Kultur

Slik ser en UFO fra 1980 ut på innsiden

ARKITEKTUR: Tre nyutdannede arkitekter står i bresjen for å ta vare på «UFO-kontoret» fra 1980. Bygget vitner om norsk oljeindustrihistorie, og skal nå gis bort.

4. mai dukket det opp en Finn-annonse litt utenom det vanlige. Titulert «UFO gis bort», ligger nå et ikonisk kontorbygg fra 1980 ute gratis.

Haken? Kjøperen må flytte bygget selv.

Flyttingen må skje før 10. juni, for eierne av tomten skal starte utbygging på området. Annonsen har allerede fått masse oppmerksomhet i sosiale medier. Også noen aktuelle kjøpere har meldt seg.

– Interessen er helt enorm. Det er også noen seriøse aktører, sier Tora Lie Brunborg.

Hun er nyutdannet arkitekt og har startet arkitektkontoret Studio Batna sammen med sine tidligere studiekamerater Ilse Hviding og Athena Wyller. Vårt Land møter Brunborg og Wyller ved det ikoniske UFO-bygget på Lysaker.

Bygget for flytting

Brunborg skrev diplomoppgave om arkitektur på flyttefot. Studieobjektet var det det aktuelle UFO-bygget, som er tegnet av arkitekt Njål Eide (1931-2016). De to ferske arkitektene, Brunborg og Wyller, forteller at det er helt naturlig å ta vare på bygningen ved å flytte den.

– Njål Eide plasserte bygget på leid grunn, sier Brunborg.

Arkitektene Tora Lie Brunborg og Athena Wyller fra Studio Batna. Utenfor Njål Eide sitt «UFO-kontor» fra 1980.

Den nå avdøde arkitekten hadde leid kontorer hos et ingeniørselskap på Lysaker. Da selskapet fikk oppdrag offshore, ble Eide engasjert i dette. Det som nå omtales som UFO-en, bygget han i nærheten, for å ha sitt eget kontor til prosjektet.

Studio Batna jobber nå sammen med eiendomsselskapet som eier tomten og slektningene til Eide for å finne en ny plass for bygget. Særlig Brunborgs diplomoppgave gjorde det naturlig for arkitektene å gå inn i flytteprosjektet.

– Vi har på grunn av dette arbeidet som er lagt ned allerede en grundig forståelse av hva denne bygningen er og hva den betyr, sier Wyller.

Eide tegnet kontoret som et modulbygg. Det vil si at bygget i prinsippet kan plukkes fra hverandre og settes opp igjen et annet sted. Og akkurat dette ble nødvendig da Lysakerlokket i 1990 skulle bygges over tomten.

Innsiden av «UFO-kontoret» til Njål Eide fra 1980. Forfalt siden 2016.

– Njål Eide var den første som introduserte idéen om Lysakerlokket, noe han visste ville føre til at bygget hans måtte flytte, forteller Brunborg.

Da Lysakerlokket ble en realitet, ble bygningen i sin helhet flyttet 700 meter.

– Det stod opprinnelig bare på fire søyler på bakken og hadde ingen underetasje, sier Brunborg.

Arkitektene forteller at det må ha vært litt av et syn man så en julidag i 1990. Modulen ble løftet rett opp fra sine fire søyler og satt på en lastebil for å kjøre 700 meter.

– E18 ble stengt i fem timer på natten, forteller Brunborg.

– De måtte snu på noen veiskilt for å komme forbi, skyter Wyller inn.

På enda en leid tomt ble bygget på nytt plassert. Denne gangen med en ny underetasje som var mer stedstilpasset.

Njål Eide sitt «UFO-kontor» fra 1980. Avbildet er underetasjen som ble bygget til i 1990 da bygget flyttet 700 meter.

– Jeg ser for meg at hovedbygget trolig kunne plukkes av underetasjen igjen og flyttes videre, sier Brunborg.

Hun understreker at det også kan være fint dersom elementer fra underetasjen tas med videre. Men ettersom denne delen er mer permanent og stedstilpasset, er dette også noe mer utfordrende.

Et stykke Norgeshistorie

– At bygget blir kalt et ikon er helt på sin plass, forteller Brunborg.

Studio Batna mener det representerer en viktig del av norsk kulturarv. Kanskje har du selv sett den UFO-lignende, soppformede, futuristiske bygningen mens du har kjørt forbi Lysaker på E18.

Siden Eides bortgang i 2016 har bygget stått tomt. Her og der har noen laget fingertegninger på de nedstøvede vinduene. Inne er luften så tett at Wyller og Brunborg venter utenfor mens vi sniker oss inn for å ta bilder.

– Vi ser det som en tydelig representasjon av en arkitektur fra oljeindustrien. Og av high-tech bølgen som skjedde på 70- og 80-tallet, sier Wyller.

Innsiden av «UFO-kontoret» til Njål Eide fra 1980. Forfalt siden 2016.

Eide var ellers en viktig arkitekt innenfor skipsfartsindustrien. Wyller og Brunborg mener bygget viser norgeshistorien gjennom olje- og skipsfartsindustri. To felt som har vært viktige for Norge økonomisk, men som i dag er kontroversielle grunnet klimakrisen.

– Det er viktig å både stille seg kritisk og anerkjenne historien rundt oljeindustrien og konsekvensene av det, sier Wyller.

Arkitektvenninnene trekker dessuten frem en velkjent, eldre norsk byggeskikk: nemlig laftebygg.

– Det var jo bygg som ble bygd for at man kunne ta med seg gården og flytte til neste sted, sier Brunborg og tilføyer:

– Selv om dette er et futuristisk bygg, så spiller det videre på norske og skandinaviske tradisjoner.

Inne i Njål Eide sitt «UFO-kontor» fra 1980. Har stått tomt siden 2016.

Fortsatt usikker fremtid

Arkitektene i Studio Batna ser helst for seg at bygningen blir ivaretatt av det offentlige.

– Gjerne innenfor et kulturprogram, med tanke på den formidlingen av den arkitekturhistorie som er iboende i arkitekturen, utdyper Wyller.

– I min diplomoppgave foreslo jeg å flytte det til Folkemuseet, forteller Brunborg.

De to kan røpe at flere offentlige aktører har meldt sin interesse. Det er likevel for tidlig å si noe om hvem som har vært på banen.

– Alt er fortsatt veldig usikkert, sier Brunborg.

Innsiden av «UFO-kontoret» til Njål Eide fra 1980. Forfalt siden 2016.

UFO-bygningen til Njål Eide er per i dag ikke vernet. Wyller og Brunborg mener det er vanskelig å ta bygget inn i den verningspolitikken som finnes i dag.

– Verning innebærer som regel at bygget blir vernet der det står. Vi mener man burde utvide den politikken og åpne opp for at man kan eksperimentere mer innenfor vernepolitikken, sier Brunborg.

De påpeker at bygget ser ut til å være bygget nettopp for flytting. Kanskje kan UFO-en åpne opp en større diskusjon om hva det vil si å verne arkitektur.

– Vi ser ikke på dette som et enkelttilfelle, men en viktig sak som kan skape diskusjon, forteller Wyller.

Den tidskritiske flyttingen av UFO-bygget, var faktisk det som satte fart på opprettelsen av kontoret Studio Batna. De tre venninnene hadde allerede tenkt å starte et arkitektkontor sammen. Egentlig var planen å sparke i gang neste år.

– Litt som en konsekvens av UFO-en har vi startet et kontor allerede nå, for å redde denne bygningen, forteller Wyller.




Les mer om mer disse temaene:

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur