En tynn liten flis beregnet på barn, kan iblant fortelle mer enn en hel bokhylle. Det vet Marianne Lystrup, barnebokanmelder, forfatter og tidligere journalist. Hun var voksen da hun første gang fikk Le petit prince – Den lille prinsen i hende.
– Men den har vært med meg siden, forteller Lystrup.
Vennskap handler om å vite om hverandre når man ikke er sammen, å ha hverandre i tankene.
— Marianne Lystrup
Kunsten å leke
Boken ble skrevet av Antoine de Saint-Exupéry i 1943. Handlingen er lagt til Sahara. En flyger styrter, og må reparere flyet for å komme seg videre. Plutselig møter han en merkelig liten fyr, som forteller at han er en prins fra en fjern asteroide, B-612. Så begynner de to å snakke sammen.
Prinsen forteller at han har besøkt forskjellige kloder på sin vei, men da han kom til jorden møtte han en rev, som etter hvert skal komme til å lære ham livets dypeste hemmeligheter. Prinsen, som er litt ensom, har lyst til å leke, men reven svarer da at han ikke kan leke fordi prinsen ikke har gjort ham tam. Prinsen lurer på hvordan reven kan bli tam. Og reven svarer at det vil ta litt tid.
– Prinsen er usikker på om han har tid, men reven forklarer at prinsen må komme tilbake, og i første omgang sitte litt langt unna. Neste dag kan han sitte litt nærmere. Så begynner de på denne prosessen, og underveis sier reven at «det hadde vært fint hvis du kunne komme til samme tid hver dag». Dette synes jeg var en litt overraskende instruksjon, minnes Lystrup.
---
Religiøs klassiker
- I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale en ny eller eldre bok som har betydd mye for dem.
- I dag: Forfatter og journalist Marianne Lystrup anbefaler Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry.
---
Men reven gir også en grunn. Jo, for da kan den begynne å glede seg. «Hvis jeg vet at du kommer klokka fire, kan jeg begynne å glede meg klokka to», forteller han.
– Dette har festet seg i meg, verdien av denne regelmessighetene i sånne relasjoner, og det at man kan lære å glede seg.
– Trenger vi å høre dette i vår tid, med den litt flyktige kulturen der vi så lett svarer «kanskje»?
– Absolutt. Vi klarer jo ikke lage en avtale lenger uten at vi legger til at vi kan ringes og se det an. Det tror jeg er kjempedumt, for vennskap handler ikke bare om det man gjør sammen når man er sammen. Vennskap handler om å vite om hverandre når man ikke er sammen, å ha hverandre i tankene. Det gjør også samværet rikere, sier Lystrup.
Jeg sier ikke at man aldri skal svare, men vi må alltid huske spørsmålene.
— Marianne Lystrup
Nest etter Bibelen
Hun mener Den lille prinsen er en stor visdomsbok:
– Og det som gjør den til det, er at den er full av spørsmål, overraskende spørsmål, for prinsen kommer jo fra et annet sted. Det gjør at boka også er morsom, sier Lystrup, og berømmer Inger Hagerups norske språkdrakt.
Opprinnelig skrevet på fransk, men oversatt til over 500 ulike språk, er dette verdens nest mest oversatte bok – etter Bibelen.
Men spørsmålene gjør den også til en bok som kaster lys over det å ha en gudstro, mener Lystrup.
– Det finnes en hel del dogmer på det religiøse feltet som jeg er nokså skeptisk til. De var kanskje riktige på et tidspunkt, men etter hvert mister de sin riktighet. Jeg sier ikke at man aldri skal svare, men vi må alltid huske spørsmålene. Man blir tankefull i møte med spørsmål. De hjelper oss til å se på omgivelsene våre med åpne øyne, og justere de sannhetene vi tror vi har funnet.
Rosinen
Reven forteller også noe annet som Lystrup mener vi ikke må miste av syne.
– Selve rosinens i pølsa her, er revens hemmelighet. Jeg tror Saint-Exupéry har hentet dette fra Blaise Pascal, som levde på 1600-tallet, sier Lystrup.
Pascal sa at hjertet har sin egen forstand, som forstanden ikke forstår. Reven sier – ikke ulikt – at det vesentlige, det er usynlig for øyet. Man kan bare se riktig med hjertet.
– Det synes jeg har adresse til oss som kaller oss kristne. En del av oss er ganske glade i å tro at vi har funnet sannheten med stor S, men vi må aldri glemme å se med hjertet, og dermed se hvordan levereglene våre fungerer.
Forfatteren var selv flyger, og overlevde et kræsj i ørkenen i Libya i 1935. Året etter at boken ble gitt ut, i 1944, forsvant flyet hans i Middelhavet under et etterretnings-oppdrag.