Kultur

Krim karikerer kristne

KRIM: Ny studie viser at kristne fremstilles som manipulerende, hyklerske og kvinneundertrykkende i svenske bøker. – Også i norsk krim er kristentroen en knagg å henge alt man ikke liker på, sier forfatter Pål Gerhard Olsen.

Den svenske pastoren og krimforfatteren Annette Haaland har lest 108 av de mest leste kriminalromanene i Sverige for å undersøke hvordan kristne mennesker blir framstilt.

Bildet hun finner er tydelig: Kristne, og særlig frikirkelige pastorer, er «manipulerende, grådige, hyklerske, kvinneundertrykkende – eller ganske enkelte sprøe».

Den svenske avisa Dagen omtalte saken først.

Fiendebilder

Bildet er ikke mye bedre i Norge, ifølge krimforfatter og -kritiker Pål Gerhard Olsen. Allerede for sju år siden skrev han en kronikk i Aftenposten der han hevdet at «norske krimforfattere bruker religion som tanketom rekvisitt».

– Jeg kjenner meg veldig igjen i funnene hennes. For at krim skal fungere, må den ha noen fiendebilder. I moderne krimtradisjon blir religion ofte brukt som et takknemlig fiendebilde. Det er en knagg å henge alt vi ikke liker på, alt som det sekulære samfunnet mener ikke er så bra, sier han.

Pål Gerhard Olsen

I norsk krim mener han å finne «en sykelig opptatthet av sekter».

– Skal du skape en guffen stemning, må du finne en sekt som holder til på et forlatt småbruk, med en karismatisk leder som kopulerer rundt med kvinnene og manipulerer alle. Det er en klisjé man forbausende ofte tyr til.

Folkelesning

Som krimkritiker har Olsen vært særlig opptatt av de menneske- og verdisyn han kan spore i bøkene.

– Fordi krim lenge har vært den nye folkelesningen er det interessant å se etter det som med et fint ord kalles ideologiproduksjonen. Hva er det krimmen forteller oss om det norske nåtidssamfunnet? Du møter sjelden en personlig kristen som er sympatisk framstilt, sier Olsen.

Det eneste unntaket han i farten kan komme på, er Torkil Damhaug.

– I noen bøker er han inne i pinsebevegelsen og deres tankegang uten å fordømme. Svært ofte har krimforfattere ingen forståelse eller interesse av kristent tankegods utover å bruke miljø og personer som et fiendebilde. Påfallende sjeldent blir muslimsk tankegods demonisert på samme måte. Det kan tenkes at det handler om en berøringsangst.

Gjør det for enkelt

Olsen leser ikke like intenst all krim som da han var krimkritiker, men som leder av opptakskomiteen i Forfatterforeningen, leser han fortsatt i forbindelse med at krimforfattere søker medlemskap. Inntrykket av at kristendom er en skyteskive det er lett å ty til, har festet seg.

– Det er synd at man på denne måten gjør det altfor enkelt for seg selv. Det vitner om påfallende lite utforskertrang når man bare ser ut til å være ute etter å få bekreftet sine egne fordommer.

– Har du selv skrevet om religion i dine krimbøker?

– Jeg er ferdig med en nå som kommer til høsten eller neste år der hovedpersonen er praktiserende katolikk. Da er det naturlig å ta det tankegodset inn som en del av hennes perspektiv på verden. Ikke for å propagandere eller preke, men fordi hun er farget av sitt ståsted. Kanskje kan det berike etterforskningen hvordan hun vurderer mennesker.

– Hva tror du effekten er av at religion enten ikke er med eller blir skeivt framstilt?

– Jeg synes det er synd at religion blir så lite spørrende og åpent behandlet. Jeg synes krimforfattere forsømmer seg siden det faktisk er ganske mange som er religiøse i dette landet. Det er synd at de blir så stemoderlig behandlet.

– Hvilke eksempler vil du vise til?

