Feirer faren med nattverd på fortauet

I sommer er det 100 år siden Olaf Hillestad (1923 – 1974) ble født.

– Han kom som en virvelvind og tok oss alle med storm, forteller 77 år gamle Sverre Trætteberg, som husker tilbake til tida da Olaf Hillestad i 1963 kom til Slettebakken menighet i Bergen.

I denne menigheten satte Hillestad i gang det som skulle bli hans livsverk: å åpne kirka mot samtidskulturen. Det skriver David Scott Hamnes i den kommende boka Kirkens strateger.

I 1950- og 1960-årene reiste Hillestad til USA, Nederland, Tyskland og England for å hente inspirasjon. Impulsene ble til nye visjoner og tekster som skulle sprenge kirkas dører. Ten Sing-bevegelsen, ungdomsklubber, festivaler og liturgireformer var noen av følgene. Dessuten 20 salmer i salmeboka.

Olaf Hillestad startet liturgi- «verkstedet» Forum Experimentale i Oslo, og musikken «Lukk opp kirkens dører» ble seinere til den første plateutgivelsen fra Kirkelig Kulturverksted. Der skulle sønnen Erik Hillestad forvalte arven etter faren som døde bare 51 år gammel.

Lettvekter

I 1988 ble Erik Hillestad spurt av Vårt Land om hva faren betydde for ham.

– Han har farget hele min måte å tenke på. Han gjorde det legitimt å gjøre opprør. Han satte et imperativ ved å bryte tradisjonene. Jeg føler meg som en lettvekter i forhold til ham. Jeg var læregutt hos far. En læregutt hos en mester, svarte 36-åringen, som i dag bekrefter at han fortsatt kan si akkurat det samme.

22. juni blir det konsertmesse i Kulturkirken Jakob, for å feire Olaf Hillestads 100-årsdag. Den har fått tittelen «Den omvendte skapelse».

Mens faren hentet inn jazzmusikere, velger Erik Hillestad fritt fra alle hyller: Heavy-rock-gitarist Hedvig Mollestad er med. Det er også Kjetil Bjerkestrand, presentert som musiker fra de tusen sjangeres land. Skuespiller Tone Mostraum (Nationaltheatret) leser Hillestads tekster, og forfatter og prest Elisabeth Thorsen er liturg.

– Til slutt i messen åpner vi Jakobkirkens dører, og deler ut nattverd på fortauet utenfor kirken, forteller han.

– Nattverd på fortauet?

– Det er en poetisk synliggjøring av å lukke opp dørene og la kirkas skattkammer bli tilgjengelig for alle, svarer Hillestad.

– Vi ble heiet på

Slettebakken menighet i Bergen reklamerer den dag i dag med «verdens beste ungdomsarbeid». Sverre Trætteberg husker tilbake til 1963, da Olaf Hillestad kom til menigheten som residerende kapellan. Han bruker både betegnelsen bulldoser og såmann, og mener Hillestad fikk utrettet mer på tre–fire år enn andre gjør på tiår.

– Han var så direkte med sin friskhet og sin forståelse av samtida og oss unge. Han sådde et frø som har spiret og grodd. Vi har mye å takke ham for, forteller Trætteberg.

– Han ga oss ansvar fra første dag av, og vi fikk brukt de evnene vi måtte ha. Han fikk oss til å virke i hele byen. Slik vokste det et samarbeid på tvers av menighetene. Vi fikk være med på å forme ungdomsgudstjenestene i kjellerkirken. Der fikk vi plutselig en stemme. Det tidligere tilfluktsrommet uten vinduer, var fullt av 150–200 ungdommer, forteller Trætteberg.

[ «Navnet Jesus» fyller 100 år. Dette er historien bak salmen ]

Hillestad sørget for at Trætteberg fikk anledning til å gå lederutdanning på Rønningen i Oslo.

– Det var skjellsettende for en 16–17-åring å bli satset på, sier Trætteberg.

På militærtjeneste i Nord-Norge, opplevde han seg nedfor i troslivet. Brevvekslingen med presten, var redningen.

– Det er nok åndelig muskelsvinn, mente Hillestad, som inviterte meg til å treffe ham i Oslo. Over et bord på Theatercaféen fikk jeg den åndelige innsprøytingen som fikk meg tilbake på sporet. Jeg blir beveget når jeg snakker om det, sier han.

