I år er det ti år siden Den norske kirke fikk ny salmebok. Er den allerede på vei ut?
Nei, er det korte svaret fra Eide forlag, som utgir salmeboka både på papir og som digitale filer. Men i Gand kirke i Sandnes står salmebøkene ubrukte i våpenhuset under gudstjenestene.
Siden hver menighet forventes å ha fysiske salmebøker, merker Eide forlag lite til at bruken av boka er i kraftig endring. Når en menighet velger å vise salmetekstene på et lerret, er det samme forlag som leverer filene som blir projisert på veggen.
Løfter blikket
I Gand kirke har menigheten vent seg til å løfte blikket mot et av de to lerretene når de synger. Der kan de også følge liturgien.
Tekster som trosbekjennelsen og Herrens bønn blir vist, og menigheten får beskjed om når de skal stå og når de kan sette seg igjen.
Når barn bæres til dåp, blir et foto av barnet vist. Med levende bilder blir også barna fulgt når de går fram til skattekista for å finne noe som forteller hva som er dagens tema på søndagsskolen.
– Dette gjør det enklere for alle å følge med, og både nye og erfarne kirkegjengere stiller likt. Det veier tungt, sier menighetens daglige leder Hanne Bolstad.
I den danske avisa Kristeligt Dagblad har den pensjonerte soknepresten Thomas Kristensen pekt på at kirken bærer sin del av skylden for at den fysiske salmeboka har mistet terreng som felles eie de siste årene:
– Min store bekymring er at vi mister salmebokens folkelige betydning som en kristen grunnbok, hvis vi tillater de lysende skjermene i kirken, menighetshuset eller misjonshuset å overta salmesangen. Salmen blir redusert til et øyeblikksbilde som de andre bildene på skjermene våre, og den følger ikke med oss hjem til daglig bruk, skrev han i avisa.
– Hva går tapt når den fysiske salmeboka ikke brukes, Bolstad?
– Kanskje det å kunne bla i boka? En kveld i måneden er det salmekveld. Da er salmebøkene i aktiv bruk. I gudstjenesten er det ingen som lenger lurer på salmenummer eller kikker ned i boka. Det gjorde at mye kommunikasjon forsvant. Med teksten «på veggen» kan vi løfte blikket og synge av full hals, svarer hun.
Det er allerede 18 år siden lerretene kom opp og to projektorer ble plassert inn slik at de knapt synes. Det har skjedd uten nevneverdig debatt, forteller Bolstad. Det er frivillige, noen ganger konfirmanter, som betjener projektorene. På den måten blir også flere trukket aktivt med.
[ Olav Solvang rangerer 13 versjoner av «Navnet Jesus» ]
Egen salmekanon
I Vestre Frikirke i Oslo står også salmebøkene i hylla. De har valgt å dele ut et trykk med salmetekster og en veiledning til gudstjenestens gang. Trykksaken blir også brukt til kunngjøringer og enkle forklaringer som for eksempel hva kyrie eleison betyr.
Menighetens pastor Gunnar Johnsen legger vekt på at denne ordningen er praktisk. Han vet ikke helt om noe går tapt når de to salmebøkene menigheten brukte får hvile.
– Det må i så fall være at man kan bli bedre kjent med salmeskatten ved å bla i salmeboka. Selv salmer i et gammelmodig språk kan inneholde mye god teologi, sier han.
Salmen blir redusert til et øyeblikksbilde som de andre bildene på skjermene våre
— Den pensjonerte danske soknepresten Thomas Kristensen
Johnsen har også vært pastor i Oslo storbymenighet. Også der ble salmene vist på skjerm.
Enten man trykker salmer til hver gudstjeneste eller bruker skjerm, tror han det kan gi et større tilfang av salmer. Slik kan menigheten for eksempel hente sanger fra lovsangstradisjonen. Samtidig åpner det for å bruke salmer som skrives lokalt, slik menigheten har brukt salmer skrevet av Inge Auberg.
– Bruker man dette bevisst, kan det gi et større tilfang av salmer og vi kan få våre egen samling av salmer, sier han.
[ Orgelnestor kritiserer ansettelsespolitikk i Nidarosdomen ]
Irritasjon blant eldre
Eide forlag opplyser at rundt 750 menigheter i Den norske kirke abonnerer på en eller flere av modulene i Den norske kirkes digitale gudstjenestebibliotek. 350 menigheter abonnerer på Norsk salmebok (2013) i digital utgave med filer for storskjerm. 200 abonnerer på Liturgisk musikk i digital utgave også med filer for storskjerm.
Forlagsredaktør Gisle Skeie sier at den digitale bruken av salmer har hatt lite å si for salget av salmebøker.
– Menighetene må uansett ha salmeboka. Fra forlagets side er det med skjerm mer et supplement enn en erstatning. Avtalen mellom Eide og Kirkerådet legger til rette for at salmene skal foreligge digitalt, sier han.
Personlig synes Skeie det har en egen verdi å sitte med salmeboka når han til vanlig er i gudstjeneste i Ris kirke i Oslo. Han tror mange irriterer seg over at stadig mer kommer på skjerm.
– De yngre er mindre opptatt av det, og jo enklere og bedre digitale løsninger er, jo mer brukes de, tror han.
