast, forteller Rune Håkonsen, leder for anmelderstaben i NRK.
Debatten om NRKs innføring av terningkast, har fått sparket fra seg i landets medier de siste ukene. Kritikere i statskanalen har gått hardt ut mot praksisen, og debatten om hvilke deler av kulturen som kan bedømmes med terning, har blitt til et oppgjør om kulturens egenverdi.
«Å seie at filmar, musikk og slikt er så enkle kulturformer at dei kan oppsummerast i eit tal, medan bøker er meir komplekse – det går eg ikkje med på,» skriver kulturredaktør i Bergens Tidende Jens Kihl på Facebook.
Kulturredaktøren har pålagt kritikerne å rangere alle kulturfeltene på en skala fra én til seks. Eller, nesten alle:
– Ja, vi gir hjerter til absolutt alt … utenom arkitektur, sier Kihl til Vårt Land.
---
Dette er saken:
- NRK har besluttet å innføre terningkast som vurderingsskala for alle anmeldelser som publiseres på nrk.no
- Dette implementeres til høsten
- Nye kategorier som det skal trilles terning på, er blant annet litteratur, kunst og arkitektur.
---
– Hjerterått
Filmanmeldelser, podkastanmeldelser, festivalanmeldelser, konsertanmeldelser, utstillingsanmeldelser, bokanmeldelser, restaurantanmeldelser og kunstanmeldelser: I Bergens Tidende kan de alle utstyres med et tall som sier «bra», «middels» eller «dårlig».
Så, hvorfor holdes arkitekturen utenfor?
– Argumentet fra vår arkitekturanmelder er at dette er menneskers boliger, bygg de hører til og lever sine liv i, forteller Kihl, og legger til:
– Det å skulle leve i en bolig som bare har fått to hjerter, mener han var hjerterått, bokstavelig talt. Vår anmelder ønsker ikke å gjøre det.
– Ikke forskjell på hus og bok
Ansvarlig for kultur i Stavanger Aftenblad, Kine Hult, er uenig med Kihl. I Stavanger-avisen har de operert med rangeringssystem i 15 år, og skiller ikke mellom kulturfeltene.
– Kan man trille terning på stedene folk bor?
– Ja, for det argumentet kunne du brukt om alt: At noen andre har laget det, for eksempel skrevet en bok. Jeg tror ikke man skal ta det personlig, at man bor i et bygg som blir anmeldt.
Hult utdyper:
– Jeg kan ikke se at det er noen stor forskjell på å anmelde en bygning og å anmelde en bok. Om man ser for seg at det er ubehagelig å bo et sted som har fått et lavt terningkast, er det nok ikke mindre ubehagelig å få en dårlig kritikk av en bok man har skrevet, eller av en restaurant man driver.
Hult peker på at hun eksempelvis ikke synes at film som sjanger har lavere kvalitet enn arkitektur.
– Det finnes bra og dårlig i begge kategorier.
Heller ikke hos NRK skal arkitekturen få slippe unna. Der skal kunst- og arkitekturkritiker Mona Pahle Bjerke trille terning.
– Vår kritiker Mona ser på dette som en utfordring, men også noe som kan være disiplinerende for kritikken, forteller Rune Håkonsen.
[ Slik ser en UFO fra 1980 ut på innsiden ]
Kåret «Norges styggeste hus»
– Jeg mener at det ikke er hjerterått med enere eller toere til leilighetsbygg, sier arkitekturkritiker i Morgenbladet, Gaute Brochmann.
I fjor kåret Brochmann Norges styggeste hus, som lå sentral plassert i Stange kommune, riktignok uten å trille terning.
«Ingen har gjort noe vondt med vilje i Stange sentrum. Ingen ting uvanlig har skjedd så vidt jeg kan forstå. Men er det ikke nettopp i det banale at det forferdelige finnes?», skrev han i Morgenbladets kommentar «Norges styggeste hus ble ikke bygget fordi noen ville Stange sentrum vondt».
– Kan man si at steder folk bor er stygge?
– Det er jo ikke kjøper som ansvarliggjøres. Særlig ikke hvis man sammenligner med litteratur, musikk eller film, der enkeltpersoner risikerer å få sine åndsverk sablet ned, påpeker Brochmann.
Det er jo ikke kjøper som ansvarliggjøres
— Gaute Brochmann, arkitekturanmelder
Brochmann sier han aldri mener å såre dem som bor på disse stedene. Han uttaler seg likevel kritisk for å rette en pekefinger mot de som faktisk har planlagt, tillatt og bygget husene – slik at de gjør en bedre jobb neste gang.
– Kritikk skal aldri skal ha som mål å tråkke på noen eller være harselerende for underholdningens skyld. Men jeg tror sterkt på verdien av å bruke de redaktørstyrte mediene til å være ganske kompromissløs.
[ Hun ønsker seg treningssentre som ser ut som gamle gymsaler ]
Bergens Tidende arkitekturkritiker, Anders Rubing, som har fått gjennomslag for å droppe terning i avisen, er uenig med Brochmann: Støyten av kritikken tas av mannen i gata, mener han.
– Arkitektur er ens arbeidsplass og hjem. Da syntes jeg det er fint å heller la teksten snakke for seg selv, og ikke plassere det på en skala.
– Så man skal la være å trille terning, siden folk bor der?
– Det er jo ikke arkitekten eller byggherren jeg vil skåne med å la være å benytte meg av en skala, det er de som bor der, de som ikke valgte å eksponere seg for denne typen kritikk.
Jeg kan ikke se at det er noen stor forskjell på å anmelde en bygning og å anmelde en bok
— Kine Hult, Stavanger Aftenblad
Det emosjonelle og det faglige
Arkitekturprofessor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Thomas Thiis-Evensen, har jobbet med arkitektur og menneskers tilknytning til bygg i over 50 år.
Han er i Italia og har akkurat mottatt en leveranse med nye persienner når Vårt Land ringer. Mellom slagene forteller han hvor viktig det er å skille mellom den emosjonelle verdien av et bygg, og hvordan det faktisk ser ut.
– Dette oppfattes så forskjellig av de som bor i en tettbebyggelse.
Kritiserer man bygget, vil noen også kunne oppleve at man kritiserer dem, legger han til.
– Er det slemt å si at stedene folk bor er stygge?
– Jeg er jo mer opptatt av bygget som fagmann, hvem menneskene som bor i byggene er – og at dette igjen er med å forme omgivelsene våre.
– Kunne kanskje gjort det?
Hvert år har Jens Kihl i Bergens Tidende et seminar med kritikerne sine. På årets seminar diskuterte de å også innføre tallvurdering på arkitektur. Mange av kritikerne opplevde tallvurdering som skjerpende, og også noe som gir leseren mulighet til å diskutere anmeldelsen videre, mener han.
– Hva tenker du selv?
– Vi kunne kanskje ha gjort det? Men vi har ikke gjort det, av respekt for avtalen med vår anmelder.