– Lukker opp for alvor

Også for Erik Hillestad har det vært sterkt å gå tilbake til farens tanker og tekster.

– Flere av tekstene hadde jeg veldig under huden. Selv om jeg av og til møter dem i gudstjenesten, har jeg ikke åpnet meg helt for dem. Det måtte jeg nå, fordi vi skulle gi dem nytt kunstnerisk uttrykk. Det har vært spennende.

– Det fine med tekster som sier noe sant, er at de forandrer karakter etter hvert som tiden går og verden forandrer seg. «Lukk opp kirkens dører» handlet den gangen om å åpne for alt nytt og spennende. Nå er det blitt et annet alvor over det, og det får nye virkninger, sier han.

«Den omvendte skapelsen» var en av tekstene Hillestad hadde glemt. Det er en mørk tekst: Og mennesket sa: «Det blir mørke. Og det ble mørke. Og mennesket elsket mørket og kalte mørket sikkerhet. Og mennesket delte seg i raser og klasser og religioner.»

Det er ingen prekener igjen etter Olaf Hillestad. De kastet han, men sønnen kan huske at de var farget av et verdensbilde som hadde mer av apokalypsen i seg, enn det han har tenkt på siden.

– Vi har større forutsetninger for å fatte realitetene i det i dag. Selv om de hadde atomspenningen, sultropene, trussel og krig, er de dystre trekkene mer markante i dag med forvitrende demokratier, kunstig intelligens, angst for smerte, desperat lengsel etter evig liv, og den hamrende klimatrusselen. Det gir en annen dimensjon, mener Erik Hillestad.

Sterke reaksjoner

Hundrevis av ungdommers begeistring nådde også inn til NRKs Sverre Tinnå og førte til TV-overføring av gudstjeneste fra Slettebakken. Hamnes skriver at det «skapte voldsomme reaksjoner blant kirkemusikere og menighetsmedlemmer, fordi rytmisk musikk med røtter i afroamerikansk kultur for første gang ble kringkastet fra en kirke.»

På et møte i Presteforeningen gikk komponist Egil Hovland til angrep i en dundrende tale som ble møtt med trampeklapp, forteller Hillestad. Bedre fiende enn Egil Hovland kunne Hillestad senior knapt ha fått. I et brev til komponisten vedla han tre tekster. Blant dem var «Se universets Herre» og «Du ber oss til ditt alterbord».

– Han skrev at han så at Hovland var uenig og «som straff skal du får skrive melodi til disse tekstene». Det resulterte i at alle salmene ble med i salmeboka, og de to ble perlevenner. Hovland ble også med på å stifte Forum Experimentale, forteller Hillestad.

[ Byr NRKs morgenandakt på god kristen forkynnelse?  ]

Over hele landet

Selv om reaksjonene var harde i sentrale maktsirkler, var tonen en ganske annen blant de som var tett på endringene. I Slettebakken møtte Hillestad sokneprest Steinar Digernes som ga ham rom. Slik Trætteberg husker det, var det også et utmerket samarbeid med organist Olav Øgaard.

– Selv om han var en klassisk organist, skjønte han at det Hillestad introduserte hadde noe for seg og satte seg ikke på bakbeina, forteller Trætteberg.

Et halvt århundre etter Olaf Hillestads bortgang, er det fortsatt sønnen som leder arbeidet i Kirkelig Kulturverksted.

– Du tok over arven etter din far. Hvem tar over etter deg?

– Det formelle og enkle svaret er: Spør styret i KKV. Det utdypende svaret er: Funksjonen å arbeide eksperimentelt og fornyende i skjæringspunktet kunst og kirke er allerede overtatt av svært mange andre over hele landet. Betydningen av dette forstås på en helt annen måte i dag enn det gjorde på 60, 70 og 80-tallet, svarer Erik Hillestad.

---

Olaf Hillestad (1923–1974)

• Olaf Hillestads 100-årsdag er 8. juli, men markeres i KKV/Kulturkirken Jakob 22. juni.
• Presten, ungdomsarbeideren, salmedikteren og forfatteren skapte varige endringer i Den norske kirkes musikk- og liturgiforståelse.
• Han bidro til at kirka fikk møte samtidskulturen på nye måter.

---