– Jeg er sikker på at min konklusjon står seg, men synes ikke det er viktig å henge ut noen. Forfatterne er forbausende samstemte. Alle tenker nesten helt likt når det gjelder samfunnssyn eller verdisyn. De befinner seg et bekvemt sted litt til venstre for midten. Det farger alt det de skriver.

Dyrets merke

Tom Egeland bruker jevnlig religion i sine romaner. Den siste med tittelen 666 kaller han en religiøs thriller. Der truer religiøse ekstremister Bjørn Beltø til å oppspore originalmanuskriptet til den bibelske Johannes’ åpenbaring. I jakten møter Egelands helt en amerikansk TV-evangelist, gamle esoteriske selskaper og amerikanske etterretningstjenester.

– Hva tenker du om funnet fra Sverige?

– I kriminallitteraturen leter vi etter det ytterliggående – ikke det typiske og representative. Harry Hole er ikke representativ for Oslopolitiet, og Silas i Da Vinci-koden er ikke representativ for katolske munker. Skurker i spenningslitteraturen er ofte ekstreme.

– Hvor godt treffer Pål Gerhard Olsens kritikk?

– Sannheten er at noen sekter og religiøse ledere er fullstendig ko-ko. La meg nøye meg med å nevne pinsemenigheten i Knutby, The Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints, The Apostolic United Brethren og The General Association of Branch Davidian Seventh-day Adventists (Waco-bevegelsen).

Tom Egelands nyeste bok bærer tittelen «666» og er den ellevte i rekken om arkeolog Bjørn Beltø. Egeland opplyser til NTB at han allerede er i en tidlig fase med neste Beltø-bok. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Disse ekstremistene er selvsagt ikke representative for kristne, men slike fundamentalister henter like fullt næring i den kristne tro, mener Egeland, og utdyper:

– Det er dem vi skriver om. Jeg tror ikke du finner mange skurker i statskirken, men de finnes nok. Avsløringene av alle de perverse, pedofile prestene i den katolske kirke viser at ikke alle kristne følger Jesu vei. I spenningslitteraturen er det naturlig å utforske avvikerne, ikke de representative.

– Hva bruker du religionen til i bøkene?

– Jeg liker å utforske religiøse absolutter. Var nå egentlig Judas en ond sviker? Tenk om han fremstilles urettferdig og feilaktig? Hvilken autoritet hadde Paulus? Hvorfor endres fremstillingen av Satan mellom Det gamle testamente og Det nye? Slike spørsmål fascinerer meg, og derfor liker jeg å inkludere disse temaene i mine spenningsromaner.

Lite undersøkt

Litteraturprofessor Hans H. Skei har i mange år vært leder for Riverton-juryen. Få har lest mer norsk krim enn ham. Han har imidlertid ikke lagt merke til en slik trend i norsk krim. Samtidig kommer den svenske kartleggingen ikke som en overraskelse på ham.

– Det er opplagt at det er slik i en populær sjanger. Kanskje er det enda sterkere i svensk krim hvor lavkirkelige miljøer har stått sterkt i hundrevis av år, sier han.

Skei kjenner heller ikke til at noen litteraturvitere har undersøkt norsk krim med tanke på hvordan religiøse personer er karakteriserte.

---

Krim

  • I sitt masterstudium i religionsvitenskap har den svenske pastoren og krimforfatteren Annette Haaland undersøkt framstilling av kristne i 108 populære kriminalromaner.
  • Bak kriminelle handlinger finner hun sektlignende menigheter og manipulerende ledere. Religiøse «tullinger» inspirert av dunkle bibelvers, er også relativt vanlige.
  • Generelt ser hun en framstilling av kristne som er trangsynte, kvinnefiendtlige, livsfornektende, påtrengende, voldsomme og imot vitenskap.
  • I krimbøkene er kristendommen en utvannet tradisjon, passé eller allment kjedelig, og Gud er taus og likegyldig til menneskelige lidelser.

---



Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur