Kultur

Mobilen kan bli den nye salmeboka

SALMESANG: – Skjerm er et sterkt medium som menigheten må ta kontroll over. Det sier Dagfinn Skogøy, som har vært med på å utvikle et av verktøyene for skjermbruk i gudstjenesten.

For å planlegge gudstjenester og legge inn salmer, benytter svært mange menigheter seg av det digitale verktøyet labOra Verksted.

Dagfinn Skogøy er daglig leder i Sandnes-firmaet Vitec Agrando som lager verktøyet. Han er selv prest, men har i 30 år vært med på å utvikle planleggingsverktøyet som er i bruk når salmer projiseres til skjerm.

Firmaet har også utviklet mobilappen «i Kirken». Har du den på mobilen, vil du allerede i 250 meters avstand fra kirka kunne laste ned sanger og program for dagens gudstjeneste.

Skogøy ser ikke bort fra at mobil eller lesebrett kan bli en erstatning for både lerret og salmebok.

– Mobiltelefonen har en jo uansett med seg. Ved å bruke lesebrett eller mobil til salmene kan man også skalere opp teksten i den størrelsen som passer den enkelte, påpeker Skogøy.

Frykter ensretting

Skogøy har vært med på å utvikle gudstjenesteverktøy til Frelsesarmeen, lutherske, katolske og anglikanske kirker. Han kaller det en omfattende reise i liturgikk.

– Kirka har alltid ligget i front på kommunikasjonsmidler. Boka som medieform ble kanskje til ved samling av evangelistenes notater. Og Gutenbergs bibel var jo en revolusjon. Vi kan ikke bli værende i fortidens plattformer. Sånn sett bør vi være progressive, sier han.

Men du skal ikke prate lenge med Skogøy før det kommer fram at han selv har sterke motforestillinger til utviklingen. Det blir tydelig at det er presten i ham som snakker.

– Vi blir lett besnæret av teknologien, og glemmer at den gjør noe med måten vi er sammen på. En gudstjeneste er å bli tiltalt, som å høre ropet fra Paradis, hvor er du Adam?

Det er noe med spenningen i det liturgiske formspråket som vi er fattige på i vår kirke, og som skjermbruk forsterker, mener Skogøy, og utdyper:

– Vi kneler ikke i vår syndsbekjennelse, og vi løfter ikke våre hender i lovsangen. Dette ensretter oss i vårt formspråk der vi sitter med blikket stivt festet på lerret. Liturgisk formspråk må være en del av vurderingen. Det blir ofte glemt, sier han.

Forstyrrer dåpen

Liturgisk formspråk, det må Skogøy forklare nærmere. Han bruker innledningen til nattverden som eksempel. Presten prøver å få blikkontakt med menigheten når han eller hun sier «Herren være med dere.» Menigheten ser på skjermen, og ikke presten når de svarer: «Og med deg være Herren.» Liturgiens formspråk handler om hele gudstjenestens gang og om hvem som henvender seg til hvem.

Dagfinn Skogøy

– Dialogen forstyrres av skjermen. Også selve handlingene blir forstyrret. En lignende sak er når en viser bilde av dåpsbarna på skjerm samtidig som dåpshandlingen skjer. Det skaper et konkurrerende bilde til det som skjer i dåpshandlingen.

Det er ved døpefonten det skjer, ikke på skjermen. Skogøy mener en god løsning kan være å vise bildet av barnet når familien går til døpefonten.

– Skjerm er et veldig sterkt medium hvis ikke du tar kontrollen på det, sier han, og legger til at han mener utviklingen er delvis skremmende.

– Hva skremmer deg?

– For meg er det en refleksjon knyttet til det som også skjer i skolen med 100 prosent digitale læremidler. Hva gjør det med læringsprosessene? Noen kaller det et stort eksperiment. Forskjellen på en virtuell virkelighet og den reelle virkelighet blir borte for oss.

– Det vi opplever i gudstjenesten henvender seg til alle våre sanser. Skjermen retter seg bare mot en sans, og kan overdøve en virkelighet som både lukter, smaker og høres. Om alt går rett i øynene, kan vi miste kontakt med hva vi kjenner og smaker og hører. En digital ost er det ikke mye smak i, sier han med en sammenligning.

Fotvask i kyrkja på skjærtorsdag kan bli ein del av liturgien i Den norske kyrkja. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Tapt som folkeeie

Skogøy tror salmeboka vil bestå i overskuelige framtid, men neppe som papir.

– Hva tror du om salmeboka som folkeeie?

– Jeg vil vel si nei til det. Jeg var nettopp på en gudstjeneste der jeg så tre som tok salmeboka. Resten så på skjerm. Tidligere ble salmeboka gitt som konfirmantgave. Det ser du knapt lenger. Finnes den i hjemmet? Det tror jeg ikke.

Jeg var nettopp på en gudstjeneste der jeg så tre som tok salmeboka. Resten så på skjerm

—  Dagfinn Skogøy

– Hva er din erfaring med sangen?

– Teksten på veggen får løftet blikket, og de fleste synge bedre med løftet hode. Der spiller skjermen sammen med fysiologien. Dessuten slipper vi å bla fram og tilbake. En må gjøre som apostelen sier – prøv alt og hold fast ved det gode. Vi kan ikke trekke ned gardinen heller.

– Hvordan praktiserer du som prest skjermbruken best?

– Jeg vil aldri vise liturgens ledd. Jeg vil ikke vise trosbekjennelse og Fader Vår hver gang, kanskje iblant for å hjelpe dem som ikke er kirkevante. Jeg vil aldri vise skriftlesningene. Det er helt ureflektert. De henvender seg til øret og tiltaler oss. La oss høre Herrens ord, sier vi, ikke lese, svarer han.

---

Salmer på skjerm

  • Mange menigheter har lenge valgt å vise sang- og salmetekster på storskjerm eller lerret.
  • Menighetene bruker planleggingsverktøy fra Kirkedata eller Vitec Agora for å legge inn salmene.
  • De digitale filene har de tilgang på gjennom Eide forlags abonnement Norsk salmebok og Liturgisk musikk.
  • Noen bruker også nyskrevne salmer og sanger fra andre tradisjoner.

---


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur